– Steinalder-bamblingen var raus

Fem boplasser fra den første bosettingsfasen etter isens tilbaketrekning blir nå undersøkt. Historien til de første bamblingene blir godt dokumentert når arkeologene setter spaden i jorda.

• Les også: Vet mer om steinalderens teknologi

Skarpe etter 11.000 år

I små plastposer ligger de første funnene. Skarpe biter av flint blir gravd fram. Det samme blir rester av pilspisser, skraperedskap og knivblader.

– De er veldig skarpe. De har ligget i jorda i 11.000 år, og du kan fremdeles skjære deg, sier utgravingsleder Lucia Uchermann Koxvold.

Under torva ligger det spor etter de første bamblingene. Koxvold syntes det spesielt i 2015 å få være den første som rører ved en ting siden steinalderen:

– Det er veldig spesielt. Det er en liten ting man kanskje glemmer i hverdagen som arkeolog, og jeg tror at mange andre også sikkert hadde satt pris på å få ta på noe for første gang på så lenge.

Kystlandskap i skogen

Prosjektleder fra Kulturhistorisk museum, Steinar Solheim, forteller med kart hvor vi er.

– Nå er vi så langt inne i skauen som man kommer.

– Vi er på en gård som heter Tinderholt. Og vi er egentlig ikke mer enn et par kilometer nord for dagens E18.

Han forteller hvordan landskapet vi står i var preget av mye høyere vannstand. Et havnivå som var 100 meter høyere i steinalderen gjorde at skogene i Bamble var preget av småøyer og kystlandskap.

– Disse kartene viser landskapet slik at det var omtrent år 9000 f.Kr., da disse boplassene var i bruk. I dag er dette langt inne i skogen i Bamble, men som vi kan se så er det dette forhistoriske øyer i et utpreget skjærgårdslandskap.

Vil fortelle

Dette er tredje og siste året med utgravinger før nye E18 skal bygges. Arkeologiprosjektet koster mellom 40 og 45 millioner kroner, og det har blitt kritisert.

– Vi må møte den kritikken ved å formidle det vi faktisk holder på med. Vi kan ikke gå inn i en diskusjon om kroner og øre, men være flinke til å skape god arkeologi og være flinke til å formidle det til grunneiere, politikere og til folket i Bamble. Det er jo også derfor vi er her – for å fortelle historien, sier Solheim.

I solde-kara dukker det stadig opp tegn til at dette området har vært i bruk av mennesker langt tilbake i tid. Solheim håper at kritikerne vil ta seg en tur på besøk for å få historien fortalt.

Disse eldste bosettingene er en viktig del av verdensarven, sier han.

– Det vi gjør her er først og fremst å dokumentere Bambles kulturarv, nasjonale historier. Det spesielle med oslofjordområdet og den kystbosettingen som vi ser her, som er så gammel, er at den er av internasjonal verdi. Det er en del av verdensarven, rett og slett.

Ingen gjerrigknarker

Lokale kjenner lurer kanskje på om arkeologene finner ut noe om bamblingen. Det går rykter om at de er gjerrige, men kan arkeologene grave frem beviser på at det er sant?

– Jeg har en annen oppfatning av bamblingene. Jeg ser på dem som veldig rause, egentlig. Det er en overflod av boplasser her, så det har vært et attraktivt område så langt tilbake i tid. Og sporene vi finner på boplassene viser at de har hatt det veldig godt der. De har ikke vært gniene på noen måter, sier Solheim.