Veien til toppidretten

– Kan du si det en gang til?

Karsten Warholm spisser ørene og følger nøye med. Han lener seg litt frem og ser rett på NRKs reporter når han får fortalt hvor mye dagens toppidrettsutøvere i gjennomsnitt trente da de var 12 år gamle.

Han tar seg til hodet, ser ned og tenker litt før han svarer:

– Jeg brukte flesteparten av timene mine på barnebursdager da jeg var 12, egentlig. Jeg hadde nok ikke i nærheten av de treningstimene der.

Norsk idrett liker å skryte av at Norge er verdens beste idrettsnasjon per innbygger. Denne høsten har NRK jaktet en «fasit» på hvordan man når verdenstoppen i idrett.

Og for å ta det med en gang: Det finnes mange veier til toppen. Men noen ting er likevel tydelige.

137 oppskrifter på suksess

I sommer sendte NRK, i samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) ut en stor undersøkelse til dagens toppidrettsutøvere. Målet var å kartlegge hva landets enere gjorde i barne- og ungdomsårene på veien til sin toppidrettskarriere.

Utøvere med A- eller B-stipend fra Olympiatoppen ble invitert til å delta. For å få disse stipendene må utøverne ha medaljer eller svært gode plasseringer i internasjonale mesterskap, så dette er de aller beste idrettsutøverne i Norge. Det er første gang en så omfattende undersøkelse om dette temaet er gjort blant norske toppidrettsutøvere.

137 aktive toppidrettsutøvere besvarte spørreundersøkelsen, og NRK kan derfor nå presentere oppskriften, eller oppskriftene, på suksess.

– Har alltid hatt den drømmen

Anders Mol vokste opp i Strandvik utenfor Bergen med to tidligere landslagsspillere i volleyball som foreldre. Omtrent fra lille Anders kunne gå, dreide mye av livet hans seg om å få den lette ballen over det høye nettet.

– Jeg har viet hele livet mitt til volleyball. Jeg vet ikke hvem jeg er uten volleyball, egentlig. Jeg har alltid hatt den drømmen, sier Mol.

At han skulle ende opp som verdens beste sandvolleyballspiller, var det naturligvis ingen som kunne vite. Men Mol har trent for det i en årrekke, og han har gjort ekstremt mye riktig på veien.

NRKs undersøkelse viser nemlig at Mols barne- og ungdomstid så godt som representerer gjennomsnittet av bakgrunnen til alle toppidrettsutøvere her til lands, både når det gjelder mengde, motivasjon, allsidighet og utvikling.

• Nederst i saken kan du selv søke i undersøkelsen.

Enorme treningsmengder

Selv om ingen av utøverne har hatt identiske veier til toppen, er det noen nøkkelingredienser som stort sett alltid må med når en toppidrettsutøver skal skapes.

Først og fremst må det trenes ufattelig mye fra ung alder, viser den ferske NRK-undersøkelsen.

Når vi ganger den gjennomsnittlige treningsmengden til 12-åringene med 52 uker, ender vi rett i overkant av 750 treningstimer i året. Fjerner vi noen ferieuker - og ganger med 45 i stedet - blir det rundt 650 timer i året da de var 12 år. I tillegg brukte de i gjennomsnitt 20 helger i året på konkurranser.

Tallene viser også at det hele veien har vært mer organisert enn egenorganisert trening for toppidrettsutøverne.

– Jeg er litt overrasket over at det var mer organisert trening enn egenorganisert. Det var motsatt for min del, altså mer egenorganisert trening. Det er derfor mengden ble såpass stor, forteller Lundby, som selv anslår hun trente 20 timer i uken som 12-åring.

Ettersom det er første gang en slik undersøkelse er gjort, finnes det ikke direkte sammenlignbare tall. Olympiatoppen kartla 18 toppidrettsutøvere tilbake i 1998. Der kom det frem at utøverne var i fysisk aktivitet 24,4 timer i uken da de var 11-13 år gamle. Men dette var altså fysisk aktivitet, ikke trening. Det er derfor vanskelig å fastslå om dagens utøvere trente mer eller mindre enn utøverne på 90-tallet.

Likevel blir Warholm helt satt ut av å høre mengdene som gjelder for dagens utøvere. Han er ikke alene.

Regjerende olympisk mester på 30 kilometer i langrenn, Simen Hegstad Krüger, ler godt når han hører tallene.

– Det synes jeg hørtes ekstremt mye ut, sier Simen Hegstad Krüger.

– Jeg vet ikke om jeg skal si at det er bekymringsfullt eller imponerende, legger han til.

Landslagskollega Johannes Høsflot Klæbo kjenner seg imidlertid igjen i tallene.

– Jeg husker selv fra jeg var i den alderen, jeg bodde jo på fotballbanen. Jeg tok gjerne en løpetur på morgenen og var på fotballbanen fra resten av kompisene mine stod opp til jeg måtte hjem og spise middag. Gjerne en tur ned dit etter middag også, hvis jeg fikk lov. Det høres mye ut, men det var veldig mye bevegelse for min del, sier langrennsesset.

– Det er sjukt

Anders Mol lå omtrent på snittet. Han anslår at han trente rundt 16 timer i uka som 12-åring. Det inkluderer både de organiserte og de egenorganiserte øktene. Vestlendingen brukte utallige timer i gymsaler og på sandvolleyballbanen, i tillegg til at han spilte fotball og tennis. Han elsket rett og slett å trene og konkurrere.

Likevel lar han seg overraske når han hører hvor mye tid dagens utøvere faktisk brukte på trening i barndommen. Han har aldri regnet på det på den måten selv. Han har aldri satt noe tall på det.

– Det er sjukt. Det er ganske mye. Jeg hadde ikke trodd det var så mye trening. Jeg føler ikke jeg har trent dritmasse, men at jeg har fått et forsprang på de andre likevel, fordi jeg har trent mer enn de andre. Jeg synes det har vært en god balanse egentlig, sier Mol.

Filip Ingebrigtsen er ikke like forbauset over treningsmengdene NRK har funnet. Selv om han tidligere har uttalt at han hater å trene, har mellomdistanseløperen også klokket inn sin andel treningstimer.

– Jeg kjenner meg veldig igjen i det. Det kommer an på hvordan du regner på det. Jeg holdt jo på med alt. Hvis det er aktivitet, så er det mye mer. Er det organisert idrett, så var det i hvert fall to timer om dagen, sier Ingebrigtsen om egen trening i barndommen.

Storebror Henrik er enig, og han er også tydelig på at det er det som må til:

– Jeg tenker at det er et minimum. Hvis du skal nå et visst nivå som voksen, så er du nødt til å trene to timer om dagen.

Tidenes første kvinnelige gullball-vinner, Ada Hegerberg, er ikke så nøye på treningsmengden. Hun bryr seg heller om hvordan du bruker tiden på banen.

– Jeg får jo veldig mye spørsmål om hvor mange timer jeg har trent. Vi har kommet frem til at den timen vi driver på banen, en time og et kvarter maks, er på en måte da vi får holdt konsentrasjonen på topp uten at vi mister fokus eller kvalitet på det vi gjør, sier Hegerberg.

– Kan bli for mye av det gode

På et kontor ved NTNU i Trondheim sitter en av landets ypperste eksperter på talentutvikling og barneidrett. Førsteamanuensis i idrettsvitenskap, Stig Arve Sæther, har blant annet skrevet bøker om temaene, og på spørsmål om hva som er vanlig treningsmengde for en norsk 12-åring, anslår han følgende:

– Jeg vil tenke to til tre økter per idrett. Så hvis vi tenker fem økter på kanskje 1,5 timer, så er vi oppe i 7,5 timer i uka.

Ifølge en undersøkelse fra 2018 gjort av Norges idrettshøgskole og FHI, er en gjennomsnittlig 15-åring i moderat eller hard aktivitet rundt en time hver dag, altså syv timer i uka. Det er verdt å merke seg at tallene fra NIH er gjennomsnittlig aktivitet, ikke gjennomsnittlig trening, slik NRK har spurt om.

Dagens toppidrettsutøvere brukte altså dobbelt så mye tid på trening da de var 12 år, som en gjennomsnittlig 15-åring bruker på å være i moderat eller hard aktivitet.

– Jeg tror det ofte kan bli litt for mye av det gode, skulle jeg til å si, med trening blant unge. Det er fort gjort å skade seg eller miste gleden for det hvis det blir for seriøst i så ung alder, sier Amalie Iuel.

Hun trente snaut fem timer mindre enn gjennomsnittsutøveren i uka da hun var 12 år.

Så ikke på det som trening

Hekkeløper Iuel og resten av de individuelle utøverne trente i snitt 25 prosent mindre enn lagutøverne i 12 årsalderen. NRK har sett på om det kan ha en sammenheng med at mange av lagidrettene også er store internasjonalt, og at det derfor krever enda mer trening i barndommen å hevde seg i eksempelvis fotball og ishockey. Sammenligningen viser at lagutøverne i både «små» og store idretter jevnt over trente mest, helt uavhengig av størrelsen på idretten internasjonalt.

Forklaringen ser heller ut til å være noe helt annet: Det er rett og slett en større andel lagutøvere som har svart at idrett først og fremst var gøy.

En av dem som trente aller mest da hun var ung, var fotballspiller Amalie Eikeland. Hun anslår at hun trente rundt 20 timer i uka som 12-åring.

– Jeg så gjerne ikke på det som trening, det var jo bare å spille fotball. Samtidig har jeg alltid likt å trene, og gjorde mye utenom. Jeg spilte jo også på forskjellige lag, så da ble det til at det ble mer fordi man hadde forskjellige treningstider. Det var aldri noe press og at jeg følte at jeg måtte på trening, det var heller at jeg ville bli bedre og fotball var det morsomste jeg visste, sier Eikeland.

Og dette er en gjenganger blant dem som har lyktes i idretten sin. De store treningsmengdene blir stort sett begrunnet med at det var gøy, og det var først da utøverne ble eldre at de tenkte de faktisk kunne bli best. Slik var det også for Karsten Warholm:

– For meg på den tida, og for så vidt nå også, men enda mer da, så gjorde jeg bare det jeg følte for og det jeg hadde lyst til. Jeg sverget ikke til at jeg måtte gå på trening hver dag. Men jeg syntes at det var veldig gøy å holde på, sier Warholm og legger til:

– Hvis et barn på 12 år ønsker å trene 500 timer i året, og det finnes en åpning for det, så mener jeg han bør gjøre det. Hvis det er det han har lyst til.

– Det var mitt valg hele tiden

Den viktigste drivkraften for Anders Mol, var nettopp det at han syntes det var gøy med volleyball. Han elsket å leke med ballen, men ble også tidlig bevisst på at han trente målrettet for å bli bedre.

– Når vi først var på treningsfeltet, da var det seriøst. Da var det ikke alltid sånn at vi bare var der for å ha det gøy. Da skal du være til stede og gjøre ting 100 prosent, forklarer Mol.

Samtidig understreker 23-åringen et poeng som stort sett alle dagens toppidrettsutøvere har presisert i NRKs undersøkelse: Det var aldri noe press om å drive idrett.

– Jeg syntes det var skikkelig gøy å trene og få den mestringen. Så hadde jeg òg et tydelig mål om at jeg skulle bli bedre enn mamma og pappa i volleyball. For jeg har jo blitt litt hjernevaska med volleyball, men jeg har alltid syntes det var kjempegøy. Det var mitt valg hele tiden. Men jeg har egentlig satt meg tidlig mål om at jeg skulle bli god, sier Mol.

• Vil du vite mer om funnene i undersøkelsen? Her kan du søke selv:

• Disse sakene kommer: