På 1960-tallet var den gule røyken fra Hydros anlegg på Herøya ensbetydende med penger. Sakte, men sikkert ble folk likevel bevisst på at penger ikke er alt. Utover på 80-tallet ble man klar over at jord, luft og vann var forurenset av dioksiner, tungmetaller og klor.
Miljø kom på dagsorden og det ble ryddet opp i stor stil. Men fremdeles er det forurensing i Grenland og Herøya har et rykte som er vanskelig å bli kvitt.
Yara er verdens største gjødselprodusent og er blant de bedriftene på Herøya som har redusert utslippene kraftig de senere år. Derfor liker ikke HMS-sjef Knut Rutlin at Yara blir kalt en klimaversting
– Ingen liker å bli kalt det, særlig siden det er urettferdig. Vi har redusert utslipp av klimagasser i stor stil de seinere år, forteller Rutlin.
Les også:
Halvert utslippene
Det tok for alvor av i 2009. Dal slapp konsernet ut nesten 1,2 millioner tonn klimagasser. Men takket være teknologi utviklet av Yara selv, har de klart å endre det.
– Vi har redusert utslippene av klimagasser med 1 million tonn årlig fra 2009 til i dag, forteller en stolt HMS-sjef Knut Rutlin i Yara. Med teknologi som vi har utviklet her i Porsgrunn.
– Vi har klart å redusere utslippene av såkalte lystgasser med 50 prosent siden 2009. Det har vi greid ved hjelp av katalysatorer som vi selv har utviklet. Derfor er ingen i Yara glad i å bli kalt klimaversting, sier Rutlin.
I 2013 slapp Yara ut i underkant av 900 000 tonn klimagasser. Uten katalysatorer ville altså tallet vært på 1,8 mill. tonn. Miljøbevegelsen Zero er fornøyd, forteller teknologiansvarlig Marius Gjerset.
– Yara har gått foran med å utvikle sin egen teknologi med disse katalysatorene, så det er klart vi har lagt merke til det, sier han.
- Les også:
Nye reduksjoner
Men Yara hevder at det skal være mulig å redusere utslippene ytterligere. For en uke siden kom nyheten om at de investerer 2,25 mrd. i ny fabrikk og oppgradering av den gamle gjødselfabrikken på Herøya. Knut Rutlin mener det er en ypperlig anledning til å få ned utslippene med enda noen prosent.
– Den teknologiske utviklingen har vært stor siden den forrige fabrikken ble bygd. Dessuten får vi fordelen med å integrere renseteknologien når vi bygger nytt. I den gamle fabrikken bygde vi rensesystemene utenpå eksisterende løsninger. Totalt mener vi derfor utslippene blir redusert med 17 prosent.
Når den nye salpetersyrefabrikken står ferdig om tre år, vil utslippene av klimagasser reduseres med 17 prosent, hevder Yara.
Foto: Roald Marker / NRK– Yara tar faktisk et steg videre, roser Gjerset i Zero. Men det er fremdeles mye å hente ved å redusere utslippene fra ammoniakkproduksjonen. Det dreier seg tross alt om et av Norges største punktutslipp, sier han.
HMS-sjef Knut Rutlin er ikke uenig i det. Men legger til at problemet med lagring og transport av Co2 foreløpig ikke er løst.
– Vi klarer å skille ut Co2 under produksjonen av kunstgjødsel, men selv om Yara er en av de største gjødselprodusentene i verden, blir vi for små til å løse slike problemer alene.
At Yara har redusert utslippene med 50 prosent gjør at Marius Gjerstad i Zero er fornøyd. Men han håper på ytterlige reduksjoner i klimagassutslippene.
Foto: Miljøbevegelsen Zero- Les også:
Trenger hjelp
Rutlin vil ha myndighetene på banen. Han ser for seg at transport og deponering av Co2 i gamle borehull i Nordsjøen må løses på nasjonalt og internasjonalt nivå. Marius Gjerset forteller at Zero lenge har jobbet for en slik løsning.
–Vi har presset på i mange år. Grenland har jo også Norcem hvor utslippene av Co2 er høye, derfor er det lenge siden første gang vi var på Stortinget for å presse politikere til å finne løsninger på transport og lagring av Co2, forteller han.
Yaras totale utslipp av Co2 er på i underkant av 900 000 tonn. Det utgjør 1,6 prosent av Norges samlede utslipp i 2013.
