Jo flere ender som settes ut, desto større er sannsynligheten for negative konsekvenser. Det er hovedbudskapet i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort på oppdrag for Miljødirektoratet og Mattilsynet.
Løvenskiold-Fossum Skog i Skien har fått tillatelse fra Miljødirektoratet til å sette ut 8000 ringmerkede stokkender i 2017.
Komiteen peker på en rekke negative konsekvenser av å importere og sette ut ender til jaktformål, både for biologisk mangfold og miljø og for de utsatte endenes ve og vel.
– Hvor omfattende og alvorlige konsekvensene kan bli, avhenger av antall ender som settes ut, ifølge Eli Rueness, som har ledet arbeidet.
Biologisk mangfold
Rueness sier det er en risiko for at tamme og ville stokkender vil pare seg med hverandre.
– På lengre sikt kan det ha negative genetiske konsekvenser, som for eksempel at endenes egenskaper endres slik at de klarer seg dårligere i naturen. Både ville stokkender og rødlistede gressender kan bli utsatt for dette.
Komiteen konkluderer også med at det er risiko for at vannkvaliteten i områdene hvor endene settes ut, kan bli dårligere. Årsaken er at endene vil gi mer utslipp av ekskrementer i vann, som igjen kan påvirke oksygennivået i vannet.
Alvorlighetsgraden øker med antall fugler som settes ut, og med antall år på rad som ender blir satt ut ved det samme vannet.
Handler om dyrehelse
– Det er risiko for at endene har med seg smittsomme sykdommer, som for eksempel fugleinfluensa. Sannsynligheten for at det vil skje er lav, men konsekvensene er alvorlige hvis smitten først spres til Norge, sier Rueness.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderer med at det er høy risiko for redusert dyrevelferd for endene som settes ut.
– Dødeligheten hos disse endene er målt til å være høyere enn hos ville ender. De dør av frost, sult, feilernæring og fordi de blir spist av rovdyr. Høy dødelighet reduserer risikoen for negative konsekvenser for biologisk mangfold, men det er sannsynlig at endene lider før de dør, fremholder Rueness.
