Hopp til innhold

Håper hun slipper å legge opp

Etter at Synnøve Solemdal (27) ba om å få gå den roligste etappen på VM-stafetten har det bare gått nedover. Ingen finner ut hva som feiler skiskytteren.

– Kom igjen, Synnøve, nå er det bare å bite tennene sammen!

– Hun kjemper nå, men taper meter.

Stemmene til NRKs kommentatorduo Andreas Stabrun Smith og Ola Lunde er fyllt av håp om at det er noe stort på gang, men Synnøve Solemdal må slippe de avgjørende meterne.

Det er 11. mars 2016 og VM-stafett i skiskyting i Holmenkollen, men noe er galt med Norges førsteetappeløper. I sitt viktigste renn noensinne henger ikke Synnøve Solemdal med da rykket går i bakken bak Gratishaugen.

– Hun taper mye nå, sier Ola Lunde når TV-kameraene fanger opp løperne på toppen. Østerrike og Japan har parkert Solemdal. Løpere hun normalt sett slår.

Men det verken kommentatorer, TV-seere - eller Solemdal selv - vet der og da er at den norske skiskytteren sliter med noe som skal henge ved henne helt frem til i dag. Seks måneder senere.

– Der og da følte jeg meg bare i vanlig dårlig form. Jeg tenkte ikke over at det kunne være noe mer, sier Solemdal til NRK nå.

Hun sitter i bilen på vei hjem til Lillehammer etter noen dager i Oslo. Hun har vært på møter med flere leger. For samtidig som resten av landslaget forbereder seg til sommer-NM i Vik i Sogn jakter Synnøve Solemdal svar.

Svar som skal hjelpe henne å forstå hvorfor kroppen ikke tillater henne å trene som en toppidrettsutøver. For nå er det slik:

Noe er galt med Synnøve Solemdal, men ingen vet hva.

Jul

La oss ta det fra starten.

Første gang hun merket at ting ikke fungerte var i jula. Det startet med tunge konkurranser, men så mistet hun også gløden på trening og nå er det som hun selv sier «på et stabilt lavt nivå». Hun har tatt flere utholdenhetstester på tredemølle som viser null fremgang. Hun har tatt så mange blodprøver at hun ikke husker antallet.

Hun klarer ikke trene, hun blir fort sliten og bruker lang tid på å hente seg inn igjen, men ingen vet hvorfor.

– Jeg føler meg ikke så veldig bra, sier hun ærlig.

Akkurat nå er psykolog og mental trener Tom Henning Øvrebø en av hennes viktigste støttespillere.

– Det vanskelige er at det ikke er noen åpenbare svar. Vi har tenkt at det kanskje kunne være treningen, men det har ikke vært noen periode der jeg har trent veldig mye og hardt. Vi finner heller ikke tegn til sykdom. Det er bare kroppen som ikke vil.

– Jeg får hjelp av både leger, psykologer og trenere og alt som er. Vi ser på alt som kan være en mulig grunn til dette, men jeg har rett og slett ikke noe godt svar. Jeg skulle gjerne hatt det.

Tenkt på å legge opp

Hun har to individuelle verdenscupseire, begge fra østerrikske Hochfilzen. Denne sesongen er VM lagt nettopp hit, men dét mesterskapet tør ikke 27-åringen å tenke på.

– Det er veldig vanskelig å planlegge noen som helst når du ikke vet når ting snur. Det kan snu i morgen og det kan snu om et år. Jeg prøver å tenke minst mulig fremover for det har jeg ingen kontroll på, sier hun.

– Jeg er fortsatt veldig motivert, men samtidig er jeg veldig frustrert. Jeg føler jeg går og venter og venter og venter og gjør det jeg kan både mentalt og skytemessig, men jeg begynner å bli skikkelig lei av å vente.

Det er ikke til å unngå: Hun har tenkt at dette kan tvinge henne til å legge opp.

– Jeg har selvfølgelig tenkt det, men jeg håper det ikke skjer. Da hadde jeg blitt skikkelig, skikkelig lei meg. Jeg har lyst til å fortsette og satse, hvis jeg får en mulighet gjør jeg det. Men jeg kan selvfølgelig ikke bestemme at kroppen skal fungere igjen.

– Jeg savner de andre

Til mandag skal hun igjen møte leger, trenere og Olympiatoppen-ekspertise. De skal legge en plan for veien videre, men foreløpig vet ikke 27-åringen hvilke samlinger hun kommer til å være med på.

Om under to måneder er det sesongåpning på Sjusjøen. Samlingen i forkant kan bli hennes første møtet med landslaget på lang tid.

– Jeg regner med å være med på den samlingen, om ikke annet så bare for å være der sammen med de andre. Jeg savner de andre på laget.

De som hun i vinter tok et meget sterkt VM-gull med.

Byttet etappe

Tilbake på den stafetten viser bildene at Solemdal taper ytterligere terreng inne på stadion før veksling. Til slutt er hun 13,4 sekunder bak og veksler på fjerdeplass.

Nå avslører 27-åringen at hun ba om å få gå den første etappe fordi den vangligvis går roligere enn de andre.

– Det var en grunn til at jeg ville ha den førsteetappen. Der går det ofte litt roligere på den første runden, sier hun.

På de to andre stafettene i VM-sesongen gikk hun tredjeetappe.

– Jeg var veldig nervøs før start, det var jeg i hele VM, men jeg kunne absolutt ha hatt mer selvtillit før den stafetten dersom jeg hadde vært i bedre form.

– Men jeg synes for så vidt jeg løste den etappen ganske greit likevel, sier hun med et smil.

Solemdal skjøt fantastisk og da hun etter veksling segnet om og la seg paddeflat på magen med ansiktet i snøen kunne hun puste lettet ut og tenke: det gikk. Selv om hun ikke følte seg bra.

– Det er jo litt teit å si at ting ikke fungerer når man tar VM-gull, men jeg slukna veldig fort når jeg virkelig skulle ta i på sisterunden. Det fungerte greit når jeg ikke presset meg maks, men fysisk følte jeg meg ikke veldig sterk i det rennet.

– Heldigvis er en stafett-etappe såpass kort at jeg kunne berge meg litt på rutinen.

Pusteproblemer og kyssesyke

Solemdal debuterte i verdenscupen i 2008/2009-sesongen og er alltid den som smiler når landslaget møter publikum, presse og andre. Også tidligere har hun hatt perioder med motgang, både med pusteproblemer og kyssesyke, men nå har humøret virkelig blitt satt på prøve.