Maskinen Løke

Jernkvinne. Rå. Vinnervilje. Fighter. Verdens beste. Hun er en maskin!

Superlativene nærmest hagler når kollegaene på håndballandslaget skal beskrive Heidi Løke. Det er likevel en ting som skiller seg ut: den utrolige treningsinnsatsen hun legger ned.

– Det største talentet til Heidi er viljen. Hun har en treningsvilje som overgår det meste, fastslår landslagssjef Thorir Hergeirsson.

– Jeg har kanskje det viktigste talentet. Treningstalentet. Det er først og fremst trening og hardt arbeid som ligger bak det jeg har fått til i karrieren min, bekrefter Løke selv.

«Gi aldri opp», heter boka til Løke. Der forteller hun om når hun skjønte at hun kunne, og måtte, trene seg til toppen. Strekspilleren signerte for Gjerpen som 19-åring. Hun var sent utviklet og egentlig ikke noe utpreget håndballtalent. Karrieren har ikke blitt til av seg selv. Ingenting har kommet gratis.

– Jeg har vært glad i å trene siden 18-19 års alderen. Da bestemte jeg meg for å bli best, sier 33-åringen i dag.

– Ingen verdensklassespiller

NRKs håndballekspert, Øystein Havang, var Løkes håndballærer på Toppidrettsgymnaset i Sandefjord på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000.

– Hun hadde mye humør og stå-på-vilje, men var langt ifra noen toppidrettsutøver. Hun var i Sandefjord og Runar, hvor ting var på et relativt lavt nivå. Hun gjorde det hun fikk beskjed om, men så begynte hun å fatte interesse for å trene litt ekstra, særlig siden broren Frank Løke ga gode impulser, forteller Havang.

Likevel var det akkurat det hun ble. Nøyaktig hvor mye hun trener, er det vanskelig å få et helt konkret svar på. Hun hevder hun ikke har oversikten. For noen år siden fortalte broren Trond Løke at søsteren til og med trente på natta, og «har alltid vært sånn».

– Jeg trener to ganger om dagen. Om vi ikke har to håndballtreninger, er det egentrening. Jeg vil være både sterk og utholdende, og jeg liker å presse meg selv, forklarer Løke.

1000 timer i året

Med andre ord blir det to til tre timer trening hver dag. Hele året igjennom. Da snakker vi om nærmere 1000 timer årlig. Mer enn de aller fleste norske idrettsutøvere.

Løkes samboer, Bjørn Vestrum Olsson, har bakgrunn fra friidrett og kroppsbygging. Nå bidrar han med den fysiske treningen i Györ. Han bekrefter at Løke sjelden følger et program hun får av andre, men stoler på sitt eget opplegg.

– Hun trener det hun føler er best selv. Det kan være mindre eller mer. Stort sett er det jo mer, sier han til NRK og ler.

Det er uansett mer enn trener i Løkes ungarske klubb Györ, Ambros Martin, egentlig tillater. Men når han ber spillerne ta det med ro, velger Løke i stedet å trene i smug.

– Jeg begynte å si fra hvor mye jeg trente utover fellestreningene, men da sa han bare «Nei, nei, nei, slik kan du ikke holde på». Så da sluttet jeg å si ifra, har hun sagt til NRK.

– Jeg trenger slike ekstra økter, spesielt for å holde den fysiske formen ved like. Der presser jeg meg veldig, forklarer Løke.

Vestrum Olsson må tenke seg om når han får spørsmål om samboeren noen gang tar seg en dag helt fri.

– Det har nok hendt. Jeg tenker ikke så mye over det lenger. Jeg ligger på sofaen og slapper av med en bok og hun sier hun skal løpe seg en tur. Det er blitt en del av hverdagen, innrømmer han.

– En sjelden kombinasjon

NRK var med Løke på trening i fjor. Da stod fire minutters intervaller på programmet. Løkes hastighet var 18 km/t! En hastighet som kunne ført til at mang en mann eller kvinne nærmest hadde falt av tredemølla. I tillegg tar hun 80 kilo i benkpress. Målet er å ta enda fem kilo.

– Det gikk et rykte om at ei norsk jente på et juniorlag hadde tatt 85 kilo. Det var lite populært, røper Vestrum Olsson og gliser.

Han mener Løke faktisk er blant de best trente utøverne i hele verden når det kommer til kombinasjonen styrke og kondisjon.

– Det er en sjelden kombinasjon. Det er ikke ofte man ser en sterk maratonløper, eller en utholdene styrkeløfter. Men Heidi har tydeligvis klart det, understreker han.

Tidligere lærer og håndballspiller, Havang, mener Løke utvilsomt er den best trente på hele håndballandslaget.

– Hun er kanskje litt mer ekstrem enn de andre. Hun har gjort mye utenfor håndballbanen for å komme dit hun er i dag, sier han og utdyper:

– Det er i prinsippet enkelt å bli godt trent, men det er ikke lett. Du må både ha ekstremt mye vilje, og evnen til å tåle trening. Heidi har brukt tid, og skyndet seg langsomt.

For det er langt fra alle som ville tålt den treningsmengden Løke legger ned.

– Hun har gode gener og god mental styrke. Hun har den ekstra økta, selv om hun er sliten. Dessuten er Heidi flink til å restituere og ha et riktig kosthold. Det er en kombinasjon av mye, sier NRK-eksperten.

Kampen på strek

Løke, med en høyde på 177 centimeter og vekt på 68 kilo, er langt ifra den største strekspilleren i OL. Likevel er hun blant de aller sterkeste. Men det er ikke bare på grunn av all treningen både Hergeirsson og kaptein Stine Bredal Oftedal kaller henne «en maskin».

– Hun gir alltid alt. Hun både gir og tar juling, og legger aldri noe imellom. Det gjør henne til verdens beste strekspiller, mener Oftedal.

– Hun har et enormt konkurranseinstinkt, og har vært en maskin siden hun fikk plass i troppen. Siden det har hun vokst på banen. Hun er et uromoment for alle forsvar, understreker landslagssjefen.

En albue her, en knyttneve der. For ikke snakke om riving i trøya og klyping. Det kan nærmest se ut som en brytekamp inne på linja når motstanderen skal forsøke å stoppe Løke.

– Hva er det styggeste du har gjort?

– Jeg er egentlig ikke så stygg. Jo hardere de tar meg, jo mer smiler jeg og later som det ikke går innpå meg. Jeg har fått høre at jeg klyper, men det er ikke bevisst, lover hun.

– Jeg har fått en knyttneve i nesa. Og albuer. Ikke alle er bevisst, men da er det ikke mye håndball lenger. Jeg vil uansett ikke la det gå utover spillet mitt. Og jeg har ikke klikket på noen ennå, legger hun til og ler.

«Alltid» mesterskapets beste

Løke har vært fast inventar på landslaget siden EM i desember i 2008. Siden har hun ikke gått glipp av et eneste mesterskap, og Løke har bidratt sterkt til to VM- og tre EM-gull de siste åtte årene. OL-gull fra London har hun også på merittlista.

I hele seks av åtte mesterskap har hun vært på mesterskapets «All Star Team» som beste strekspiller.

– Jeg er heldig som ikke har vært så mye skadet. Det er litt fordi jeg er heldig, men jeg føler det også er fordi jeg er så godt trent. Dessuten har jeg spilt bra i klubbene jeg har vært i, og derfor fått muligheten for Norge. sier Løke, noe beskjedent.

Fortsettelsen

I desember fyller hun 34 år. Hun har kontrakt med Göyr frem til neste sommer. Der bor hun sammen med samboer Olsson og sønnen Alexander (9). Sistnevnte har vært med håndballmammaen på det meste.

– Alexander er jo stor nå, og jeg er takknemlig for at han har fått være med på alt. Nå er det jo blitt rene barnehagen her, sier Løke og ler.

– Hvem har vært viktigst for karrieren din?

– Det er veldig mange. Mamma og pappa har vært viktige, spesielt etter at jeg fikk Alexander. De har hjulpet meg mye med å legge til rette for at jeg kan drive med toppidrett. Kjæresten min Bjørn betyr også mye for meg.

Hun har ingen planer om å gi seg - og vil ikke si at dette er det siste OL-et hun er med i en gang. Motivasjonen er fortsatt på topp. Hun er skadefri. Og trener mer enn noen gang - ikke mist.

Løke får ramset opp ordene de andre i laget bruker for å omtale henne. Hun ler litt som om hun nesten blir litt pinlig berørt. Hun setter pris på komplimentene, sier hun, men trekker frem en annet ord for å beskrive seg selv. En ting ingen andre faktisk har nevnt.

– Jeg er snill!

– Men ja, jeg har en vinnerskalle også.