Hopp til innhold

– Trodde mamma var et monster

Mange barn av rusmisbrukere sliter med traumer fra oppveksten. Nå kan de miste retten til å få hjelp.

Per Halvorsen

– Mamma var borte og jeg var trist, sier Per Halvorsen om bildet av seg selv som 10-åring.

Foto: Privat

– Jeg var helt sikker på at min mor var det ondeste og mest motbydelige menneske som noen gang hadde levd, som kunne klare å oppføre seg sånn.

Per Halvorsen (44), forteller om oppveksten med en mor som drakk.

Hør Per Halvorsen fortelle:

Det er nå ti år siden han fikk behandling for traumene han fikk under oppveksten. Egentlig klarte han seg fint som voksen. Helt til han selv fikk barn.

Da jeg kjente kjærligheten for barnet mitt, følelsen av å ville gjøre alt for det, skjønte jeg ikke hvordan moren min kunne gjøre det hun gjorde mot oss. Hvordan hun kunne sette en flaske brennevin eller en kasse øl høyere enn meg og søsknene mine

Per Halvorsen, barn av rusmisbruker

Slettes med et pennestrøk

Behandlingen Per Halvorsen fikk gjennom 13 uker på rusklinikk har hjulpet ham i å komme videre i livet. Denne rettigheten står nå i fare for å forsvinne.

Ifølge fagsjef Guro Brekke ved Borgestadklinikken Blå Kors mister pårørende til rusmisbrukere retten til å få spesialisthjelp, dersom den nye veilederen fra Helsedirektoratet blir vedtatt.

– Pårørendes rett til hjelp i spesialisthelsetjenestens rustilbud er foreslått fjernet med et pennestrøk, sier Brekke.

Per Halvorsen

44 år gamle Per Halvorsen har lagt barndommen med en rusa mor bak seg.

Foto: Privat

Brekke forklarer at prioriteringsveilederne gir anbefalinger om hvem som har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

– Når denne gruppen ikke lenger nevnes, betyr det at de ikke lenger er en pasientgruppe hos oss, slik de er i dag, sier Brekke.

– Pårørende blir ivaretatt

Avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet, Gitte Huus, sier at selv om pårørende er tatt ut som en egen kategori i prioriteringsveilederen, skal de fortsatt ha behandling av spesialisthelsetjenesten dersom de har behov for det.

Gitte Huus

Avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet, Gitte Huus, sier pårørende fortsatt skal bli ivaretatt.

Foto: Helsedirektoratet

– Men det blir i kraft av sin tilstand og sitt behov. Å være pårørende er ingen diagnose i seg selv. Det er også viktig å påpeke at pårørende i tillegg har mange lovfestede rettigheter til informasjon og medvirkning, sier Huus.

Hun sier arbeidsgruppen som har jobbet med den nye prioriteringsveilederen har drøftet hensynet til pårørende nøye, og tar dette på høyeste alvor.

– Det jobbes også med en egen veileder for pårørende, og hvordan deres behov kan ivaretas best mulig. Det er som regel mange pårørende rundt hver enkelt person, og det er viktig at alle får riktig hjelp og støtte.

Huus sier videre at alle høringsuttalelser blir gått gjennom, og behandlet grundig. Høringsfristen er satt til 31. mai, og den nye prioriteringsveilederen skal være klar til høsten.

Hentet som 3-åring

Det tidligste minne Per Halvorsen har fra barndommen går tilbake til 3-års alderen. Han ble hentet hjemme hos moren sin av bestemoren og en tante. På veien stoppet de ved en matbutikk fordi de visste at han var sulten. 3-åringen spiste bananen med skallet på.

Hjemme hos bestemor skulle tante skifte bleia mi. Hun begynte å grine og sa til bestemor at hun ikke klarte å gjøre det. Avføringen var størknet inn, bleia hadde vært der lenge og hele rumpa mi var et eneste stort sår.

Per Halvorsen, barn av rusmisbruker

Han var 34 år da han kom til behandling på Borgestadklinikken. På klinikken gikk han egenterapi, samt gruppeterapi med andre som hadde samme opplevelse som han. I tillegg traff han folk på morens alder, som hadde levd et liv med rus, slik hun hadde.

– Det å møte disse, som hadde en parallell historie til meg og moren min, betydde mye for meg. Jeg forsto mer hvorfor moren min hadde gjort som hun hadde gjort. Men først etter hennes død, forsto jeg at hun ikke var et monster, men at hun var fryktelig syk, sier Halvorsen.

De 13 ukene var de verste i mitt liv, men det var en god investering fordi jeg nå har lagt moren min bak meg. Jeg tror ikke 100 psykologer kunne gjort det vi fikk til i gruppa mi i de 13 ukene jeg var innlagt.

Per Halvorsen, barn av rusmisbruker

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark