Som fireåring mistet Shaquem hånden. Nå er han NFL-aktuell

#AgainstAllOdds.

Det er emneknaggen den amerikanske fotballspilleren Shaquem Griffin har brukt flittig på nettstedet Twitter det siste året. For det han er i ferd med å gjøre, er virkelig mot alle odds.

Han skiller seg lett ut fra mengden, og det er ikke av den grunnen du skulle tro. Han rett og slett gløder ute på gressmatta i Mobile, Alabama.

Med de karakteristiske rastaflettene, et par trommestikker til bein, og et smil som aldri forsvinner fra ansiktet.

Denne kampen er kanskje den viktigste kampen i hans liv så langt, men han klarer likevel nyte omgivelsene. Det er kanskje «bare en showkamp», men med hundrevis av speidere, trenere og lagledere på plass betyr denne kampen alt for Shaquem.

Han må motbevise alle de som har sagt, og fremdeles sier, «du kommer aldri til å klare det».

Den talentfulle spilleren har nemlig bare en hånd.

– Det har vært en spesiell reise. For en fyr som meg, bare å få muligheten til å være her… det har vært fantastisk, sier 22-åringen til NRK etter showkampen «Senior Bowl» i januar.

For det er nemlig ikke alle som mener han burde vært der, og det er langt fra alle som tror han har noen sjanse til å overleve med en hånd på det øverste nivået innen amerikansk fotball.

– Altså, det er en fantastisk historie, og personlig trodde jeg ikke det var fysisk mulig, men han er åpenbart limitert. Det var flere ganger i løpet av Senior Bowl at han ble straffet hardt av det faktum at han mangler en hånd. Han er i beste fall en reserve i proffligaen, en spiller for garderoben, sier Jon Ledyard, draftekspert for NDT Scouting.

Å høre slik er kanskje demoraliserende for de fleste, men ikke for Shaquem.

Nei, det er kanskje nettopp på grunn av kritikerne at han nådd så langt som han har gjort.

En hånd, null unnskyldninger

20. juli 1995 fødes to tvillinggutter i St. Petersburg, Florida. Eldstemann Shaquill er frisk og fin, men det har dessverre ikke gått smertefritt med broren.

Med en fibrøs streng bundet rundt venstrehånda har ikke kroppsdelen fått nok blod, og Shaquem Griffin fødes med en underutviklet hånd, bedre kjent som Amnionic Band syndrom, eller ABS.

Det fører til i noen smertefulle år for lille Shaquem. Ufattelige smerter hver gang hånda kommer borti noe, og endeløse netter med gråting og skriking etter å ha slått hånda i sengekanten i søvne.

En natt har fire år gamle Shaquem fått nok. Han hopper ned av senga, og løper inn på kjøkkenet. Moren Tangie stormer inn, og ser forferdet på sønnen idet han fisker opp en kjøkkenkniv fra skuffen, klar til å kappe av sin egen venstrehånd.

Tangie forstår med en gang hva som må skje. Dagen etter blir Shaquem med moren på sykehuset, og han får hånda amputert på dagen.

18 år senere er det vanskelig å tro at Shaquem Griffin bare har én hånd. Som en del av det amerikanske fotballaget Central Florida Knights gikk Griffin ubeseiret gjennom 2017-sesongen, ble kåret til avdelingens beste forsvarsspiller, og er i høyeste grad en potensiell spiller for profflag denne våren. Det har han klart med én viktig regel: Ingen unnskyldninger.

– Du kan ikke bruke det som en unnskyldning. Du er ikke handikappet før du selv sier «jeg er handikappet», sier han.

Men han er ikke bare en fantastisk fotballspiller.

I februar ble han kåret til collegefotballens «Man of the Year» av NFL-legenden Jason Witton.

Shaquem Griffin er rett og slett en spesiell person, på alle mulig måter.

Tilbake til Senior Bowl-kampen i januar i år. Under oppvarmingen tar forsvarsspillerne imot pasninger fra trenerne for å forberede seg til eventuelle feilpasninger de må få tak i kampen. Ingen krever at Shaquem Griffin skal gjøre det samme, men 22-åringen skal ikke være noe annerledes. Null unnskyldninger.

Man må nesten se det selv for å tro det, men med rastaflettene flagrende bak seg tar Griffin imot ball etter ball, like naturlig som om han skulle vært keeper for Manchester United.

– Når noen sier at jeg ikke kan gjøre noe, så gjør jeg det så bra at de blir lamslått.

Kampen er unnagjort. Den 103 kilo tunge linebackeren står omringet av innpåslitne pressefolk i mediesonen etter Senior Bowl. Han er klissbløt etter å ha spilt i styrtregn i 60 minutter, men det smittende smilet er likevel fortsatt på plass.

Han tar seg god tid til samtlige som vil snakke med han, og må bokstavelig talt dras bort av en medieansvarlig for å rekke å komme seg på lagbussen tilbake til hotellet. Under selve kampen var han så høflig mot en TV-kanal som ville snakke med han at han gikk glipp av flere minutter av kampen.

– Huff, det var ikke helt bra det da. Men det handler om å gi 100 prosent innsats vet du, selv for media, sier han med et glimt i øyet.

Og innsats er stikkordet når man snakker om Shaquem Griffin. De fleste linebackere går vanligvis gjennom collegekarrieren uten en eneste interception (at man stjeler en pasning ment for motstanderens beste atleter). Griffin klarte tre – med én hånd. Det skulle egentlig vært umulig.

Uadskillelige brødre

De to siste årene på college gikk over all forventning for Shaquem, men det var en lang og bratt vei dit.

Helt siden de var små har Shaquem og tvillingbroren Shaquill vært uadskillelige. De har løpt om kapp i gatene sammen, de har lekeslåss sammen, og de har spilt fotball sammen. Og de har hele tiden pushet hverandre til å gjøre det enda litt bedre, og det er kanskje det som kan forklare hvordan Shaquem hadde tre interceptions i college.

Når guttene var gamle nok tok faren dem med ut i bakgården for å øve på å ta imot fotballer, og han kastet minst like hardt til Shaquem som til Shaquill. Null unnskyldninger.

– Jeg har prøvd å være bedre enn broren min hele livet. Det er han som hele tiden har motivert meg til å bli bedre, sier han.

Da hjelper det at broren ikke er hvem som helst. Shaquill Griffin ble nemlig draftet av NFL-laget Seattle Seahawks i fjor, og rakk å bli en lagets viktigste forsvarsspillere i løpet av sin første sesong.

Målet for Shaquem er, som vanlig, å gjøre det enda bedre.

– Vi har veddemål på alt mulig. Hvem kan løpe fortest, hvem kan hoppe høyest, vi har utfordret hverandre hele veien. Det er en viktig rivalisering som aldri kommer til å slutte, sier Shaquem med et smil.

Som 8-åringer skulle tvillingbrødrene spille en avgjørende kamp for å komme seg til sluttspill. Når spillerne er så unge er det vanlig at de veier seg før kamp for å være sikre på at det er forsvarlig å sende de ut på banen, og vanligvis er det motstandernes trener som gjør innveiingen.

Shaquem hadde dobbeltsjekket vekta dagen før, men etter å ha stått på motstanderlagets vekt får han den tunge beskjeden: Han veier for mye.

For åtte år gamle Shaquem er det omtrent som verden faller sammen. Han får ikke lov til å spille. Griffins trener ante derimot ugler i mosen, og tok med unggutten for å veie han på nytt.

Denne gangen var han klart under vektgrensa. Motstanderens trener hadde løyet, men det var ikke på grunn av vekta – det var på grunn av hånda. Han mente Shaquem ikke burde ha lov til å spille fotball med en hånd.

Det var første gang Florida-gutten ble fortalt at han ikke kan spille sporten han elsker. Resten av livet har han brukt til å motbevise nettopp det, mye med hjelp av tvillingbroren.

Shaquem og Shaquill har altså gjort alt med hverandre, og de har alltid spilt på samme fotballag. Når det var tid for å velge college gjorde dermed brødrene en pakt: De skulle signere for samme skole.

På den tiden var det Shaquill som var den ettertraktede broren på fotballbanen. Han var rask, stor, bevegelig, og … vel, han hadde to hender.

Shaquill fikk mange stipendtilbud, men for tvillingbrødrene var det helt uaktuelt å skilles. Hvis noen ville signere Shaquill, så måtte de signere Shaquem også.

South Florida var de første til å tilby stipend til begge brødrene, men etter et besøk ble det kjapt klart at også det var uaktuelt. Brødrene mente det var åpenbart at de var ute etter Shaquill, og ville signere Shaquem kun for å sikre seg signaturen til den talentfulle tvillingbroren.

Litt senere fikk de muligheten til å vise seg frem for Central Florida. Der fikk de en helt annen velkomst. Treneren sa alle de rette ordene. Han ville signere begge to, uavhengig av den andre, og da var valget enkelt.

Griffin-tvillingene var igjen lagkamerater, og den interne rivaliseringen de hadde hatt siden barndommen kunne fortsette.

Den rivaliseringen ble nylig tatt til enda et nytt nivå under NFL Combine i Indianapolis. Der blir spillere fra college testet i alt fra benkpress, til løping, til IQ-tester. Ettersom Shaquill gikk gjennom de samme testene for nøyaktig ett år siden var Shaquems mål selvsagt å slå broren.

I benkpress forventet han å klare seks repetisjoner med 102 kilo. Med protese på venstrearmen klarte han 20, flere enn mange av de sterkeste spillerne i proffligaen NFL. På 40 yards løp han nøyaktig like fort som broren, med 15 kilo mer på kroppen. 4,38 sekunder – det raskeste av en linebacker siden 2003.

Shaquem Griffin sjokkerer NFL allerede før han er i ligaen.

Selvutnevnt nasjonal mester

Mens Shaquill fikk muligheten for Central Florida nesten umiddelbart, måtte Shaquem ri benken i flere år. Han ble til og med bedt om å stå over sitt første år, noe som er grunnen til at Shaquem henger ett år etter broren i draftprosessen. Det var faktisk ikke før år tre at han fikk sjansen, men den grep han med full kraft.

I en kamp mot Houston i 2016 skulle Shaquem gjøre sin største bragd på en fotballbane til nå. I forkant av kampen hadde han falt og brukket høyrehånda, men han bestemte seg for å spille likevel. Noen minutter ut i kampen kom ballen flyende mot han. Og han tok den imot, med null fungerende hender.

– Jeg lurer fortsatt på hvordan jeg fikk det til. Ballen var i lufta, jeg løftet det jeg hadde igjen av lemmer, og plutselig hadde jeg ballen. Det er bare å takke høyere makter. Det var Guds fortjeneste, sier han.

Han kan gjerne takke Gud, men når alt kommer til alt er det den upåklagelige viljestyrken som har ført han dit han er i dag. Siden har han nemlig ikke sett seg tilbake, og etter at broren fant veien til NFL i fjor har pila bare pekt oppover for Shaquem og Central Florida.

De var faktisk det eneste laget som ikke tapte en eneste kamp i 2017, og selv om juryen ikke ville gi de en sjanse til å spille for et offisielt nasjonalt mesterskap – de mente de ikke hadde spilt mot bra nok motstand – så kåret de like godt seg selv til nasjonale mestre. Og selvsagt vant laget til Shaquem Senior Bowl-kampen også.

– Nå kan jeg virkelig si at jeg gikk ubeseiret gjennom seniorsesongen min. Sist jeg tapte en fotballkamp var i 2016, så det er en god følelse, sier han med nok et stort glis om munnen.

Det er ingen overdrivelse å si at han smilte gjennom hele intervjuet med NRK.

Han rett og slett elsker å spille fotball, selv om han gang etter gang har fått beskjed om at det ikke er mulig.

– Hva holdt deg gående?

– Viljen til å motbevise de som har tvilt på meg. Jeg har vokst opp med hard hud, og hver gang jeg har fått beskjed om at jeg ikke kan gjøre noe, så har det bare hjulpet meg til å få det til. Det er sånn jeg fungerer.

Nye kritikere

Når profflagene i april skal velge spillere fra college så er det likevel flere som kommer til å nøle med å plukke linebackeren fra Central Florida. Noen kommer til og med til å stryke navnet Shaquem Griffin fullstendig av listene sine. «Ikke NFL-materiale».

– Jeg vet at jeg bare kommer til å bli sterkere, til å bli bedre. Jeg har tatt nye steg hele veien. Nå skal jeg opp på enda et nytt nivå, og da er det nok en kritiker jeg må motbevise, sier han.

En av de kritikerne er Jon Ledyard fra NDT Scouting.

– Han vil slite med å komme seg løs fra blokkeringer, og med å fullføre taklinger. Han vil også ha et problem med å stoppe ballen i lufta. Jeg tror absolutt han blir draftet, men han kommer ikke til å spille fra start, sier han til NRK.

Bleacher Reports ledende draftekspert Matt Miller ser derimot større ting i Griffins fremtid.

– Det er utrolig. Jeg har aldri sett noe lignende. Man må bare respektere en fyr som aldri gir opp. Han har fått høre «det kommer ikke til å skje», «ingen har klart det før» hele veien, men Shaquem kommer til å klare det. Han kommer til å spille i NFL. Jeg elsker spillere som har noe å bevise, som har gått gjennom motgang, og det har absolutt han, sier Miller til NRK.

Siden den aller første Super Bowl-kampen i 1967 har det utrolig nok aldri vært en spiller som har manglet en hånd. Nåværende New York Giants-spiller Jason Pierre-Paul beviser at det er mulig å produsere med handikap etter å ha mistet flere fingre i en fyrverkeriulykke, men ingen i NFLs Super Bowl-æra har spilt uten en hånd.

– Jeg må bare gjøre det jeg vet jeg kan gjøre. Jeg setter alltid skyhøye forventninger til meg selv, slik at folk får hakeslepp når de ser meg. Det er sånn jeg bærer meg selv fremover, sier Shaquem.

I NFL er det spesielt ett lag han håper å gi hakeslepp: Seattle Seahawks, laget der broren Shaquill spiller.

– Alle vet nok hva jeg føler om det. Det hadde vært fantastisk å spille der, men det er ikke sånn at jeg utelukkende vil dit. Hvis jeg er så heldig at jeg blir draftet, så kan jeg spille for hvem som helst. Jeg kommer jeg til å gi alt jeg har for det laget som gir meg sjansen, sier han.

I april får vi vite om det blir Seattle, eller et av de 31 andre profflagene som vil gi 22-åringen sjansen. Flere og flere har i alle fall begynt å tro på at 2018 vil bli den første NFL-sesongen med en handikappet spiller noensinne. Mot alle odds.