NRK Meny

– Her er månelandingen din, Jens!

I en industrihall i Porsgrunn er det utviklet et anlegg som klarer å fange opptil 92 prosent av CO2-gassen fra gasskraftverk. Dermed kan statsministerens nyttårsdrøm nærme seg en realitet.

Tor Erling Jørgensen, Birger Langseth og Tord Hansen

Tore-Erling Jørgensen, Birger Langseth og Tord Hansen ved BIS Production Partner og Silicatech er stolt av hva de har fått til på Herøya.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Mange husker statsminister Jens Stoltenberg sitt løfte om at Norge skal være et pionerland innen rensing av CO2 på gasskraftverket på Mongstad.

– Dette er vår månelanding, sa Stoltenberg i Nyttårstalen i 2007.

Renseanlegg på Herøya

De ansatte på Herøya tester i disse dager ut det som kan bli fremtidens renseløsning av gasskraftverk.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Han slo videre fast at målet var at rensingen skulle være i gang i løpet av syv år. I ettertid har det imidlertid vært vanskeligere å få i orden enn han trodde. Men nå kan statsministeren få hjelp fra tidligere Hydro ansatte på Herøya i Porsgrunn.

Ansatte i BIS Production Partner og Silicatech har nå klart å rense opptil 92 prosent av CO2-gassen i et nytt anlegg de har utviklet.

– Dette er ikke anlegget som Stoltenberg snakket om, men vi kan gjøre det med både lavere investeringer og driftskostnader enn det Stoltenberg har snakket om, sier Birger Langseth i BIS Production Partner.

Reodorfelgenapparat

Renseanlegget som står inne i en garasjehall på Hydros tomt på Herøya i Porsgrunn består av flere beholdere, rør og væske. Det er laget av selskapene BIS Production Partner og Silicatech, og de har fått 400.000 kroner av det statlige Gassnova for å bygge modellen.

Langseth forteller at en slik modell vanligvis koster opp til 25 millioner kroner å lage. Men oppfinnerne har blant annet brukt gamle slanger og rørrester som de har funnet i containere rundt på Hydros gamle tomt.

– Stoltenberg ville nok beskrevet det som et reodorfelgenanlegg på et tidlig stadium. Dersom vi lykkes ville han kanskje sagt til oss at vi har gode sjanser til en god månelanding, sier Langseth.

Ammoniakkstank

Det stinker også ammoniakk inne i garasjen fordi ammoniakk er den essensielle ingrediensen i renseprosessen.

– Ammoniakk har en voldsom absorberingsevne for C02. Dette er fordi man får dannet noe som heter karbonater. Amoniumkarbonater er produktet av CO2-fangsten på grunn av den gode evnen ammoniakk har til å danne amoniumkarbonater selv ved svært lave konsentrasjoner, forteller prosjektansvarlig Tord Hansen i Silicatech.

Han sier videre at ammoniakk også brukes i et anlegg som bygges på Mongstad, men mener at man der bruker en amerikansk teknologi som passer bedre for rensing av utslipp fra kullkraftverk enn gasskraftverk.

Mongstad

Her ved testanlegget på Mongstad skal ulike teknologier prøves ut i 2012.

Foto: Kyllingmark, Chris / SCANPIX

Regner med investorer

For å få teknologien ut må det bygges et pilotanlegg i full skala som er integrert i et gasskraftanlegg. Dette mener Langseth at vil koste fra 100–200 millioner kroner. Han regner med at det vil være interesse for metoden de har funnet og tester i Porsgrunn nå.

Derfor mener han det vil være mulig å få investorer som ønsker å bygge et fullskalaanlegg.

– Vi antar at det vil være industriell interesse for å rense CO2, da også innenfor et akseptabelt kostnadsnivå.

– Kommer dere til å spørre statsministeren om penger til å ta prosjektet videre?

– Vi får allerede dette fra Gassnova. Så staten vil jo etter all sannsynlighet, dersom de finner det interessant, også bli med på den videre utviklingen, sier Langseth.