Basket-mirakelet

– Jeg måtte ta igjen den ballen, sier LeBron James.

31-åringen har vært verdens beste basketspiller i ti år. Mange mener han er den mest imponerende atleten i menneskehetens historie.

Men i karrierens definerende øyeblikk, øyeblikket som kunne avgjøre om han skulle nå sitt eneste virkelige mål, var han for sent ute.

James var på midtbanen, og motstanderne var i ferd med å score i en to-mot-én-situasjon. Det burde være umulig for James å ta igjen den ballen. Kampuret stod på 1:54, og han var ti meter bak situasjonen.

– Han var helt sluttkjørt - av kampen, av situasjonen, av millionene som ser på ham, sier James' fysiske trener Mike Mancias til Sports Illustrated.

To sekunder senere, med kampuret på 1:52, skjedde dette:

Blokken skulle senere bli omtalt som for god til å være sann, et produkt av ren viljestyrke. I så måte er det den perfekte avslutningen på historien om LeBron James og Cleveland Cavaliers.

Besettelsen

– Det er dette jeg har drømt om hver natt, sa en tårevåt LeBron James til Sports Illustrated noen minutter etter han sikret NBA-tittelen for sitt Cleveland natt til mandag.

Han hadde lurt seg inn på et rolig kontor inne på stadion, men selv der inne, uten kameraer og oppstyr, måtte den vanligvis så kontrollerte mannen holde hendene foran ansiktet fordi han gråt ukontrollert.

Det er nemlig én ting som har vært viktigere enn noe annet for verdens beste basketspiller: Å vinne en NBA-tittel for hjembyen Cleveland i Ohio.

Cleveland er en stolt sportsby, men før i år hadde de ikke vunnet noe som helst i de store amerikanske idrettene siden 1964. De har vært nære, men gang på gang har det gått galt i siste liten. Det hviler en forbannelse over byens idrettslag, har noen sagt.

Siden han var 18 år har LeBron James vært mannen som har fått ansvaret for å bryte den forbannelsen.

Litt av et press å legge på en unggutt som kom til NBA rett fra high school. Samtidig var han ingen hvilken som helst tenåring. 16 år gamle LeBron James var så god at high school-kampene hans ble vist på riksdekkende TV. Før han hadde spilt et eneste minutt NBA-basket hadde han vært på forsiden av Sports Illustrated og signert en skoavtale verdt 100 millioner dollar.

James vokste opp tre kvarters kjøretur unna stadion i Cleveland, og ved et lykketreff havnet han i Cleveland Cavaliers, laget han hadde elsket siden han var liten gutt. Å hente hjem pokalen til Cleveland utviklet seg til å bli en besettelse, både for fansen og for ham selv.

De måtte vente i 13 bitre år. Underveis skulle det gå så langt at folk brente drakter med «JAMES 23» på ryggen i Clevelands gater.

Sviket

LeBron James var strålende fra første minutt i NBA, men laget rundt ham var ikke godt nok, og sesong etter sesong endte i frustrasjon.

I 2010 orket han ikke mer. Til fansens forvirring og store skuffelse signerte han for konkurrenten Miami Heat.

Og enda verre: James avslørte klubbvalget i et timeslangt direktesendt TV-program, hvor han holdt Cleveland-fansen på pinebenken i over 40 minutter før han ga den knusende beskjeden. Forvirringen og skuffelsen gikk over i sinne i Clevelands gater:

«Dette er en egoistisk handling. Dette var et bedrag fra en våre egne», skrev Cavaliers-eieren i et åpent brev.

Alltid populære James var plutselig USAs mest forhatte idrettsutøver. Den enorme LeBron-plakaten på Clevelands største bygning ble fjernet. Ingenting tydet på at LeBron James skulle vinne noen tittel for Cleveland.

«I'm coming home»

Med stjernelaget sitt i Miami vant James to NBA-titler. Men til sin egen store overraskelse gråt han ikke etter finaleseierne. Det var noe som manglet i Florida. Og etter fire år ga han beskjeden via et essay i Sports Illustrated:

«I'm coming home».

Noen mente det var poetisk, andre mente det var pompøst. Men formuleringer som dette gjorde at han ble tilgitt av fansen:

«Det er her jeg har løpt, det er her jeg har blødd. Forholdet mitt til Nordøst-Ohio er større enn basketball. Det skjønte jeg ikke for fire år siden. Det gjør jeg nå.»

Det eneste problemet: Cavaliers hadde utviklet seg til å bli baskethistoriens dårligste lag mens James var borte.

– Flere av de jeg stoler mest på mente jeg gjorde den største tabben i hele karrieren min, sier LeBron James til ESPN.

Samtidig hadde det dukket opp en ny stormakt i basketballen: Stephen Curry og Golden State Warriors.

En nemesis

Det har blitt skrevet mye om utrolige Stephen Curry det siste året, også her på NRK. Mange mener den sympatiske langdistanseskytteren er i ferd med å bli verdens største idrettsstjerne. Men i denne historien er han fienden.

Mens James forsøkte å få Cleveland Cavaliers på beina igjen, hadde Curry benyttet anledningen til å stjele tronen som verdens beste basketspiller. Han var bedre enn James noen gang hadde vært, sa ekspertene. Han solgte til og med flere sko, kanskje fordi han så ut akkurat som en vanlig fyr. Mens James kunne fly gjennom lufta og gjøre ting du aldri kunne drømme om å gjøre, kunne hvem som helst innbille seg at de kunne lære seg å skyte langskudd som Curry.

I sitt første år tilbake i Cleveland ble James knust av Curry i NBA-finalen. Det gjorde så vondt at han sier han fortsatt har mareritt om det. Dessuten var det i ferd med å bli en akseptert sannhet at 31 år gamle James ikke lenger var verdens beste spiller, at hans tid var over.

– Jeg prøvde å tone ut alt som ble sagt, men det er klart jeg hørte det snakket, sa James.

– Jeg tror folk glemmer hva jeg har gjort, og hvor lenge jeg har gjort det. De tviler på meg, av en eller annen grunn. Sånn har jeg følt det lenge.

Tiden var uansett i ferd med å renne ut for en LeBron James på hell. Plutselig var årets sesong en av veldig få gjenværende sjanser.

Mirakelfinalen

Problemet var bare at årets finale så ut til å gå på akkurat samme måte som i fjor. Finalespillet avgjøres over syv kamper, og Golden State Warriors tok ledelsen 3-1.

Det er i praksis en dødsdom for et NBA-lag: Ingen hadde noensinne kommet tilbake fra 1-3 i en finale.

Og det var ikke hvem som helst Cavaliers måtte komme tilbake mot. Årets utgave av Golden State Warriors vant 73 kamper i år, og slo dermed den legendariske rekorden til Michael Jordans Chicago Bulls.

Enkelt sagt: LeBron James og Cleveland Cavaliers måtte gjøre noe ingen hadde gjort før, mot tidenes beste basketlag. De måtte vinne tre kamper på rad mot et lag som ikke hadde tapt tre strake siden 2012.

Men noen ganger er det med kniven på strupen at de virkelig store idrettsutøverne leverer. Og noe skjedde med LeBron James den siste uka.

I de tre siste finalekampene scoret 31-åringen i snitt 36 poeng, tok 11 returer og delte ut nesten 10 målgivende pasninger, i tillegg til å stjele pasninger og blokkere skudd som en villmann. Han blokkerte skuddforsøkene til Stephen Curry fem ganger, som bare for å understreke hvem som er verdens beste basketspiller.

– Jeg så Beethoven i dag, sa lagkamerat Kyrie Irving.

– Jeg visste hva jeg gjorde

Likevel var det uavgjort med ett minutt og 54 sekunder igjen i den syvende og siste kampen, og Golden State var på vei mot en sikker scoring ved Andre Iguodala.

Men selvfølgelig skulle LeBron James ta igjen Iguodala og blokkere skuddet hans, 3,5 meter over bakken, selv om han startet ti meter bak. Det var barnemat i forhold til alt han hadde gått gjennom på veien dit.

Golden State skulle aldri ta ledelsen igjen, og idet sluttsignalet lød, gikk LeBron James ned på kne. NBA-sjefen kalte det en av tidenes beste kamper. Det hele ble for mye for James. «Oh my god!» ropte den skjeggete mannen på 113 kilo, om og om igjen, mens han slo neven i parketten og gråt.

– Cleveland, dette er for deg, gjentok han igjen og igjen.

– Jeg kom tilbake til Cleveland for å ta tittelen til byen. Jeg har ofret blod, svette og tårer. Og så vinner vi, mot alle odds, utbrøt han, nærmest i vantro.

Bildene forteller hvor mye det betød for 31-åringen, selv om han allerede hadde to NBA-titler og to OL-gull i premieskapet.

​– Ingen i verden fortjener dette mer enn deg, sa barndomsvennen og manageren Maverick Carter, ifølge ESPN.

– Det såret meg da folk nær meg sa at jeg gjorde en feil ved å komme tilbake hit. Men jeg visste hva jeg gjorde. Jeg visste hva jeg gjorde, sier LeBron James.