NRK Meny
Normal

619 personer på politiets savnet-liste

Ved inngangen til oktober hadde politiet registrert 619 personer i Norge som etterlyst og savnet.

Laster kart, vennligst vent...

Kartet viser antall savnede personer av begge kjønn, uavhengig av alder, hvor personen er etterlyst. Personene er meldt savnet i løpet av de siste 20 årene.

Det er hvert enkelt politidistrikt eller politienhet som melder inn savnede personer til registeret. Personen kan ha vært savnet i alt fra timer, til måneder og år.

Politiets liste over savnede oppdateres fortløpende, og statistikken inneholder personer som er meldt savnet i løpet av de siste tjue årene.

Anders Oksvold

Anders Oksvold, leder av savnetgruppa i Oslo politidistrikt

Foto: Hanne Roald / NRK

Anders Oksvold leder savnetgruppa i Oslo politidistrikt. Han sier det kan være mange grunner til at folk meldes savnet.

– Det kan være saker knyttet til psykatri, barnevern, fosterhjem og beredskapshjem. Det kan være utenlandske arbeidere i Norge som meldes savnet fra hjemlandet. Norske borgere som blir borte i utlandet. Barn som blir med til foreldrenes hjemland og ikke returnerer derfra. Det kan være personer som ikke kommer hjem fra bærtur, eller personer som ikke kommer hjem fra nattklubb.

Oslopolitiets savnetgruppe har rundt 750 saker i løpet av året, og 96-97 prosent av de savnede personene blir gjort rede for.

Kun et fåtall av de savnede som blir funnet har vært utsatt for en straffbar handling.

Det er alltid en grunn til at noen blir borte.

Anders Oksvold, leder av savnetgruppa i Oslo politidistrikt

Etterlyser i sosiale medier

Det er ikke uvanlig at savnede personer blir etterlyst i sosiale medier. Oksvold ser både positive og negative sider ved slike etterlysninger.

Politiet har stor nytte av informasjonen fordi det gir politiet enklere tilgang til vitneopplysninger og eventuelle ledetråder. Problemet er at det er en risiko for at det skrives ting i kommentarfeltene som kan være uheldig for den savnede og familien.

- Man har ingen kontroll over hva folk skriver. Det kan være forhold som ikke er kjent for familien, for eksempel påstander om sykdom eller straffbare handlinger. Det kan gjøre det vanskeligere å komme tilbake for den som er savnet.

Les også:

– Forsvinner av fri vilje

Terje Helberg driver nettstedet www.savnetinorge.org. Han sier at interessen for å viderebringe etterlysninger har økt de siste årene.

Terje Helberg

Terje Helberg driver et nettsted for etterlysninger av savnede personer i Norge.

Foto: Privat

Siden samler ulike etterlysninger som følgere av savnetinorge.org kan dele på sine respektive Facebook-sider.

– Vi har nesten 50 000 følgere som bidrar til å spre etterlysningene videre.

Helberg sier det er mange som forsvinner av fri vilje.

– Det dreier seg ofte om ungdom som stikker av på grunn av problemer hjemme. Da kan det ta sin tid før de kommer til rette.

Han sier at avsluttede saker slettes fra nettsiden, og da vil etterlysningene også forsvinne fra Facebook-sidene de er lagt ut på.

Er det problematisk at etterlysninger etter savnede blir liggende på nettet, og dette kan være søkbart for vedkommende senere i livet?

– Det kan skje, men Facebook lover nå at det som blir sletta forsvinner. Vi gjør tester ved å søke på tidligere saker som vi vet er sletta. Og vi får ikke opp disse sakene.

Falske etterlysninger

Helberg forteller at politiet må bekrefte at personen er savnet, før han legger ut en etterlysning på nettsiden.

Det er mange som har forsøkt å legge ut falske etterlysninger.

– Det kan for eksempel være barn som er tatt hånd om av barnevernet og som er plassert i beredskapshjem. Det var en periode det florerte med falske etterlysninger. Noen ganger var det ungdommer som la ut for å tulle med kjente.