Mysteriet Rooney

30-åringen sitter på podiet ved siden av landslagssjef Roy Hodgson i Lens, hvor England møter Wales til det som blir en avgjørende batalje.

I løpet av de første minuttene er det ikke mange smil å spore hos kapteinen.

Han titter rett frem og utover pressekorpset når Hodgson snakker, men han er opptatt av å få øyekontakt med journalistene som stiller ham spørsmål.

NRK vil ha Rooney til å sammenligne hans rolle som et av verdens største talenter i 2004 og presset han i dag bærer som England-kaptein.

– Vi er besatt av våre ledere

Opptakten til EM har nemlig båret preg av et britisk pressekorps som har stilt spørsmål ved hans posisjon i laget.

Noen ønsket til og med å se Rooney, altså mannen med Englands målrekord og over 100 landskamper, vraket.

Her i Frankrike hadde mange trodd at 30-åringen fortsatt skulle være Englands håp, men Rooney har aldri fått ut sitt potensial i mesterskap.

– Vi ser alltid etter den ene. Vi er en nasjon som søker etter en Messias. Vi trodde det var (Steven) Gerrard, vi trodde det var (Frank) Lampard, vi trodde det var Rooney. Vi er besatt av våre ledere, sier The Times-journalisten Henry Winter til NRK.

Like før EM slapp Winter boken «50 Years of Hurt; The Story of England Football & Why We Never Stop Believing».

De siste 12 årene er det på mange måter Rooney som har symbolisert denne troen.

Engelskmennene glemmer aldri hvordan den 18 år gamle gutten dunket inn fire mål og hjalp England til kvartfinalen mot Portugal – der han ble stoppet av skade.

Det er fortsatt det lengste England har kommet i et mesterskap siden 1996.

– Ung og naiv

Winter møter NRK etter Rooneys pressekonferanse og tar seg tid til å diskutere Rooneys skuffelser med den varme PC-en under armen.

– Han er blitt suspendert, skadet og sjelden vært i toppform – delvis på grunn av sesongbelastningen. Jeg tror han innser at dette er hans siste mesterskap. Han vil gripe sjansen. Disiplinærproblemene er borte. Han liker å være en farsfigur for spillerne, og han har selv blitt far. Det har gjort en forskjell, sier Winter.

En skadet Rooney var lenge usikker på om han rakk VM i 2006, men da han først kom seg dit, var det ikke den svake formen han skulle bli husket for.

Det var her han satte inn den famøse taklingen på Ricardo Carvalho, og England måtte se nummer ni forlate både banen og mesterskapet uten mål.

– Han var ung, naiv og dum som gikk inn i den taklingen, mener Neil Ashton i The Sun.

Journalisten har fulgt England siden 2002 og mener den unge Rooney underpresterte på grunn av de skyhøye forventningene som ble lagt på hans skuldre.

– Han er en stor spiller, et stort navn med et stort rykte. Det er naturlig nok mer fokus og press på ham, og han er svaret på det presset, sier Ashton.

Angrer Las Vegas-tur

Etter å ha vært tilskuer i EM i 2008, kom mesterskapet der Rooney virkelig skulle skinne.

Denne sesongen tok han ansvaret i Mancester United etter at Cristiano Ronaldo hadde blitt solgt til Real Madrid.

34 mål på totalt 44 kamper før VM i Sør-Afrika. Forventningene var igjen skrudd opp, men:

Ingen mål, knust i åttedelsfinalen mot Tyskland (1-4) og Rooney ble husket for utblåsningen mot egne supportere etter 0-0 mot Algerie.

– Det er hyggelig å høre dine egne pipe mot deg. Det er hva jeg kaller supportere! freste Rooney rett inn i TV-kameraet.

Dette bildet er noe av kjernen til hvorfor Rooney ikke har lyktes i mesterskap, mener ekspertene.

Hans desperasjon for å vinne.

– Han blir frustrert fordi han ønsker det for mye. Han har 112 kamper og sikkert vært i ytterligere 30 landslagstropper. Det er sjelden. Han er der selv i vennskapskampene eller med litt skadetrøbbel. Han har alltid stilt opp, fordi han elsker å spille for England, sier Winter.

Det ble imidlertid stilt spørsmålstegn ved Rooneys motivasjon før 2012-EM da han valgte å legge oppladningen til Las Vegas.

Rooney, som var suspendert i de to første kampene, fikk én scoring, men igjen ble kvartfinale-exit (og straffesparkkonkurranse) skjebnen for britene.

Det var langt fra noe sterkt engelsk lag, men Rooney møtte igjen kritikk på grunn Las Vegas-turen.

– Jeg kommer til å gjøre det på riktig måte denne gangen. Som et lag må vi stå sammen for å oppnå suksess. Det er noe jeg har lært. På den tiden tenkte jeg at det ikke var noe problem å dra til Vegas, men nå vet jeg at jeg burde latt være, sa Rooney til The Telegraph før EM i Frankrike.

– Skulle han gjort mer?

Denne uttalelesen kom også med VM i 2014 friskt i minne.

England (ett poeng) var sjanseløs i gruppe med Italia (utslått), Uruguay og overraskelseslaget Costa Rica.

– Han var spissen i en gyllen generasjon, og jeg tror skuffelsen ligger i at det ikke ga en tittel. Personlig synes jeg at han har hatt en briljant karriere. Jeg tror at når vi skal se tilbake på hans karriere, vil man se hvor stor han er. Nå setter vi ikke like stor pris på ham, sier Daily Mirrors John Cross.

Den erfarne fotballjournalisten mener en del av kritikken og presset på Rooney har vært urimelig.

Han hadde langt bedre arbeidsforhold under generasjonen med spillere som Steven Gerrard, Frank Lampard og David Beckham.

Ikke minst hadde Rooney en trygget i verdensklassespillere helt bakerst.

Midtstopperne fra 2004, Sol Campbell, Ledley King, Rio Ferdinand og John Terry, heter nå Chris Smalling, John Stones og Gary Cahill – med Eric Dier som eventuell nødløsning.

– Hvordan kan du ikke ha fått ut hele potensialet når du holder rekorden for flest scorede mål? Jeg skjønner ikke helt den debatten. Skulle han gjort mer? Det eneste han kunne gjort mer, er å vinne et mesterskap. Men til hans forsvar synes jeg ikke vi har hatt et spesielt sterkt lag siden 2006, sier Cross.

– En urokkelig tro

Tilbake på podiet i Lens leter Wayne Rooney etter NRKs reporter med blikket.

Han er blitt bedt om å sammenligne hans rolle som supertalent med det presset han i dag møter som England-kaptein.

– Da var jeg den yngste – nå er jeg den eldste. Det er en helt ny rolle. Jeg nyter den mye mer nå enn jeg gjorde i 2004, sier Rooney til NRK.

Kapteinen virker rolig, avbalansert og selvsikker.

Han er kjapp i replikken og får hele pressekorpset til å bryte ut i latter når han elegant videresender et spørsmål om Wales-spillerne til sidemannen Roy Hodgson.

De britiske journalistene beskriver dagens Rooney-utgave som langt mer voksen og reflektert.

Han har fått en farsrolle i spillergruppa, han bærer det ærefulle bindet – og han har selv etablert en familie.

Rooneys «nytelse av rollen» tyder kanskje på at han ser på forventingene og presset på en helt annen måte.

Kanskje fordi han nå har sin rolle på midtbanen eller fordi han er langt mer erfaren enn han var som 18-åring i Portugal.

Kanskje fordi han – og England – for første gang på lenge ikke kjenner på et folkekrav om endelig å løfte pokalen.

Det er likevel tanken om å bli Englands frelser som driver ham, tror Henry Winter.

Han har vunnet alt som kan vinnes for Manchester United. Han har en «uslåelig» målrekord for landet han elsker.

Nå jakter han trofeet som vil skrive hans navn med gullskrift i historiebøkene.

– Og han tror han kan klare det. Spillere og idrettsutøvere som når et visst nivå, har en urokkelig tro på at de klarer det. Det blir vanskelig, veldig vanskelig, men den troen klarer ingen å ta fra ham, sier Henry Winter.