Begravelsesbyråene er blant de første som kommer i kontakt med pårørende etter et dødsfall. Her blir ofte seremonien bestemt, og noen ønsker råd om kistebegravelse kontra kremering, sier Frid Alfsen. Hun er daglig leder i Skien begravelsesbyrå.
– Noen har gjort seg tanker om det på forhånd, mens andre ikke har hatt noe ønske. Da kan det være plasshensyn som avgjør. En urne er lettere å plassere på et familiegravsted, forteller Alfsen.
En grunn til kremasjon er altså ønsket om å ligge på familiens gravsted. Plasshensyn gjør da at kremasjon er det eneste valget. Men dersom pårørende er usikre og ber om råd er begravelsesbyråene forsiktig med å anbefale den ene formen fremfor den andre.
Les også:
(artikkelen fortsetter under bildet)
Plasshensyn kan avgjøre
– Vi gir dem de alternativene de har. Enten ett nytt gravsted med kiste, eller kremasjon og urne, da står man mer fritt til å velge siden en urne krever mindre plass.
I Skien har antall kremasjoner økt de siste årene, forteller kirkeverge Jorunn Flid.
– Tallene for 2013 er nå klare. Ser vi i forehold til 2010 er det en økning i antall kremasjoner fra 20 til 29 prosent. Hva det kommer av er ikke enkelt å si, men det begynner å bli trangt på kirkegårdene. En annen årsak er det nye krematoriet i Skien. Kapasiteten er mye større enn det gamle, forteller Flid.
Nytt krematorium i Skien
Det nye krematoriet sto ferdig til bruk i 2012 og er bygd ved siden av kapellet på Nordre Gravlund i Skien. En bisettelse med kremasjon er for noen en trinnvis sorgreaksjon, forteller Thomas Andersen. Han er krematorium – og kirkegårdsansvarlig
– Først har man den ordinære bisettelsen som forløper som en vanlig kistebegravelse. Forskjellen er at kisten blir kjørt bort istedenfor å bli senket i graven. Deretter kommer tidspunktet med selve kremasjonen. Noen møter opp for å være til stede, andre merker seg tidspunktet, men tankene blir naturlig penset inn på det som skjer.
Den tredje og siste etappen er selve urnenedsettelsen.
– Da møter de pårørende opp på kirkegården, mens vi da bærer urnen ut og overleverer den til dem. Det er gjerne de pårørende som setter den ned, mens vi kaster jord over, før vi trekker oss stille tilbake. Da har gjerne familien ett siste farvel med avdøde. Den seremonien foregår gjerne på en stille, men verdig måte, avslutter Andersen.
Økningen i tallet på kremasjoner i Skien en bekreftelse på det som skjer over hele landet. I de store byene er tallet enda høyere. I Oslo, Bergen og Trondheim er andelen mellom 80 og 85 prosent.