– Vold i hjemmet er tabubelagt

– Når du får høre at du er udugelig lenge nok, tror du til slutt på det, sier nestleder i Høyre i Telemark Emilie Schäffer.

Hun var tidligere i et ekteskap hvor hun ble utsatt for vold, og mener familievold fortsatt er tabubelagt. Hun anmeldte eksmannen sin til politiet, og han forlot landet, men Schäffer er redd for at flere kvinner enn vi vet om er i den situasjonen hun har vært i.

– Derfor må vi tørre å snakke om dette, for å få belyst problemene med familievold.

• Les også: – Vold skjer overalt
• Prest pågrepet for vold i nære relasjoner
• Voldsofre forteller sine historier - Klipp - NRK.no

Stort samfunnsproblem

Schäffer får støtte av leder av Høyres kvinneforum i Telemark og varaordfører i Bamble, Unni Brekka Kiøsterud. På landsbasis regner myndighetene med at 150 000 mennesker opplever å bli slått, truet og/eller trakassert av sine nærmeste.

– Dette er et stort samfunnsproblem som ties i hjel i altfor stor grad, sier Kiøsterud.

Hun peker på at det ofte er sårbare mennesker, kvinner og barn som blir berørt.

– Det har en enorm kostnad for hver enkelt familie, hvert enkelt barn som opplever dette her. Det koster også samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner i året, sier Kiøsterud.

Flest utenlandske kvinner

Svein Gjerseth er leder av krisesenteret i Telemark. Han forteller at i fjor var det nesten dobbelt så mange kvinner med utenlandsk opprinnelse som bodde på krisesenteret, sammenliknet med norske kvinner.

Han er opptatt av å snakke med mennene i til kvinnene som oppsøker krisesenteret. Disse mennene har ofte barn sammen med kvinnene, og Gjerseth mener det er viktig å snakke med begge parter for å stake ut veien videre. Spesielt viktig er det å snakke med utenlandske menn.

– Utenlandske menn har et annet syn på hvordan veien videre skal være, og hvordan barna skal ivaretas når kvinnene oppsøker oss.

50 millioner til forskning

Myndighetene har satt av 50 millioner kroner til forskning. Det innebærer blant annet at alle gravide blir spurt om vold i hjemmet, og at myndighetene skal skaffe seg mer kunnskap. Det blir også iverksatt en handlingsplan som blir gjeldende fra 2014–2017. Denne handlingsplanen er viktig, tror Unni Brekka Kiøsterud. Hun er lærer og har blant annet drevet voksenopplæring av innvandrerkvinner som opplever vold i hjemmet.

– Jeg har spurt mange av de utenlandske kvinnene om hvorfor de blir værende i et forhold med en voldelig mann. De svarer at de ikke vet hvordan de skal komme seg ut, de har ikke et nettverk rundt seg, sier Kiøsterud.

Hun mener også det er viktig at folk står fram, og at enkeltmennesker tør fortelle sine historier.

– Vi trenger åpenhet rundt dette for å få handlingsplanen til å fungere. Den må være aktiv og dynamisk, en handlingsplan som blir liggende i en skuff fungerer ikke, avslutter Kiøsterud.