Mørk om marerittet: – Jeg var bitter

– Jeg tror jeg har vondt i smilebåndet, jeg har smilt så mye. Det er sykt kult. Jeg er stolt og glad for å være her. Man får litt gåsehud av å snakke om det. Man gleder seg veldig mye.

Nora Mørk smiler og viser fram høyrearmen. Og ganske riktig, håret på overarmen står rett til værs.

Det er første pressetreff for de norske håndballjentene i deltakerlandsbyen i Rio de Janeiro. Drar man lufta dypt ned i lungene, kjenner man også her et hint av kloakkstanken som er en del av hverdagen i området rundt Olympiaparken.

Men akkurat det er ikke hva Nora Mørk har i tankene. Hun sniffer inn OL-atmosfæren. Den hun ble snytt for OL i London i 2012, fordi skadene nektet å slippe tak. Og nettopp på grunn av det som skjedde for fire år siden, er kanskje OL i Rio enda mer spesielt for Mørk enn de andre jentene på laget.

Telefonen som knuste drømmen

Da NRK møtte henne i Ulsteinvik to uker før avreise til Rio, snakket hun ut om den brutale nedturen hun opplevde da de andre jentene var i London og vant gull. Hun glemmer aldri telefonen fra landslagstrener Thorir Hergeirsson.

– Han sa at de ikke kunne vente på meg lenger. Jeg hadde egentlig begynt å skjønne det, men ville ikke gi meg før det var siste stopp da han ringte. Det tok jeg veldig tungt, selv om jeg forsto det veldig godt, for jeg var ikke bra i det hele tatt i beina, forteller hun.

Å se OL på TV var ikke bare en nedtur. Det var et mareritt som skjedde i virkeligheten.

– Det var en veldig tøff sommer for min del. Jeg hadde det kjipt, innrømmer Mørk.

Og fortsetter:

– Jeg var veldig bitter for at jeg ikke fikk være med, men samtidig var jeg veldig glad for at det ble gull. Men med en liten bismak, det må jeg helt ærlig innrømme.

– Det første som gikk i hodet på meg

Györ-backen valgte å bruke det konstruktivt. Etterpå har alt handlet om Rio de Janeiro.

– Vet du hva, jeg har tenkt på Rio veldig mye. Og det har vært en greie for meg, en motivasjon, i så lang tid. Da jeg skjønte at det ikke kom til å holde med skadene i London i 2012, så var det det første jeg tenkte på.

– Snakker vi hver dag i fire år?

– Ja, stort sett. Det var det første som gikk i hodet på meg da vi vant EM i 2014, at vi var direkte kvalifisert for OL. Siden da har det vært en kjempemotivasjon.

Nå er hun altså her. Smilende og klar. Onsdag trente de norske jentene for første gang i kamparenaen.

Torsdag er det treningskamp mot Frankrike. Og lørdag – klokka halv ti på formiddagen, lokal tid – innledes de olympiske leker med kamp mot vertsnasjonen Brasil.

– Kan ta overhånd

For Nora Mørk handler mye nå om å holde beina på bakken. Hun legger ikke skjul på at spenningsnivået kan bli høyt.

Kanskje til og med for høyt. Overtenning er en risiko. Det jobber hun systematisk for å unngå.

– Jeg forbereder meg mest mulig på motstanderne. Da får jeg litt mer ro. For da er det mye jeg har sett før. Hvis jeg ikke er forberedt, blir jeg kanskje ekstra nervøs, og da kan det kanskje ta litt overhånd. Men det blir mye videotitting og det kommer til å kverne mye i hodet de neste ukene.

Sjefen er i hvert fall tydelig på hvem sitt ansvar det er at spenningsnivået blir riktig.

– Da har hun oppgaven, og så er det opp til henne å finne svaret. Jeg kan ikke sitte oppå hennes rygg ute på banen der. Hun må faktisk håndtere det selv. Det gjelder det samme for henne som for resten av laget, sier Hergeirsson.

Må roes ned

Sammenlignet med de andre, tilbringer imidlertid Mørk mye tid på benken, ettersom hun stort sett bare spiller i angrep.

– Når hun er ute på siden, kan vi ha en god coaching av henne. Og det er det vi gjør, veileder og hjelper spillere. Vi får dem opp, og vi får dem ned, hvis det trengs, forklarer sjefen for tidenes gullalder i norsk håndball.

– Det er først og fremst mitt ansvar, sier også Mørk selv.

– Og så får jeg klar beskjed av trenerteamet hvis jeg må roe meg ned. De sier at «nå må vi slå ballen i jorda og slappe av litt».

At Mørk tilbringer halve kampen ved trenernes side på benken, betyr for øvrig at hun har en helt spesiell ekstraoppgave – som sendebud av viktige beskjeder fra benk til bane.

– Det er stort sett jeg som kommer med beskjed, hvis det kommer fra benken. Ellers er det Stine Bredal Oftedal som bestemmer. Så kan jeg slå igjennom med beskjed fra øverste hold, smiler Nora Mørk.

Hennes hovedoppgave er imidlertid noe annet enn å løpe rundt med beskjeder. Først og fremst skal hun skape trøbbel for motstanderens forsvar og keeper. Det er hun så god til at mange motstandere vil ta henne helt ut av kampene.

Forberedt på frimerke

Mørk regner med at hun kommer til å oppleve å få et frimerke på seg i OL.

– Det har vi faktisk forberedt oss godt på allerede. Det kommer ikke som noen overraskelse, og det skal vi bruke til vår fordel, forteller hun.

Får Mørk frimerke, blir det lite ballkontakt. Til gjengjeld kan hun bidra med å skape rom for de andre.

– Men det er klart at jeg ønsker å være mest mulig delaktig i spillet, så jeg håper det ikke blir så mye. Så får vi vise at vi er så forberedt på det at kanskje de legger om taktikken igjen. Det hadde vært det beste.

– Er det kjedelig hvis du får en person på deg i hele matchen?

– Ja, det er det jo. Man føler liksom ikke at man er like mye med som hvis du ikke har det, så det synes jeg.

Men mer kjedelig enn å se det på TV, er det likevel ikke.

– Nå gleder jeg meg til å komme i gang. Jeg har lyst til å gjøre det skikkelig bra, fastslår Nora Mørk.