Velfriserte og kortklipte veikanter anses som trafikksikkert og pent – for noen. Men for botanikere som søker etter tradisjonelle og gamle norske planter, så er kortklipte veigrøfter nærmest som en massakre av plantelivet.
– Plantene må få blomstre og sette frø. Det er denne kunnskapen folk kunne før oss i Norge. De hadde sein slått og fikk tørrstoff i løa som vinterfôr til husdyra. Plantene tørka på bakken og frøene ble liggende igjen i jorda. Dette sikret frøbanken, sier botaniker i Bø, Odd Vevle.
Odd Vevle har forkjærlighet for tradisjonelle og gamle norske blomster og planter, som for eksempel prestekragen.
Foto: Bo Lilledal Andersen / NRKFargesprakende bilder
Når du kjører på ferietur rundt i Norge, skal du kikke på vegkantene du passerer. Mange steder er de som vakre fargesprakende bilder med blomster i alle farger.
– Slike vegkanter er den siste resten av tidligere tiders slåttemark. Det er en artsrik naturtype som er et paradis for botanikere, turgåere og ikke minst alle slags summende insekter, sier Vevle.
Han mener at vi har en forpliktelse om å ivareta dette for framtida. Plantene som vokser i grøftekantene er hardføre. De har overlevd ljåslått, beiting og annen påvirkning gjennom tusener av år.
– Blomsterengene er en kulturarv og en skatt som vi må ta vare på, sier den ivrige botanikeren.
Se opplevelsesreportasje her:
Sommerkampanje for å redde insekter
De artsrike veikantene er utsatt for mer enn trusselen fra tidlig klipping. Også fremmede arter som lupiner og andre innførte vekster bidrar til å endre det tradisjonelle naturmangfoldet.
Miljødirektoratet og Det norske hageselskap gjennomfører i sommer kampanjen «Summende hager» for få folk med på dugnad for å redde humler og bier.
Bakgrunnen er alvorlig: Pollinerende insekter er i tilbakegang over hele verden. Noe som truer livet på jorda.
Her er blomsterprakten i veikantene med på å gi et bidrag og støtte for humlene og biene.
