Barnevernet kan ikke ta dem - ungdommer settes i varetekt

Drapsforsøk, knivstikkinger, ran, grov vold og hatefulle ytringer.

Den siste tiden har ungdomskriminaliteten i og rundt hovedstaden opprørt mange.

Så langt i år har 13 mindreårige sittet varetektsfengslet i Oslo politidistrikt.

I fjor var tallet tre.

– Det er uholdbart at ungdom plasseres i fengsel fordi det ikke finnes et godt nok tilbud i barnevernet, sier barneombud Mina Gerhardsen til NRK.

Når barn må fengsles

NRK er kjent med at barnevernet har sagt nei til å kunne ta seg av minst to mistenkte kriminelle mindreårige den siste tiden.

De ble derfor varetektsfengslet.

Terskelen for å fengsle barn er svært høy.

Det skal være så kalt «tvingende nødvendig».

– Retten kom til at det ikke var realistiske alternativer til varetektsfengsling, sier politiinspektør Marte Heggli.

Unge lovbrytere i varetekt

Flere av ungdommene som sitter varetektsfengslet nå er mistenkt for å ha begått alvorlige kriminelle handlinger flere ganger, på kort tid.

Det er én av hovedgrunnene til at politiet ønsker å fengsle dem mens etterforskningen pågår.

De er også redd for at bevis kan gå tapt.

Ungdommene er over 15 år gamle, som er den kriminelle lavalderen i Norge. Men de er under 18 år.

Det betyr at de kan straffes, men straffen er mildere enn for de som er myndige.

Mener barn fengsles for ofte

– Det er svært uheldig at politiet og domstolene må bruke varetektsfengsling unødig mye, sier barneombud Mina Gerhardsen.

Hun mener at barnevernet heller burde ta seg av barna.

– De oppfyller ikke sin bistandsplikt, og har ikke gode nok tvangshjemler til å ivareta en liten gruppe barn med komplekse utfordringer, mener hun.

Barnevernsinstitusjon eller fengsel?

Barn kan kun sitte fengslet i 14 dager av gangen.

Da må det tas en ny vurdering av om barnet kan slippes fri eller ikke.

Dette gjøres på et fengslingsmøte.

Da er det alltid et spørsmål om hvilke alternativer barnet har. Finnes det noen andre muligheter enn fengsel?

Her kommer barnevernet inn.

– De kan ikke fengsles om for eksempel barnevernet har et tilbud som kan ivareta siktede og de nødvendige restriksjonene, sier politiinspektør Heggli.

Et alternativ kan for eksempel være på en barnevernsinstitusjon.

Dette har kun vært gjort én gang de siste ti årene.

På fagspråket kalles dette «varetektssurrogat».

Omsorg, ikke samfunnsvern

Barnevernsinstitusjoner er ikke egnet for låste dører, fysisk tvang og streng kontroll av ungdom på dette nivået.

Det mener Barne- og familiedirektoratet (Bufdir).

Formålet er ikke å sikre at ungdom unndrar seg straff, beskytte samfunnet eller hindre at bevis blir ødelagt.

– Plassering i en barnevernsinstitusjon er derfor sjelden et alternativ til varetektsfengsling, sier divisjonsdirektør Anders Henriksen.

Hovedgrunnen er barnevernsloven og hensynet til barnets beste.

– Formålet er å gi barnet omsorg, beskyttelse og behandling for alvorlige atferdsproblemer, sier Henriksen.

En varetektsfengsling krever helt andre forhold enn barnevernet kan og skal tilby, mener han.

– Institusjoner kan imidlertid med god omsorg og oppfølgning bidra til å stabilisere barnets situasjon og redusere risiko for ny kriminalitet og negativ atferd, sier Henriksen.

Få plasser – fengsles med voksne

Et annet alternativ kan være en plass i en ungdomsfengsel.

Men i dag finnes det kun 10 ungdomsfengselsplasser i Norge.

Det er langt fra nok, mener politiet.

Derfor må ungdom sitte varetektsfengslet sammen med voksne kriminelle.

– Politiet ønsker ikke å holde barn i voksenfengsel, men med det kriminalitetsbildet vi ser nå, så er det noen ganger nødvendig, ifølge politiadvokat Hanna Kaplon.

«Trygghetshus»

Mandag ble det kjent at regjeringen har satt ned et eget utvalg, som skal komme med nye løsninger til hvordan unge lovbrytere under 15 år skal ivaretas.

Altså de som er under kriminell lavalder.

Dette gjelder hovedsakelig barn som verken havner i politiets eller barnevernets varetekt.

– Denne lille gruppen er til stor skade for seg selv og andre, skaper utrygghet i lokalmiljøet og er i risiko for å bli rekruttert til mer organisert kriminalitet, sier justisminister Emilie Enger Mehl.

Regjeringen ønsker å plassere disse barna i såkalte «trygghetshus».

Det skal være et bo- og rehabiliteringstilbud for barn som har begått alvorlig kriminalitet.

Akutt behov

Barneombudet er glad for at utvalget skal se på tiltak nå.

– Her er det behov for en skikkelig satsing, sier Mina Gerhardsen.

Det er akutt behov for flere institusjoner, som kan gi oppfølging og hjelp til ungdom med komplekse utfordringer, mener hun.