Fra 1. juli er det mulig å avgi tidligstemme i alle landets kommuner, og fra utlandet. Den tidlige forhåndsstemmingen gjelder frem til forhåndsstemmingen som starter 12. august.
Tidlig stemmegivning er primært et tilbud for dem som ikke har mulighet til å stemme på selve valget eller under den ordinære forhåndsstemmegivningsperioden, sier Bård Solvik i valgdirektoratet.
– Da forhåndsstemmegivning ble innført oppdaget man at det fortsatt var en del grupper som ikke fikk stemt innenfor denne perioden, for eksempel sjømenn.
Nye partier kan gi høy deltakelse
– Det som tyder på at det blir et bra valg i oppslutning er at det er en del saker som engasjerer folk, sier Johannes Begh som er valgforsker ved instituttet for samfunnsforskning.
Johannes Bergh forsker på valg i Norge.
Foto: Institutt for samfunnsforskningHan mener at bompenger og kommunesamenslåing kan være slike saker. Berg sier at han er spent frem mot valget med tanke på nye partier som er opptatt av disse temaene.
– Et valg som engasjerer er også et valg som er også et valg som får høy deltaking, sier Bergh.
Dette må du huske på hvis du skal tidlig forhåndsstemme
Det er ikke så mye folk må tenke på i tidligstemmeperioden, da man går og stemmer på vanlig måte, sier Bård Solvik. Det er imidlertid to elementer som avviker fra ordinær forhåndsstemmegivning forteller Solvik:
1. Stemmeseddelen som benyttes er en avkryssingsseddel med alle registrerte partinavn. Denne benyttes i hele landet. Når kommunen mottar partisedler med kandidatnavn, vil de bytte til disse.
2. Stemmegivningen tas imot i konvolutt. Ved ordinær forhåndsstemmegivning og på valgdagen slippes stemmeseddelen rett i urnen. I tidligstemmeperioden tas derimot stemmegivningen imot i konvolutt. Dette har ingen praktisk betydning for velgerne, men kan oppleves som annerledes fra forhåndsstemmegivning og valgting.
