Vigdis og Snorre vandret milevis i skogen og på fjellet uansett vær og årstid. Der tilbrakte de mesteparten av fritida. En sein kveld i januar 2014 ble livet totalt forandret for de to.
Knust og lagt i koma
Vigdis ble påkjørt av en personbil, kastet to meter opp i lufta, stanget hodet inn i frontruta på bilen og havnet flere meter unna på asfalten. Hun ble raskt fraktet til Oslo universitetssykehus Ullevål og lagt i koma.
Hun hadde brudd i skallen med innvendige blødninger, en knust ankel, brudd i halve ansiktet, kragebeinet, et bein i leggen og bekkenet.
Etter to dager ble hun vekket fra den bevisstløse tilstanden.
Ved sengen hennes satt Snorre. De tok hverandre i hendene. Snorre klemte henne hardt i hånden. Hun klemte tilbake, et tegn på at hun så ektemannen.
– Det var et utrolig øyeblikk. Jeg husker ingenting fra ulykken, men møtet med Snorre står helt klart for meg, sier Vigdis.
Inspirert av haltende forbipasserende
Da de senere satt og så ned på menneskene som passerte på gata ved sykehuset, fikk Vigdis øye på en person som haltet og hadde vanskelig for å bevege seg.
– Tenk om jeg en dag kan gå like bra som han, sa hun til Snorre.
Før ulykken var hun kjent som «fjellgeita». Veien tilbake til et tilnærmet normalt liv har vært steintøff. Tilbake fra sykehuset måtte hun begynne fra null.
Først fikk hun rullestol og Snorre trillet henne rundt. Det neste hun gjorde var å forsøke å gå med krykker og gåstol. Etter hvert kjøpte hun romaskin, ergometersykkel, vekter og balansepute. To timer trente hun hver dag.
Snorre var imponert over innsatsen. Vigdis mener at mye av årsaken til framgangen er støtten fra Snorre.
– Jeg er sta og når jeg har satt meg et mål fullfører jeg det, sier hun.
Hittil i år har Vigdis gått 18 toppturer.
Foto: Thor Øistein Eriksen / NRKVille ut på tur med Snorre igjen
Drømmen var å bli så frisk at hun kunne ta opp igjen de mange turene i naturen som hun og Snorre hadde gått tidligere.
– Jeg husker godt at jeg forsøkte å komme opp på Piggen, en topp i Grenland. Jeg forsøkte tre ganger, og den tredje gangen klarte jeg det. Men det var et forferdelig slit.
Hun synes det har gått overaskende bra med opptreningen. Hun mener selv at hun har vært flink og sier at hun er glad for at hun bor i Norge.
– Norsk helsevesen har fungert, sier hun.
