Stian Sivertzen – smiler døden i hvitøyet

– Mange sier til meg: «Hvor mange liv har du a? Ni liv, som en katt?» Haha.

Stian Sivertzen sitter i påskesola i alpinanlegget i Trysil og smiler sitt aller bredeste smil. Ikke så rart – denne helgen har han stått på snowboard for første gang siden januar. Når man har ligget i koma i en uke, en hårsbredd fra døden, greier man å sette pris på svingene og snøen på en litt ny måte.

– Når du har vært så nær døden som jeg har vært, får du mye større glede av ting du driver med, sier han.

Han er topptrent snowboardkjører og bare 26 år, men har allerede smakt på døden mer enn de fleste gjør i løpet av et helt liv. Først i 2009, da han falt i prøve-OL og fikk store indre blødninger. Et tilbakefall gjorde at han måtte legges i kunstig koma og opereres i siste liten. I januar i år kom overskriftene om at han hadde blitt kritisk syk igjen.

Det er imponerende at han klarer å smile når man vet hva han har gått gjennom. Det blir enda mer imponerende når man vet at han fortsatt lever i uvisshet. Når han forteller at bakteriene inni hovedpulsåren hans fortsatt truer med å ta livet av ham.

– Fremtiden ... den er vanskelig å beskrive. Hvis jeg blir veldig dårlig, så har jeg klar beskjed om at jeg må rett inn på Ullevål. Men man må tenke positivt og ikke uroe seg for mye.

Kampen mot bakteriene

«Ok, Stian. Nå kommer du snart opp igjen».

Stian Sivertzen sitter alene i et lite rom på Ullevål sykehus, ikledd oksygenmaske og blå pasientdrakt. Rommet er et hypermoderne trykkammer, som simulerer at man er nede på 18 meters dyp.

Han sitter der inne og ser på film, tilsynelatende helt uanfektet. Men inni ham, mer spesifikt inni hovedpulsåren hans, pågår det en kamp.

Bakteriene der inne har nesten drept ham før, og nå prøver de å ta knekken på en vegg inni blodåren hans. Hvis den bittelille veggen blir ødelagt, kan det være slutt.

Samtidig sitter Stian Sivertzen og ser på «Step Up 3D» og ler.

– Jeg klarer ikke tenke negativt. Det er vel medfødt, kanskje, forklarer han.

Legene kjemper mot bakteriene ved å pumpe store menger oksygen inn i kroppen hans. Men det er uvisst om behandlingen hjelper.

– Så vidt vi vet er han den første i verden som behandles for denne tilstanden i trykkammer. Så vi vet ingenting om den har effekt, sier trykktanklege Lene Cecilie Mathisen mens hun følger med på skjermene.

«Norsk snowboardstjerne kritisk syk»

For omverdenen startet det med overskriftene 24. januar: «Norsk snowboardstjerne kritisk syk - ikke ved bevissthet». Avisene skrev at ja, dette var den samme Stian Sivertzen som var nær døden etter et fall i 2009. Ingen visste om de to hendelsene hang sammen. Ingen visste om han kom til å overleve denne gangen også.

For Stian Sivertzen selv startet det to uker tidligere, med en helt vanlig dag i bakken. Han hadde stått på snowboard i fem timer, og tenkte ikke over at han var litt ekstra sliten. I åttetiden skjønte han at han var i ferd med å bli syk. Men han hadde ingen anelse om at han var i livsfare.

Neste morgen våknet han med feber. Han var varm, han begynte å kaste opp. Legene har senere forklart at mange av de naturlige prosessene i kroppen hans rett og slett var i ferd med å stoppe opp. Årsaken var at kroppen brukte all sin energi på å kjempe mot bakterieinfeksjonen. Og bakteriene var i ferd med å vinne.

Etter to eller tre døgn med feber greide moren å overtale ham til å dra til legevakta. De sendte ham videre til akuttmottaket på Drammen sykehus, hvor han ble innlagt 15. januar. De neste to ukene husker han nesten ingenting. Men selv liggende i koma forstod han at noe var alvorlig galt.

– Jeg har bare noen vage minner. Jeg var ganske dopa de gangene jeg våknet opp, så jeg har glemt mye. Men man har en slags retningssans. Jeg hadde mange ekstreme mareritt, hvor jeg ønsket å dø, men ikke klarte å våkne. Det var kanskje det tyngste. Du vet at du holder på å dø, men du vet at det er mareritt.

Legene har fortalt ham hvor nært det var å gå galt i de dagene.

– Kroppen min ble svakere og svakere. Da det nærmet seg helg var jeg mer eller mindre ferdig, det var egentlig ikke så mye håp igjen. Men heldigvis greide de å finne noen løsninger, sier Sivertzen.

Det viste seg nemlig at sykdommen hadde alt å gjøre med fallet i 2009.

Fra uovervinnelig tenåring til kritisk skadd på ett sekund

For syv år siden var Stian Sivertzen et av Norges største idrettstalenter og medaljekandidat i OL. Men så kom øyeblikket som skulle forandre 19-åringens liv for alltid, under en konkurranse i Canada:

Ingenting kunne forberede ham på at livet skulle snu på et sekund.

– Rett før jeg skadet meg i 2009, gikk alt på skinner. Livet var en lek. Ting endret seg litt etter det krasjet.

De lokale legene holdt Stian Sivertzen i live med en hasteoperasjon. Men like etter hjemkomsten til Norge kollapset en vegg inni blodåren hans. Legene greide såvidt å redde ham, ved å sette inn et fremmedlegeme i hovedpulsåren hans, en såkalt «stent». Stenten stoppet blodåren fra å kollapse - men skulle bli et alvorlig problem syv år senere.

– Det største som skjedde var at jeg fikk en hjerneskade. Blant de tøffeste tingene var at jeg måtte lære meg å begynne å gå igjen. Det ble veldig vanskelig.

Sivertzen lærte seg å gå igjen ved hjelp av uttallige timer opptrening på Sunnaas sykehus. Bare tre år senere kom han til finalen i boardercross i OL i Sotsji i 2014, et lite mirakel. Plutselig var Stian Sivertzen tilbake i verdenseliten. Livet smilte igjen.

Stenten

Men så var det denne stenten i hovedpulsåren hans, da.

For det legene skulle finne ut i de desperate dagene i januar i år, var at noen bakterier hadde kommet inn i kroppen hans - og helt inn til stenten i hovedpulsåren. Der hadde de festet seg på fremmedlegemet. Kroppen greier vanligvis å ta seg av en sånn bakterieinfeksjon på egen hånd, men kom ikke til som vanlig.

Den lille tingen som reddet ham i 2009, var plutselig i ferd med å ta livet av ham i 2016.

– Da Stian kom hit var han kritisk syk. Han var lam i bena, han kunne ikke gå. Han ble etter hvert dypt bevisstløs og måtte legges på respirator, sier lege Lene Cecilie Mathisen.

De dramatiske opptakene fra Ullevål sykehus viser hvordan legene prøver å holde liv i Sivertzen nede i trykkammeret. I dag kan de se på bildene sammen og tenke tilbake på det som var en prøvende tid.

– Natt til søndag, tror jeg dette var. Da var du ganske dårlig, sier legen mens hun spoler i videoopptaket.

– Ja, da gikk det hardt for seg. Se på de føttene, de er ganske hovne, sier Stian Sivertzen og gliser.

Håpet om å bli helt frisk

De ler mye sammen når han er på Ullevål. Men de er langtfra i mål. Hver dag reiser han fra Kongsberg til Oslo for å sitte 100 minutter i trykkammeret.

– Det tøffeste med hele denne episoden er all usikkerheten. Det er veldig vanskelig å få noen endelige svar, for det er veldig få på min alder som har sånne kunstige ting i årene fra skader. Det er veldig få som havner i koma for andre gang når de er så unge. Kroppen min har blitt banka ekstremt hardt, og legene har ikke helt full kontroll på hva som kommer til å skje med meg. Det er det vanskeligste, sier Stian Sivertzen til NRK fra sykesenga, samme dag som han skal bli utskrevet fra sykehuset.

Han går fortsatt på store mengder antibiotika, og må trolig fortsette med det i lang tid framover. Men livet er i ferd med å normalisere seg, litt etter litt. Han har vært tilskuer på X Games i Oslo, og denne helgen var han altså tilbake på snowboard:

Hvis legene vil at han skal sykle i fem timer, så gjør han det. Hvis legene vil at han skal sitte i ro, så gjør han det. Ikke bare for å overleve, men for å komme tilbake til toppen av idretten sin.

– Det var ikke mange som hadde forventet at jeg skulle komme tilbake sist gang. Jeg tror jeg satte veldig høye krav til meg selv. Det er kravene man setter til seg selv som er viktig. Det var ingenting jeg ville mer enn å komme tilbake. Alle som sa jeg ikke kunne greie det ga meg ekstra motivasjon.

– Hvor store er mulighetene for å komme tilbake igjen denne gangen?

– Jeg håper de er store. Jeg må vente og se hva legene sier. Spørsmålet er om jeg blir kvitt infeksjonen på en ordentlig måte. Drømmen er å komme tilbake og rekke OL i Korea i 2018. Det hadde vært kjempegøy.

Han har fått hilsner og besøk i hele perioden på sykehuset. Det rører 26-åringen.

– Hvordan er forholdet ditt til døden?

– Det er ingen som går rundt og tenker på døden. Man må tenke på de positive tingene i livet, sier Stian Sivertzen.