Som toppidrettsutøver vil skiskytteresset være et sunt forbilde.

Som toppidrettsutøver tar han også ekstreme valg.

– At toppidrett er sunt, er en sannhet med modifikasjoner, sier han.

I 2019 tok geilingen sitt mest drastiske valg hittil i karrieren, da han gjorde endringer i treningsopplegg og kosthold.

For Sjåstad Christiansen er kostholdsoptimalisering en hard prioritering på lik linje som å si nei til en fest, sove på dagen og ta ut alt på intervalløkter.

En av flere harde prioriteringer for å knappe inn de siste to sekundene på jakt etter gull.

Gullvekta

– Da tok vi ganske drastiske valg og endra både en del treningsmessig, men også litt på kostholdet. Et skreddersydd kosthold i forhold til treninga, forklarer han.

Dette skulle bli fortsettelsen på «Prosjekt perfekt» for Sjåstad Christiansen, som hele sitt liv har blitt fostret opp til å bli verdens beste skiskytter.

Skiskytteren er en røslig halling på 1.93 og har tidligere fortalt til NRK om hvordan han inn mot OL-sesongen doblet antall løpetimer for å få en lettere muskelmasse.

Endringer i kostholdet var en del av det.

I starten lå han på grensa til sin komfortvekt, da han i rolige treningsperioder spiste mer proteiner og mindre karbohydrater.

I tyngre treningsperioder, omvendt.

Det var vondt før det etter hvert skulle bli en positiv opplevelse.

Hele tiden ble det også tatt jevnlige blodprøver. Det samme med skanninger av kroppen. Alt med tett oppfølging av forbundslag og Olympiatoppen.

Ingen snarveier ble tatt for toppidrettsutøveren som hadde treningsgrunnlaget i bånn.

– Jeg hadde jo ikke lyst til å bli tynn. Jeg hadde lyst til å bli best.

Han fortsetter:

– Og for å bli best må det innvendige i kroppen være på stell. Jeg kan ikke komme der og veie 5 kilo mindre, samtidig som jernlagrene er i kjelleren og jeg har problemer med ryggmargen. Da går man ikke fort.

– Det er kanskje det som er viktig å skille mellom. Det å ville få en annen kropp for å se bra ut. Til forskjell fra og ville prestere bedre med den kroppen man har, sier Sjåstad Christiansen, mer alvorstynget enn til vanlig.

Ser på kroppen som et instrument

Her mener professor ved Norges idrettshøgskole (NIH) Jorunn Sundgot Borgen at Sjåstad Christiansen har et sentralt poeng.

Det er også her tankegangen til gutter og jenter skiller seg fra hverandre, påpeker hun.

– For det første har gutter i større grad evnen til å se på kroppen som et instrument. Det er mye mer følelser hos jenter og kvinner knyttet til kropp, vekt og mat generelt, sier hun.

Hun mener også at guttene i langt mindre grad sammenligner seg med hverandre.

– Jentene sammenligner seg med kroppen til den beste. Guttene evner i større grad å se at ulike kropper kan prestere.

Sundgot Borgen har jobbet en årrekke med spiseforstyrrelser i idretten. Hun syns det er viktig at Sjåstad Christiansen har fokus på et tabubelagt tema.

– Jeg syns det er kjempeviktig at han ønsker å fokusere på den måten han gjør. Det er godt kjent i idrettsmedisin og prestasjonsmiljøer at kroppssammensetning kan være en sentral variabel med tanke på prestasjon.

Hun er likevel opptatt av å understreke at kostholdsoptimalisering anses som en av de store risikofaktorene for å utvikle for lav energitilgjengelighet og spiseforstyrrelser.

Derfor er det kun toppidrettsutøvere over 18 år, som ved behov og via profesjonell hjelp, som skal jobbe med dette, understreker hun.

Kostholdsoptimalisering er å jobbe målrettet og konstruktivt med kosthold og rutiner der hensikten er at kroppen skal yte maksimalt på trening og konkurranser, og stimuleres best til videre utvikling.

Det forklarer Therese Fostervold Mathisen, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, avdeling helse, velferd og organisasjon.

Det går blant annet på inntak av tilpasset mengde energi, ulike næringsstoffer, porsjonering gjennom dagen, og om timing i forhold til trening og konkurranser.

– Slik kostholdsoptimalisering kan for enkelte bli så detaljstyrt at det går over til å bli rigid og psykisk vanskelig å forholde seg til på en balansert måte, sier Mathisen, som i likhet med Sundgot Borgen understreker at det er viktig at utøveren veiledes av fagpersonell.

Les mer om hvordan toppidrettsutøvere jobber med kroppssammensetning lenger ned i saken.

En idrett i utvikling

Tradisjonelt sett har ikke kroppssammensetningen blitt sett på som en prestasjonsvariabel i verken skiskyting eller langrenn.

Av den grunn og fordi det har vært knyttet opp mot spiseforstyrrelser har det heller ikke blitt pratet høyt om, påpeker Sundgot Borgen.

Men ettersom idrettene har utviklet seg over tid, har det også blitt fokus på vekt og kroppssammensetning som en naturlig prestasjonsfaktor.

– Det er ulike krav og nye løypeprofiler. Da kommer disse elementene inn, påpeker hun.

Tradisjonen for å ikke snakke høyt om vekt er for Sjåstad Christiansen ulogisk.

Han rister på hodet. Selv sitter han sårbar i en stol og prater om noe som for andre kan være vanskelig.

Ikke for han.

For sommer etter sommer har han fulgt Tour de France på TV. Der klatrerne er lettere enn spurterne. Likevel konkurrerer de mot hverandre i samme idrett. Noe som er en helt naturlig del av kommenteringen, påpeker han.

– Det samme med hopping. Vi skjønner jo at man må være lett for å fly langt.

Han fortsetter:

– Kanskje det ikke har blitt naturlig for oss å snakke om det i nasjonalidretten vår langrenn og skiskyting, som er ganske nærliggende. Men vi har også ganske bratte bakker vi skal opp, vi også. Historisk sett har vi vært dårlig på å se det bildet.

Han tror mer åpenhet rundt hva de beste gjør for å knappe inn på små marginer, også blant aktive utøvere, vil bidra til å forhindre spiseforstyrrelser i idretten.

– Det handler om å starte et sted, man må rive av plasteret å prate om det.

– Jeg tror vi skylder de rundt oss og de som kommer etter oss, at de kan gå inn i idretten med et mer åpent sinn. Men man er kanskje redd for at det skal koste energi og at det skal ta fokus bort fra trening og konkurranser.

Fokus på forskjelligheter

Men at vekt har en betydning også i skiskyting, er Sjåstad Christiansen overbevist om.

– Å si at vekt er irrelevant for toppidrett blir tull, sier han.

På samme måte som i sykling, der to forskjellige utøvere konkurrer mot hverandre i samme idrett, har man ulike kroppstyper også i skiskyting.

Utført på en arena der alle kan prestere.

For på samme måte som klatrerne presterer bedre i fjelletappene av Tour de France, og spurterne på tempo- og de flate etappene, er dette noe skiskytterne også fokuserer på i møte med ulike løypeprofiler, vær og forhold.

Og at ulike utøvere har forskjellige innganger til samme mål, er noe man burde fokusere mer på, mener Sjåstad Christiansen.

– Vi er veldig åpne om det innad i vårt lag at alle har forskjellig DNA og forskjellige gener. Kroppene våre er bygd opp forskjellig. Noen må spise mer, andre må spise mindre. Noen må trene mer sykling, andre må trene mer løping. Fordi vi alle skal drive med samme idrett.

Det er også noe av grunnen til at de lykkes, mener Sjåstad Christiansen.

– Vi opptatt av alt skal tåle dagens lys. Men så kan ikke jeg sitte her og si at ingen legger seg med en klump i magen. Det kan jeg bare si at jeg tror ingen gjør.

– Jeg håper ingen gjør det.

Skal ikke vise svakhet

Men for noen kan klumpen i magen melde seg.

For når man er del av en ekstrem prestasjonskultur kan det være vanskelig å vise svakheter, mener Sjåstad Christiansen.

Hver eneste dag jobber han og de andre skiskytterne med å skru følelsene av.

På skytebanen. Der man ikke skal føle noen ting.

Desto viktigere blir det skru følelsene på igjen.

–Tror du det kan være vanskelig å vise svakheter i toppidretten, der det blir stilt ekstremt høye krav til dere?

– Ja, fordi det er prosjekt perfekt. Vi drømmer og trener for det perfekte løp. Ingenting annet er godt nok, på en måte.

– Det er garantert at det gjør det litt vanskeligere å vise svakhet. Vi skal være en del av en ekstrem prestasjonskultur og vi skal ikke vise svakhet på skytebanen eller i idretten, men man må huske på at når man kommer tilbake på hotellrommet da er det lov å senke «garden».

– Jeg har jogga hjem fra stadion i Pokljuka jeg, og grått hele veien. Jeg føler jeg er god på å vise svakhet.

– Det er bra.

– Ja, det tar jeg med meg, sier Sjåstad Christiansen, og er tilbake til sitt vante seg.