NRK Meny
Normal

– Asylbarna har ingen grunn til å juble

Asylbarna som sitter rundt omkring i Norge og venter på en avgjørelse, har liten grunn til å juble. Det mener jusprofessor. – Dommen i Nathan-saken vil få lite å si i tilsvarende saker, sier han.

Nathan Eshete sammen med faren Asfaw Esethe og advokat Arild Humlen (t.h)

Nathan Eshete i retten sammen med faren Asfaw Eshete og advokat Arild Humlen. Tirsdag vant Nathan mot Utlendingsnemnda i Oslo tingrett, og får nå bli i Norge inntil videre.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

På Rjukan sitter ni år gamle Mahdi Shabazi og hans familie og venter på resultatet av et omgjøringsvedtak. Mahdi har, som mange hundre andre asylbarn, fått avslag på opphold i Norge.

I går vant Nathan Eshete og hans familie mot Utlendingsnemnda i Oslo tingrett, og får nå bli i Norge inntil videre. Men jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen tror ikke Mahdi og de andre asylbarna har grunn til å juble av den grunn.

– Dommen i Nathan-saken er veldig konkret, og bygger på det vedtaket som ble truffet akkurat i hans sak. I tillegg er dette en dom fra tingretten som ikke kan sammenlignes med dommen fra Høyesterett, sier Marthinussen.

– Klassisk slurv

Hans Fredrik Marthinussen

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen tror ikke Mahdi Shabazi og de andre asylbarna har grunn til å juble etter dommen i Nathansaken.

Han tror dermed at Nathan-dommen vil få lite å si i tilsvarende saker.

– Slaget om asylbarnpolitikken sto i Høyesterett før jul. Der tapte asylbarna. I Nathan-saken er poenget til Oslo tingrett at man har gjort en saksbehandlingsfeil og det fremgår for dårlig av vedtaket hvordan man har vurdert barnets beste. Klassisk slurv i forvaltningen, sier jusprofessoren.

– Men kan ikke dette også gjelde for noen av de andre asylbarna?

– Jo, det kan også være slurv i andre vedtak, og hvis Utlendingsnemnda gjennomgående har vurdert «barnets beste-hensynet» knapt, så kan dette også gjelde i andre saker.

– Ingen betydelig overføringsverdi

Marthinussen forklarer at forvaltningen skal gi en begrunnelse som domstolene kan etterprøve, slik at de kan sjekke om jussen er forstått på riktig måte.

– Og hvis man i én sak har bommet, så er det godt tenkelig at man også har gjort det i andre saker. Så sånn sett så finnes det kanskje et håp, også for andre barn. Men det skal sies at dette er en dom fra Oslo tingrett, og at den for oss jurister ikke veier så tungt. I seg selv har den ingen betydelig overføringsverdi, sier han.

– Shabazi-saken har egen styrke

Arild Humlen

Arild Humlen, som er advokat for Nathan Eshete, er også advokat for Mahdi Shabazi på Rjukan.

Foto: Anders Brekke / NRK

Arild Humlen, som er advokat for Nathan Eshete, er også advokat for Mahdi Shabazi på Rjukan. Familien håper på et svar på en omgjøringsbegjæring fra UNE om ikke altfor lenge. Advokaten vet ikke hva Nathan-dommen kan bety for Rjukan-familien, men sier at han tror de vil kunne få en omgjøring basert på egen styrke.

– Det er en omgjøringsbegjæring med tunge momenter som skal vurderes i denne saken, og jeg tror det først og fremst er der denne saken kan få en endret avgjørelse, sier Humlen.

Han ser likevel ikke bort ifra at Nathan-dommen kan få en viss betydning for asylbarn i Norge.

– Selv om Nathan-saken er av veldig konkret natur, så er saken en symbolsak i enda sterkere utstrekning enn Shabazi-familiens sak. At den sånn sett kan ha en viss betydning for andre saker, det tror jeg nok, sier advokaten.

– Hva er forskjellen på saken til Mahdi og Nathan? Hvorfor får den ene avslag, og den andre ikke?

– Alle saker er svært forskjellige, og det er alltid elementer i de forskjellige sakene som slår forskjellig ut.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mahdi Shabazi

Mahdi Shabazi og hans familie på Rjukan har fått avslag på opphold i Norge.

Foto: Knut Skyllingstad / NRK

– Trenger faste regler og felles praksis

Humlen sier Nathan-saken har vunnet frem på grunn av svakheter i vedtaket fra UNE.

– Det forteller to ting. For det første så forteller det at Utlendingsnemnda må nedlegge større arbeid og interesse i barnefaglig kompetanse enn hva de tidligere har gjort. Det andre er at når man finner svakheter i denne saken, så kan dette også være tilfelle i en lang rekke andre saker også, sier han.

Han mener dermed at det er et stort behov for at politikerne kommer på banen.

– Det må ryddes opp. Vi ser nå at asylbarnsakene går i alle retninger uten man har et harmonisert og uniformt regelverk for hvordan man skal håndtere dem. Vi trenger mer enn en stortingsmelding; vi trenger faste regler og en felles praksis, sier han.

UNE anker ikke

Når det gjelder Nathan-saken vil ikke UNE, etter det NRK kjenner til, anke dommen fra Oslo tingrett i går.

Seniorrådgiver Don Radoli i Utlendingsnemnda (UNE) kan foreløpig ikke kommentere noe rundt denne saken.

– Kan du si noe om hva denne dommen eventuelt kan føre til?

– Nei, ikke på dette tidspunktet.