Trebarnsmor kastet ut fra Norge: – Veldig vanskelig for barna

I en blokk på Lutvann sitter det en familie på fire.

Moren i familien er i Etiopia på leit etter identitetspapirer.

Uten disse kan hun ikke gjenforenes med familien i Norge.

Nå er det over to år siden de tre barna har sett mammaen sin.

– Savner dem veldig mye

– Det er veldig vanskelig for barna. Mest er det for femåringen. Han savner henne mye, gråter, skriker, sier Weldu.

Det samme gjelder for moren.

– Jeg savner dem veldig mye. Jeg har jo vært med dem helt siden de ble født.

Av hensyn til sin egen sikkerhet ber moren til barna NRK om å unngå å bruke navn eller vise bilde av henne.

Det er ikke trygt for folk fra hennes etniske gruppe i Etiopia, forteller hun.

Det er ikke bare mor og barn utkastelsen går utover. Weldu forteller at han jobber på en spesialskole for barn med funksjonsnedsettelse.

Han har blitt nødt til å gå fra fulltidsjobb til 60 prosent stilling.

– Jeg har ikke kapasitet til å følge barna og gjøre alt husarbeid i tillegg til jobben.

Familien får derfor hjelp fra Nav. Weldu forteller at familien klarer seg, men har lite til overs.

Pass er ikke godt nok

UNE og UDI mener at kona til Weldu må gjøre mer for å bevise identiteten sin.

Hun ble utvist i 2013 blant annet fordi hun hadde oppholdt seg ulovlig i Norge.

Da hun først søkte om opphold i 2003 ble hun aldertestet. Ifølge testen var hun eldre enn hva hun hadde fortalt myndighetene i Norge.

Metoden som ble brukt for å teste alderen til moren er omstridt.

Fagfolk mener blant annet alderstesten er upresis og har store konsekvenser for den det gjelder.

Moren i familien har vist frem et ekte etiopisk pass, men utlendingsnemnda mener at det ikke er godt nok.

Det er blant annet fordi morens pass ikke er utstedt ved personlig fremmøte.

– Det som har vært helt avgjørende her, som både UDI, UNE og lagmannsretten har konkludert med, det er at identiteten hennes ikke er sannsynliggjort.

Det sier kommunikasjonsdirektør i UNE Bjørn Lyster.

Han sier de forventer at de som blir bedt om å sannsynliggjøre sin identitet faktisk gjør det.

– Hvis det viser seg å være umulig for denne kvinnen å gjøre mer for å sannsynliggjøre identiteten sin, hvordan har man da tatt hensyn til barnas beste i denne saken?

– Det er pekt på ting som hun kan gjøre for å sannsynliggjøre identiteten sin bedre. Dette har hun ikke gjort, så det blir veldig hypotetisk spørsmål du stiller, svarer Lyster.

Les også Liban frykter han ikke får være til stede når saken hans skal opp for retten

– Jeg har prøvd det jeg kan

Å finne papirer som beviser når hun er født er lettere sagt enn gjort, ifølge Weldu.

Han forteller at kona ble født på grensen mellom Etiopia og Eritrea, også kjent som sørlige Tigray.

Et område Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til.

– Det er farlig for alle, ikke bare for meg. Det er jo krig der, forteller moren.

Likevel har hun dratt til landsbyen for å finne papirene norske myndigheter krever.

Ektemannen hennes forteller at det verken er pc-er eller strøm i landsbyen. Det er vanskelig å finne dokumenter fra flere tiår tilbake i tid.

– De har ikke ordentlige papirer, så jeg har prøvd det jeg kunne, forteller kona til Weldu.

I tingretten vant familien. Staten anket avgjørelsen, og lagmannsretten sa seg enig med UNE og UDI.

Familien ble dømt til å betale 200.000 kroner i saksomkostninger.

– Det vi får fra Nav og jobben min, det er for å leve. Vi kan ikke betale 200 000 kroner, forteller Weldu.

Nå venter familien på svar om høyesterett vil behandle anken deres.

Les også Haji (34) har to barn og kone i Norge, men får ikke oppholdstillatelse

– Sjokkert

Jon Ole Martinsen er seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Han er svært overrasket over at familien tapte i lagmannsretten.

– Jeg ble nesten sjokkert.

Martinsen trodde dette var en helt åpenbar sak om at man her skulle la barnets beste få forrang foran eventuelle invandringspolitiske hensyn.

Han mener kvinnen har gjort det hun kan for å dokumentere sin identitet.

– De som taper i denne saken her er de tre norske barna som blir fratatt muligheten til å kunne vokse opp med mor.

– Mennesker er mer verdt

Familien på fire synes det er vanskelig å forstå hvorfor moren ikke kan få opphold.

Eldstedatteren forteller at ukrainske flyktninger har kunnet ta med kjæledyrene sine til Norge.

– Jeg mener mennesker er mer verdt enn hunder og katter.

Hun lurer på hvordan det kan være sånn at ukrainske kjæledyr får opphold i Norge, men ikke moren hennes.

– Er det fordi moren min har mindre verdi enn hunder og katter?

Hele familien håper at moren snart får komme hjem. I mellomtiden holder de kontakt på WhatsApp.

Om litt under to uker starter femåringen i familien på skolen.

Pappa forteller at sønnen håper at mamma være med første skoledag, slik som de andre mødrene følger sine barn.

– Han håper hun kommer til Norge før han starter på skolen.