Hopp til innhold

– Det blir uendelig mange kaffekopper

Meklingslederen i kommuneoppgjøret forteller om hvordan en lang meklingsnatt egentlig oppleves, og alt adrenalinet underveis.

Reidun Wallevik

Reidun Wallevik, som har vært mekler i kommuneoppgjøret, sier det har vært en lang natt. Hun er trøtt, men fornøyd etter at man kom fram til en løsning.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

– Jeg er trøtt, men veldig, veldig fornøyd. Jeg ble utrolig glad da vi fikk en løsning.

Det sier Reidun Wallevik, som har ledet meklingen i kommuneoppgjøret.

Etter harde kamper og lange forhandlinger ble altså partene i kommunesektoren enige om forslag til løsning, ni timer på overtid.

17.000 kommuneansatte i landet sto klare til å legge ned arbeidet sitt hvis det ikke hadde blitt en forhandlingsløsning. Det ville rammet både skoler, barnehager og sykehjem.

Men det ble ingen streik, og løsningen som kom har en ramme på 3,3 prosent.

Går i bølger

Reidun Wallevik, som altså har ledet meklingen i kommuneoppgjøret, forteller om hvordan en forhandling oppleves.

Og den har mange faser.

– En slik forhandlingsnatt går i bølger. Det kan være veldig hektisk, og det kan være perioder hvor man bare sitter og venter. Jeg har drukket kaffe i et sett, sier hun lattermildt.

Les også:

(artikkelen fortsetter under bildet)

Jan Tore Sanner

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) smilte fornøyd og bekreftet rundt klokken 09.30 i morges at partene i lønnsoppgjøret i staten hadde blitt enige. Men det ble en lang natt for mekleren.

Foto: John Andre Samuelsen / NRK

Mye adrenalin

Og adrenalinnivået blir høyt:

– Jeg er så opptatt av problemstillingene, alle man skal snakke med frem og tilbake, man blir full av adrenalin. Men kaffen er god å ha for å holde trykket oppe.

Hun mener at meklingen har vært ryddig og god, selv om man altså måtte benytte overtid.

– Det er så profesjonelle parter, og jeg ser hvor hardt de jobber. De er også bevisste sitt samfunnsansvar.

Rett i seng

– Hvilke egenskaper bør man ha for å kunne være mekler i slike oppgjør?

– Man må nok like å snakke og forholde seg til folk, være optimistisk, ha tålmodighet. Og jeg tror ikke man bør være for hissig, sier hun smilende.

Og oppgaven blir mangfoldig og krevende.

– Det skal jo koordineres, man skal passe på at alle får sitt, balansere. Men selve dragkampene har partene gjort jobben selv, jeg har vært mest en tilrettelegger.

Og cirka klokken 15.30 kan hun endelig bevege seg hjemover.

– Nå bærer det rett hjem i seng!

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark