– Jeg har hatt det hardt. Det har blitt slengt dritt til meg som jævla homo og mange andre stygge ting. Det er mange muslimer som ser ned på meg, forteller en 14 år gammel gutt med muslimsk bakgrunn til NRK. Gutten er anonymisert for hans egen sikkerhet.
Den 14 år gamle gutten fra østkanten i Oslo stod fram som homofil da han begynte på ungdomsskolen. I stedet for å få den støtten han håpet på, opplevde han at fler venner gikk imot han og mobbing ble en del av hverdagen.
Hetsen gikk langt inn på 14-åringen, og han ble så stressa at vekten begynte å rase.
– Jeg sluttet å spise fordi jeg tenkte at jeg kom til å gå opp i vekt, så da var det ikke noe vits å spise. Så da gikk jeg ned 5 kg, forteller gutten.
14-åringen er født i Norge og har innvandrerforeldre som er muslimske. De vet ennå ikke at sønnen deres er homofil, fordi han er redd for at de skal reagere negativt.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Stort behov for å gjøre noe
Mobbing og hets av homofili i innvandrermiljøer er et problem, ifølge Organisasjonen Skeiv Verden. Derfor sendte organisasjonen en søknad til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om støtte til det treårige prosjektet "Mangfold i mangfoldet", som skal bidra til økt toleranse for homofili.
Men søknaden fikk avslag. I avslagsbrevet står det:
«Bufdir anser at tiltaket kan være viktig for feltet, men at dette arbeidet også inngår i Skeiv verdens generelle kjernevirksomhet.»
Dermed må organisasjonen bruke egne midler til dette arbeidet.
– Vi ser det er et stort behov for å gjøre noe inn mot minoritetsmiljøene, men at det må gjøres på mange forskjellige nivåer. Vi mener det trengs en langvarig satsing, sier Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv Verden.
Hun mener også at innvandrermiljøene må mer på banen og ta ansvar.
– De må begynne å ta opp temaet og snakke om det. Personer med en annen seksuell orientering eller kjønnsidentitet som har innvandrerbakgrunn er overrepresentert på statistikker over fysisk og psykisk uhelse og hatkriminalitet, sier Demou Øvergaard.
- LES OGSÅ:
– De har ingen rett til rakke ned på meg
Siden den 14 år gamle gutten NRK har snakket med stod fram som homofil, har han mistet mange venner.
– Jeg synes det er mye bedre å miste venner som jeg ikke føler respekterer meg, enn at jeg skal ha venner som ikke liker meg. De har ingen rett til å rakke ned på meg, forteller gutten.
Hverdagen med mye drittslenging er ikke enkel, forteller 14-åringen. Derfor prøver han å skjule seg bak en fasade og klistre på et smil.
– Jeg kan som regel være meg selv, men noen ganger blir det litt for hardt når folk sier masse dritt til meg. Jeg har begynt å gråte flere ganger, sier han.
- LES OGSÅ:
– Må læres opp i normal dannelse
Abid Raja (V) mener slike holdninger en uting og påpeker at man ikke kan ha aksept eller toleranse for det i dagens samfunn.
Stortingsrepresentanten mener hetsen bunner ut i religion, og viser til at homofili verken er akseptert i Islam og kristendommen. Raja forteller at man må jobbe målrettet for å endre disse holdningene.
– Skolen har en stor oppgave med å endre barns holdning og gi dem korrekt utdanning i hvordan man skal oppføre seg mot andre som har en annen religion, en annen legning eller hudfarge, sier Raja og legger til:
– Hjemmene må også ta tak i dette og trossamfunnene må lære opp den religiøse minoriteten i normal dannelse og omgang med andre som ikke er lik en selv.
– Kan koste oss dyrt
Gülay Kutal (SV) i Oslo bystyre, synes det er helt uakseptabelt at homofile opplever hets uansett hvilket miljø de hører til.
– Homofile med innvandrerbakgrunn blir diskriminert på flere plan, både fra storsamfunnet og fra minoritetssamfunnet. Det er en veldig uheldig situasjon, sier Kutal.
Hun mener innvandrermiljøene mangler mye av den modningsprosessen som man ellers har hatt i det norske samfunnet.
– Derfor er det viktig med holdningsskapende arbeid og introduksjonsprogrammet i Norge må ha opplæring i LHBT-rettigheter.
Kutal mener Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skyter seg i foten når de ikke ønsker å støtte Skeiv Verdens sitt prosjekt.
– Den lille investeringen kan man ikke avslå hvis man ønsker en positiv utvikling i antidiskrimineringsarbeidet. De langsiktige konsekvensene kan bli enorme, og vi kan komme til å måtte betale for det senere, sier Kutal avsluttende.