– Bedre norsk med én karakter

Eirk Nagelsaker er ferdig med dagens økt i norsk. Siden i fjor har skolen hans vært med på en forsøksordning der man setter én samlet karakter i norsk, og ikke tre som er vanlig. Læreren hans, Torgeir Fredly, er fornøyd etter det første forsøksåret.

– Med tre standpunktkarakterer bruker vi mye tid på å dokumentere elevenes arbeid gjennom året. Med én karakter bruker vi mindre tid på dokumentasjon og har mer fokus på læring, sier Fredly.

Fredly mener det er enklere å gjøre det gøy å lære norsk, fordi læreren står friere til å tilpasse undervisningen.

– Det gir større handlingsrom, det gir flere muligheter for å variere undervisningen, sier Torgeir Fredly.

Gode erfaringer

Fagleder i norsk, Anne Kathrin Eika Kleiv, nølte ikke med å melde Bø videregåande skule på forsøksordningen i fjor.

– Det var to skoler som allerede hadde testet ut dette, med gode resultater, sier faglederen.

Kleiv viser til forsøkene som ble gjort ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø og Fana gymnas i Bergen. Disse ble evaluert av Nordlandsforskning i 2012. Ifølge Utdanningsdirektoratet er ikke studien generaliserbar, på grunn av det begrensede utvalget, men de mener at den gir et godt bilde av de to skolenes erfaringer med forsøket.

Nå har 143 offentlige videregående skoler hatt forsøk med én eller to karakterer i norsk. Enten har de én samlet karakter, eller så har de to, en for muntlig og en for skriftlig.

– Mer rettferdig

I korridoren utenfor klasserommene til 2. klasse mener flere elver at ordningen har fungert bra.

– Jeg synes det er bedre med én karakter, fordi da utgjør ikke norsk så mye av vitnemålet. Hvis du er dårlig i norsk, så drar ikke norskkarakterene snittet ned så mye. Generelt synes jeg det er mer rettferdig, sier Mariann Roe.

Venninnen Marie Heglund Grave er ikke like udelt positiv. Hun synes det er individuelt om én karakter slår heldig ut eller ikke.

– Dersom du er god i norsk er det en fordel med tre karakterer, for da trekker det snittet ditt mer opp, sier Grave.

Simen Omnes har ikke merket stor forskjell på undervisningen, men tror det er større frihet i undervisningen nå.

– Det blir litt mindre pugging nå, sier Omnes.

– Undervisningen blir bedre. Hvis det er tre fag så kan det bli litt mye prøver og innleveringer. Læreren kan også gjøre undervisningen lettere, sier Eirik Nagelsaker.

Jobber kreativt

Både Kleiv og Fredly synes forsøket med én karakter gir dem mulighet til å jobbe mer kreativt.

– Når du tenker på læringsutbytte, så synes jeg at det er bedre å jobbe med alternative, varierte metoder, prøve ut ting som fungerer med elevgruppen, for å gi gode tilbakemeldinger og god underveis-vurdering, sier Fredly.

– Jeg føler jeg kan være mer kreativ når jeg ikke bare skal tenke neste sjanger vi skal skrive. Vi kan bruke andre type oppgaver underveis, sier Kleiv.

– Du står friere til å bruke ulike metoder der og da, fordi du ikke skal bruke tiden på dokumentasjon, utdyper Fredly.

– Den ene karakteren viser kompetansen i norsk, slik det også er i andre fag, mener Kleiv.

– Jeg ser heller ingen grunn til at du skal ha tre standpunktkarakterer i norsk, avslutter Fredly.