Slår alarm om fødetilbudet i sommer: – Kan bli møtt av jordmødre som har vært på jobb i 16 timer

– Jeg måtte gå noen runder før jeg fant ut at jeg ville gjøre det en gang til, sier Louise Balch-Barth.

NRK møtte henne ca. ti dager før terminen med barn nummer to. Et barn hun egentlig skulle få på ABC-klinikken til Ullevål sykehus.

Slik ble det ikke. Klinikken er nemlig stengt for fødsler fram til 21. august, og alle de 130 som skulle føde der er flytta over til den vanlige fødeavdelinga.

Jordmødre som vanligvis driver med forskning, ultralyd eller i administrasjonen er satt inn for å ta imot barn. Og det gynekologiske mottaket holder stengt på kveldstid og i helgene.

Etter to år med pandemi, må utslitte ansatte jobbe doble skift for å ta unna.

– Når folk sitter etter jobb og gråter fordi de er slitne ... det er ikke sånn det skal være, sier Anne Helle.

Hun er hovedtillitsvalgt på Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Og en av åtte tillitsvalgte som like før sommeren slo alarm om fødetilbudet i sommer i en bekymringsmelding til ledelsen.

I løpet av våren har flere varsla:

16-timersvakter

Ifølge Helle kan fødende kvinner i sommer møtes av jordmødre som er inne i sin syttende time på jobb.

– Og så møter du henne kanskje igjen etter åtte timer. Det er det hun fikk av hvile, fordi hun skal sørge for at det er nok folk der, sier hun.

Men de fødende vil få et trygt tilbud, selv med lav bemanning, sier både hun og sykehuset selv.

Samtidig øker risikoen for å gjøre feil jo lengre vaktene er. Det hadde Louise i bakhodet da NRK møtte henne.

– Det er ikke riktig at de skal «pushes» sånn. Men det er ikke gøy for en som skal føde å komme inn og skjønne at de er så stressa og i en pressa situasjon.

Louise fødte få dager etter intervjuet. Hun skryter av de ansatte på fødeavdelinga, men sier det var merkbart at de var få folk:

– Da jeg kom inn, satt vakta i fødemottaket på telefonen for å prøve å få mer bemanning.

Kan gi psykisk belastning

Fødeavdelinger på sparebluss gjennom sommeren er ikke nytt.

Men i år er det verre enn før. Det erkjenner leder Miriam Nyberg for fødeavdelinga ved OUS.

– I år er vi ramma av en nasjonal jordmormangel, sier Nyberg.

Situasjonen til tross, alt går etter planen hittil, ifølge sykehuset.

Men alt før sommeren advarte de tillitsvalgte om at planen innebærer så lav bemanning at det går utover fødekvinnene.

«Vi vet at det å ikke bli sett og hørt fører til klager fra kvinnene. Det kan føre til psykiske belastninger i barseltiden og inn i et eventuelt nytt svangerskap og fødsel,» skriver de.

– Ikke tid til omsorg

Slik ble det for Louise.

Den første fødselen gikk så fort at hun fremdeles var i sjokk da den var over. Men det var det lite forståelse for.

På barselhotellet opplevde hun at ansatte så vidt hadde tid til å stikke hodet inn.

– Jeg tror ikke det er vond vilje, men de har ikke tid eller kapasitet til å utøve omsorg.

Opplevelsen satt i lenge. Og ga angst og usikkerhet for fødsel nummer to. Det var derfor hun ville føde på ABC.

Heldigvis gikk det bedre nå. Men det handler også om at de var bedre forberedt, og kunne stille tydelige krav, tror Louise.

– Nå visste vi hva vi gikk til.

Bemanningskrise

– Jeg tror vi her i Norge må finne løsninger for å dekke sommeren med våre egne vikarer, sier leder Kari Aarø i Den norske jordmorforening.

Deres tall viser at rundt 2500 jordmorvakter ikke fylles på norske sykehus i sommer. Flere enn i fjor, da pandemien og høyt sykefravær ble pekt på som årsaker.

For selv om pandemien er over, uteblir mange av de utenlandske vikarene som har fått sommeren til å gå rundt.

Og over hele landet sliter sykehusene med rekruttering av jordmødre. Sommeren vil neppe gjøre det lettere, tror Aarø.

For de nyutdanna jordmødrene blir den det første møtet med jobben.

– Vi ser dessverre at de kastes ut i krevende situasjoner, fordi det er få folk på jobb. Noe som gjør at de gruer seg til videre yrkeskarriere som jordmor, sier hun.

Vil ikke skape frykt

Samtidig er flere tillitsvalgte NRK snakker med opptatt av å ikke svartmale og skape frykt hos fødende.

Ansatte vil dermed ikke gå ut med hvor kritisk situasjonen egentlig er, hevder organisasjonen Barselopprøret.

– Vi mener at slike holdninger er med på å opprettholde problemene fordi alvoret i situasjonen ikke blir synlig for offentligheten, skriver de i en e-post til NRK.

Kan påvirke fødetallene

Organisasjonen ble starta i fjor i protest mot det de mener er dårlig barselomsorg.

Negative fødeopplevelser kan være en underkommunisert årsak til at kvinner får færre barn, tror både organisasjonen og Louise Balch-Barth.

Det er ikke tatt helt ut av det blå, tror Aarø i jordmorforeninga.

– Vi har fått tilbakemeldinger om at noen syns det var så krevende i barsel at de har valgt å ikke få flere barn, sier hun.

Men Aarø understreker at det er mange årsaker til utviklinga, blant annet økonomi, at kvinner blir mødre senere og at mange syns det er vanskelig å kombinere med karriereambisjoner.