– Jeg skalv og skalv på talerstolen

– Huset her er spesielt, miljøet her er annerledes og det er mange ting man ikke kan forberede seg på før man er her. Det går i ett altså, så det er bratt læringskurve og alt gjøres for første gang.

Ordene tilhører stortingsdebutant fra Telemark, Christian Tynning Bjørnø (Ap). Det er en vanlig, travel dag i Norges kanskje mest ærefylte bygg, Stortinget. Christian er iført nypresset dress og slips, og han viser gladelig vei til kontoret sitt.

Her har stortingsdebutanten holdt til i snart et år. Han er av de mange som har fått kjenne på det store spranget fra lokalpolitikken til det ærverdige hus.

Les også:

• De unge på Stortinget
• – Større enn første skoledag
• - Jobbar knallhardt kvar dag

Skalv på talerstolen

Den store ilddåpen for alle nykomlinger på Løvebakken, er første gangen man skal opp på den berømte talerstolen. Og det var ikke uten sommerfugler i magen og en hel del ærefrykt at Christian Tynning Bjørnø ventet på tur.

– Talerlisten minket og minket, mitt navn kom nærmere og nærmere. Det var litt som da jeg ventet i fransktimen på skolen, da man prøvde å telle seg frem til hvilket avsnitt man måtte lese høyt, og leste det gang på gang. Så da var jeg nervøs. Men det var veldig gøy, og etterpå ble det enda morsommere og jeg gledet meg til neste gang.

Tynning Bjørnø har politikerblod i årene, hans bestefar Torstein Tynning var nemlig også stortingsrepresentant, men for Høyre. Og Christian kjenner stadig på den spesielle følelsen av å vandre i bestefarens fotspor.

– Det er ekstra spesielt hver gang jeg går fra kontoret mitt og rett borti gangen til kopimaskinen, for der henger det et bilde av ham. Så noen ganger skuler jeg bort der og smiler. Dessuten er det noen her på huset som husker ham og nevner det, så det er veldig hyggelig.

• Les også: Blir familiens nye politikerstolthet

– Lov å være ny

Utålmodighet fra publikum og presse er noe alle politikere må slite med, og mange mener at Tynning Bjørnø han har vært for anonym det første knappe året. Det mener han selv har naturlige årsaker:

– For det første så tenker jeg at det må være lov å være ny, og lov å finne seg til rette i systemet her. Jeg har vært litt opptatt av det, at jeg ikke bare skal utbasunere det ene eller det andre. Jeg vil vite hva jeg snakker om, være komfortabel med fagområdet før man smeller til i den ene eller andre retningen.

I tillegg har vi ikke hatt så mange saker i Utdanningskomiteen, som jeg tilhører. Men nå kommer de, så nå blir det forhåpentligvis mye mer politisk action fremover.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Råd fra sjef Giske

Tynning Bjørnøs sjef i det daglige, Arbeiderpartiets leder i utdanningskomiteen, Trond Giske, vet godt hvilken prosess han nå går gjennom, Giske har jo selv vært ung, beskjeden nykommer.

– Dette har vi alle vært gjennom. Jeg var selv på Christians alder da jeg kom inn første gangen. Og det er veldig mye å sette seg inn i, av arbeidsformer, debattformer, lage innstillinger, departement, regjering. Det er veldig mye å ta inn, men Christian har klart den overgangen glimrende, som alle andre.

Og Giske gir gladelig noen råd til debutanten, som skal forsøke å markere seg, i kamp mot andre ruvende politikerskikkelser som mediene elsker å lytte til.

– Det er klart at mediene ofte henvender seg til de kjente navnene, de som har vært i politikken en stund, så sånn sett kan det være en ulempe å være helt ny. Men da er det bar på kaste seg frempå, komme med god politikk, det hjelper alltid. Da når du også gjennom lydmuren i mediene, og etter hvert opparbeider man seg en posisjon.

Les også:

• – Slitsomt å være på 3. plass
• Det store telemarksdramaet – Bjørnø leder

Ikke for pyser

Men selv om Tynning Bjørnø er ny, har han allerede lært mye. Ikke minst at et liv på Stortinget ikke er for pyser, eller for dem som ikke tåler litt motvind.

– Det viktigste jeg har lært, tror jeg er at er at det kan blåse litt her og være litt kaotisk. Og man kan føle seg hjelpeløs når det stormer som verst. Men da gjelder det å sette seg ned, se på ting punkt for punkt, så kommer man seg gjennom det, selv om det blåser litt på toppen.