Sergej Karjakin
Foto: Privat

Vidunderbarnet som ble forbigått

Han var et større talent enn Magnus Carlsen. Nå mener Sergej Karjakin at sjakktronen kunne vært hans.

– Første gang jeg hørte om Magnus Carlsen?

Sergej Karjakin smiler selvsikkert i stolen inne på det ærverdige russiske sjakkmuséet i Moskva.

– Det var i 2003. Magnus var 13, og alle sa han var talentfull. Men jeg var mye sterkere. Så jeg tenkte ikke så mye på ham, sier Sergej Karjakin til NRK.

Mange sjakkspillere ville grøsset bare ved tanken på den norske verdensmesteren, spesielt hvis de snart skulle spille VM-kamp mot ham. Men 26-åringen fra Krim er ikke redd.

Han forbinder Magnus Carlsen med noe annet: med en tid da det var han som var verdens største og mest kjente sjakktalent. Og med en påstand:

Det kunne vært meg.

Karjakin

En ung Sergej Karjakin lover på ukrainsk TV at han én dag skal bli verdensmester i sjakk.

Foto: Privat

Vidunderbarnet fra Krim

Det høres kanskje rart ut med norske ører, men Magnus Carlsen var ikke det største sjakktalentet i 1990-generasjonen. Det var Sergej Karjakin. Det var han som skulle bli den neste store sjakkspilleren.

– Det finnes gjennomsnittlige barn, som utvikler seg i vanlig tempo. Og så finnes det mennesker som Gud har sett seg ut til noe spesielt, sier barndomstrener Aleksander Vadimovitsj til NRK.

Sergej Karjakin

Sergej Karjakin på sjakklubben rett ved barndomshjemmet på Krim.

Foto: Privat

Karjakin ble født 100 meter fra den lille sjakklubben i Simferopol på Krim-halvøya i Ukraina.

Allerede som femåring, da han så en reklame på TV hvor en bonde forvandlet seg til en dronning, ble han fascinert av de svarte og hvite brikkene. Den spede, sjenerte gutten krevde at faren skulle lære ham spillet.

Han plukket opp sjakken så raskt at familien knapt kunne tro det.

– Når jeg kom hjem fra jobb, maste han hele tiden om å få spille med meg, ler far Alexander Ivanovitsj Karjakin.

Faren

Alexander Ivanovitsj Karjakin, Sergej Karjakins far.

Foto: NRK

– Han var jo et barn, et bittelite barn. Men han var et enormt talent, sier Aleksander Vadimovitsj.

Vadimovitsj var lærer på den prestisjefulle sjakkskolen i Kramatorsk i Øst-Ukraina, hvor Karjakin begynte som tiåring. Allerede da var den lille gutten så sterk at lærerne strevde med klasseromsundervisningen. Karjakin rakk opp hånda og svarte på hvert eneste spørsmål, lenge før de andre elevene fikk summet seg.

Sjakklubben i Ukraina

Slik så det ut på sjakklubben i Kramatorsk, hvor Sergej Karjakin begynte da han var ti år gammel.

Foto: Privat

Verdensrekorden

Beviset på det unike talentet henger fortsatt på veggen i den slitte sjakklubben på Simferopol, i form av en plakett fra Guinness rekordbok:

Tolv år og syv måneder gammel ble Sergej Karjakin tidenes yngste stormester i sjakk. Nesten ti måneder raskere enn den lille gutten som skapte overskrifter i Norge.

– Det er en helt utrolig bragd. Det er som å bli professor i et fag på universitetet som 12-åring. Det er egentlig helt ufattelig, sier NRKs sjakkommentator Torstein Bae.

Sergej Karjakin

Sergej Karjakin vekket oppsikt i sjakkverdenen da han var sekundant for en verdensmester, Ruslan Ponomarjov, allerede i 2002. 12 år gamle Karjakin står til høyre på pressekonferansen etter seieren.

Foto: Privat

Alt så lyst ut. Sjakkskolen i Kramatorsk var Ukrainas beste, og Karjakin hadde helproft treningsopplegg sammen med landets største sjakktalenter. Hans smått virkelighetsfjerne drøm om å bli verdensmester virket plutselig realistisk.

– Jeg var så glad. Det var klart for meg at jeg hadde en stor fremtid. Jeg utviklet meg så fort. Det var utrolig, sier Sergej Karjakin til NRK.

Men det skulle ikke vare.

Dødsfallet som ødela planene

Foreldrene hadde tidlig skjønt at lille Sergej var avhengig av å ha gode rammer rundt seg. Det var derfor de hadde vært villige til å si opp jobben på Krim og flytte med ham til sjakkskolen i Øst-Ukraina.

Sergej Karjakin

Sergej Karjakin og to andre elever foran datidens sjakkcomputer.

Foto: Privat

På den ambisiøse skolen i Kramatorsk, drevet av ildsjel og rektor Michail Nikititj Ponomariov, trente Sergej opp mot 14 timer om dagen. Ved å lage leker og konkurranser av sjakkoppgavene fikk de dyktige lærerne ham til å konsentrere seg i time etter time – selv om han i blant måtte få ut litt av energien sin ved å ta en salto i gangen.

Men de trygge, pedagogiske rammene skulle forsvinne. For da rektoren på skolen døde brått, falt pluselig den perfekte sjakkskolen sammen.

– Hele skolestrukturen ble oppløst. Det var vanskelig for oss å samarbeide med den nye ledelsen. Så vi bestemte oss for å dra tilbake til Simferopol, sier moren.

Karjakin ved graven til rektoren

Sergej Karjakin foran graven til Michail Nikititj Ponomariov. Dødsfallet skulle prege Karjakins karriere.

Foto: Privat
Kramatorsk

Slik ser det ut på sjakkskolen i Kramatorsk i dag.

Foto: NRK

Tilbake på Krim fikk ikke Karjakin de rammene han trengte.

– Vi kunne ikke tilby elevene våre noe tilsvarende som i Kramatorsk, for vi hadde ikke slike ressurser, sier trener Vladimir Retinskij til NRK.

– Sergejs begavelse måtte utvikles, og det trengte vi betydelig finansiell støtte til. Det var tydelig at det bremset ham som idrettsutøver, sier mor Tatjana Karjakina til NRK.

Moren

Tatjana Karjakina, Sergej Karjakins mor.

Foto: NRK

«Nå kommer Magnus»

Samtidig hadde Magnus Carlsen full støtte fra sin ressurssterke bærumsfamilie, som tok ham med på sjakkturneringer over hele Europa. Han gikk på sjakklinja på Norges toppidrettsgynmas, og fikk rådyr privatundervisning av verdens beste sjakkspiller, Garry Kasparov.

Karjakin begynte for første gang å se seg i bakspeilet.

– Jeg tenkte: «Nå kommer Magnus», sier han lattermildt.

Han skulle få rett. I oktober 2006 gikk Magnus Carlsen forbi Sergej Karjakin på verdensrankingen – og siden har han blitt værende foran.

Norway Chess

Magnus Carlsen har gått forbi Sergej Karjakin. Her er de to under Norway Chess i 2013.

Foto: Johansen, Carina / NTB scanpix

Ser tilbake på tapte muligheter

Til slutt, i 2009, ble Karjakin så desperat at han ble russisk statsborger og flyttet til Moskva, og som 19-åring fikk han endelig et profesjonelt opplegg rundt seg igjen. Men i mellomtiden hadde Carlsen fått et forsprang på over 70 ratingpoeng.

I dag er avstanden 81.

De «tapte» årene frustrerer russeren dypt.

– Det var veldig vanskelig for meg å forbedre meg i sjakk i Simferpol. Det var ikke en eneste stormester på Krim. Fra jeg var 13 til jeg var 19 hadde jeg ingen støtte. Absolutt ingenting. Jeg gikk glipp av en del muligheter. Hadde jeg dratt til Russland tidligere, ville det nok vært enklere å utvikle meg fortere, sier han ettertenksomt.

– Men nå, som 26-åring. Nå har jeg endelig muligheten til å bli verdensmester.

Karjakin og kona

Sergej Karjakin med kona Galia i Moskva. Paret fikk sitt første barn for et år siden.

Foto: Alexander Turpin

Får perfekte rammer

11. november i år skal nemlig Sergej Karjakin prøve å ta tilbake tronen. Og nå er alt endelig på stell.

For Karjakin gliser der han går rundt i solfylte Moskva med kona Galia. De siste syv årene har han hatt glimrende arbeidsforhold i den russiske hovedstaden, og det siste halvåret har de vært enda bedre: Siden han kvalifiserte seg til VM-kampen har han fått tilgang på verdens beste støtteapparat.

26-åringen får velge og vrake blant russiske toppspillere når han skal finne sjakkhjelpere. Som fysisk trener har han ansatt den tidligere tennisstjernen Anna Tsjakvetadze.

Det skal nemlig ikke stå på penger når Russland forsøker å ta tilbake verdensherredømmet over sjakken. Karjakin er uttalt tilhenger av Vladimir Putin, og har plutselig fått økonomiske muskler andre sjakkspillere bare kan drømme om.

– Dette er hans livs sjanse. Han gir alt, med et stort russisk team bak seg, sier Torstein Bae.

– Jeg regner med han får hjelp av det meste som kan krype og gå av folk han kjenner, sa Magnus Carlsen tørt tidligere i år.

Flere av de gamle trenerne NRK snakker med i Ukraina, tror at forholdet han hadde til Carlsen som tenåring kan bli avgjørende.

– Alle de andre ser på Carlsen nedenfra og opp. Men jeg tror ikke Sergej Karjakin kommer til å se på ham på den måten. De har spilt for mange ganger mot hverandre, de kjenner hverandre for godt. Og gjennom livet, gjennom alle turneringer jeg har sett ham spille, er han aldri redd. Ikke for noen, sier Aleksandr Vadimovitsj.

– Magnus er supersterk. Men jeg tror jeg har en sjanse. Jeg gir aldri opp, sier Sergej Karjakin til NRK.

Sergej Karjakin

Sergej Karjakin smiler til fotografen under møtet med NRK i Moskva.

Foto: Alexander Turpin