NRK Meny
Normal

Bekymret for lærlingers lese- og skriveferdigheter

– Det verste eksempelet vi har sett, var en lærling som ikke kunne lese i det hele tatt. Det sier May-Lill Asprusten i Opplæringskontoret for offentlig sektor i Telemark.

Kesia Aadland.

Kesia Aadland skal ut i lære neste år. Hun skulle ønske hun fikk litt mer hjelp med lese- og skrivevanskene sine i skolen.

Foto: Martine Furulund / NRK

Allikevel hadde lærlingen bestått i alle fag gjennom grunnskolen og to år i videregående skole.

May-Lill Asprusten.

May-Lill Asprusten mener det er behov for forandring i norsk skole.

Foto: Martine Furulund / NRK

– Dette er faktisk farlig. Med så dårlige leseferdigheter kan du ikke engang klare å lese et oppslag på veggen, for eksempel en branninstruks, sier May-Lill Asprusten.

Høye mørketall

Opplæringskontoret har kartlagt to årskull på om lag 140 lærlinger, og fant da ut at 20 personer i hvert kull hadde lese- og skriveproblemer som ikke var kjent på forhånd.

– Dette kommer da i tillegg til de vi fra før av vet at har vanskeligheter med å lese og skrive, sier Asprusten.

Opplæringskontoret har i dag rundt 290 lærekontrakter, og av disse er cirka 220 i barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget.

Mener de fleste fanges opp i grunnskolen

Ann Kristin Førstøyl er studieleder på Skogmo Videregående skole i Skien, hvor de har flere yrkesrettede utdanninger. For å bli lærling må man gjennom to år i videregående opplæring, og bestå i alle fag.

Ann Kristin Førstøyl.

Studieleder på Skogmo Videregående skole, Ann Kristin Førstøyl, tror at å yrkesrette teorifagene kan øke motivasjonen hos elevene.

Foto: Martine Furulund / NRK

– Elevene på yrkesrettede utdanninger er ofte ikke så teoristerke. Det er veldig mange av våre elever som får karakter to i norsk, men de har så sterk måloppnåelse at de består, sier hun.

Hun mener at de fleste elever med lese- og skrivevansker blir fanget opp i skolesystemet.

– Det er veldig sjelden elever ikke blir fanget opp allerede i grunnskolen, og når de starter hos oss har vi kartleggingsprøver, forteller Førstøyl.

– Noen ganger skulle jeg ønske jeg fikk litt mer hjelp

Kesia Aadland og Kemal Teodor Kantarci er andreårselever på barne- og ungdomsarbeiderfag. Kesia Aadland har hatt lese- og skriveproblemer gjennom hele skolegangen.

– Det ble oppdaget da jeg gikk i sjuendeklasse, og da var det allerede litt for sent. Jeg får litt hjelp her på videregående, men det er noen ganger jeg skulle ønske jeg fikk litt mer, sier hun.

Kemal Teodor Kantarci tror ikke at skolen klarer å fange opp alle som har lese- og skrivevansker.

– Det er mange som blir sett bort ifra, som kanskje sliter litt. De blir ikke alltid lagt merke til, forteller han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kemal Teodor Kantarci.

Kemal Teodor Kantarci tror ikke skolen fanger opp alle elevene som har lese- og skrivevansker.

Foto: Martine Furulund / NRK

Vil yrkesrette teorifagene i større grad

Studieleder Ann Kristin Førstøyl forteller at det nå har startet et prosjekt i Telemark hvor målet er å tilpasse teorifagene til de yrkesrettede utdanningene.

– I Fyr-prosjektet skal man yrkesrette fellesfagene i større grad, sier hun.

– Dette vil kanskje føre til at de får en norskundervisning som de opplever som mer meningsfull, sier Førstøyl.

– Feil fokus i norsk skole

May-Lill Asprusten i Opplæringskontoret i Telemark synes det fokuseres på feil innhold i norsk skole.

– Det er krav om masse kunnskap, og den skolen vi har er veldig teoritung. Vi er ikke laget likt, sier hun.

Hun mener det er behov for forandring i skolen.

– Det er ikke alltid så farlig om man er god i nynorsk, kan skrive noveller eller tolke dikt. Vi må sette fokus der det er viktig, og det handler om at unge mennesker skal få en jobb i framtida, avslutter Asprusten.