NRK Meny
Normal

– Endene utgjør en fare for miljøet

Import og utsetting av svenske stokkender til jaktformål kan ha uheldige følger for norsk biologisk mangfold, vannkvalitet og for endenes helse og velferd. Det mener Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Stokkandhunn

UTGJØR FARE: Sannsynligheten for negative konsekvenser er større til flere ender som settes ut, mener Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Foto: Jonas Langbråten

Jo flere ender som settes ut, desto større er sannsynligheten for negative konsekvenser. Det er hovedbudskapet i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort på oppdrag for Miljødirektoratet og Mattilsynet.

Løvenskiold-Fossum Skog i Skien har fått tillatelse fra Miljødirektoratet til å sette ut 8000 ringmerkede stokkender i 2017.

Komiteen peker på en rekke negative konsekvenser av å importere og sette ut ender til jaktformål, både for biologisk mangfold og miljø og for de utsatte endenes ve og vel.

– Hvor omfattende og alvorlige konsekvensene kan bli, avhenger av antall ender som settes ut, ifølge Eli Rueness, som har ledet arbeidet.

Biologisk mangfold

Rueness sier det er en risiko for at tamme og ville stokkender vil pare seg med hverandre.

– På lengre sikt kan det ha negative genetiske konsekvenser, som for eksempel at endenes egenskaper endres slik at de klarer seg dårligere i naturen. Både ville stokkender og rødlistede gressender kan bli utsatt for dette.

Komiteen konkluderer også med at det er risiko for at vannkvaliteten i områdene hvor endene settes ut, kan bli dårligere. Årsaken er at endene vil gi mer utslipp av ekskrementer i vann, som igjen kan påvirke oksygennivået i vannet.

Alvorlighetsgraden øker med antall fugler som settes ut, og med antall år på rad som ender blir satt ut ved det samme vannet.

Handler om dyrehelse

– Det er risiko for at endene har med seg smittsomme sykdommer, som for eksempel fugleinfluensa. Sannsynligheten for at det vil skje er lav, men konsekvensene er alvorlige hvis smitten først spres til Norge, sier Rueness.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderer med at det er høy risiko for redusert dyrevelferd for endene som settes ut.

– Dødeligheten hos disse endene er målt til å være høyere enn hos ville ender. De dør av frost, sult, feilernæring og fordi de blir spist av rovdyr. Høy dødelighet reduserer risikoen for negative konsekvenser for biologisk mangfold, men det er sannsynlig at endene lider før de dør, fremholder Rueness.

  • Slår sammen skattekontor

    Kommunestyret i Drangedal har vedtatt å etablere en felles skatteoppkreverfunksjon for Drangedal og Kragerø. Politikerne ønsker at det skal være en kontordag i Drangedal i uka. Etableringen skjer så fort det lar seg gjøre.

  • Gode nyheter for skogbruket

    Produksjon av biodrivstoff på Tofte i Hurum kommune er gode nyheter for skogbruket i Telemark. Det skal investeres 500 millioner kroner til å bygge et anlegg på Tofte. Olav A. Veum i AT skog og Norsk Skogeierforbund mener dette er utelukkende positivt.

    Olav A Veum
  • Vil ta imot flyktninger

    Kragerø har sagt ja til å ta imot ti flyktninger i 2018 etter anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Imdi. Kragerø har kapasitet til å bosette 20, så dersom situasjonen skulle endre seg stilles disse plassene til disposisjon.

  • Trailer sperrer E134

    En trailer står og sperrer det ene feltet på E134 mellom Høydalsmo og Åmot. Vegen skal være glatt, opplyser politiet.