Kampen mot tåka

Når han våkner på dager det er hopprenn, går Arne Scheie alltid rett fra sengen til vinduet for å sjekke været.

Slik er det også en søndagsmorgen i 1982. Men denne dagen utbryter han et stille «oisann» når han kikker ut.

Allerede der, i pysjen foran vinduet, aner han hvor det bærer.

Utover formiddagen kommer den i full styrke. Breier seg over storbakken som os i et kjøkkentak. Kollen-tåka, så ubarmhjertig som den kan være. Også nå da, på avslutningsdagen av VM i 1982.

Storbakkerennet settes i gang, men skihopperne hører Scheie bare lydsusen av når de flyr forbi kommentatorboksen. Han gjør sitt beste, kommenterer den lille informasjonen han får, men ser rett og slett ingenting.

Langt der nede ser han bevegelse blant publikum. De trekker mot utgangen.

Men det er da det plutselig spraker i høyttalerne. Og beskjeden som kommer fra speaker Knut Th. Gleditsch får folkestrømmen til å stanse opp.

– Bare vent litt. Snart kommer det et helikopter. Det skal slippe noe over dere som fjerner tåka.

Tradisjon

Akkurat som i 1982 har Kollen-tåka denne uka lagt seg klamt over et Oslo-VM.

Tirsdag ble kvinnenes normaldistanse i skiskytter-VM flyttet frem på grunn av tåkefrykt. Dagen etter ble herrenes konkurranse gjennomført i faretruende grått vær. Bare timer før måtte damene avbryte skytetreningen på grunn av dårlig sikt. Arrangørene har leid inn meterologer som skal gi råd og bistå under VM.

I NRK har vi satt opp et kamera som sender tåken direkte minutt for minutt på nettsiden vår.

Denne helgen skal tåka ifølge værmeldingene forsvinne, men ved å vise seg frem i VM har den opprettholdt en lang, lang tradisjon.

Kollen-tåka vet å vise seg frem når den har mye publikum, og aller helst i verdensmesterskap.

Slik har den holdt på helt siden første gang det ble arrangert hopprenn der i 1892.

Det er nemlig helt spesielt gode forhold for tåke i Holmenkollen. Og de er ekstra gode i mesterskapsmåneden mars.

En forbannelse

– Tåka har i grunn ligget som en forbannelse over Holmenkollen i alle år, sier Arne Scheie.

Den pensjonerte hoppkommentatoren har opplevd Kollen-tåka så mange ganger at han har mistet tellingen.

– Altså, jeg har selvsagt hatt utrolig mange fine og solfylte dager i Holmenkollen… Men det er ikke til å komme bort fra at det er veldig mye tåke der. Og vind. Det er den kombinasjonen som gjør det så vanskelig, sier Scheie.

Mange husker nok de smått legendariske bildene av langrennsløperne som kom trampende ut av tåka under ski-VM i 2011.

For langrennsløperne gjør ikke tåka så mye, annet enn at det kan bli litt skummelt i nedoverbakker når det er dårlig sikt. Det er verre under hopprenn – og som nå, i skiskyting.

Dersom lørdagens herrestafett i VM i skyting går som planlagt, blir det faktisk første gang siden 1986. Herrestafetten har nemlig blitt avlyst på grunn av tåke begge gangene Oslo har hatt VM i skiskyting siden den gang.

I 1990 skulle VM egentlig arrangeres i Minsk, men der møtte man såpass mange utfordringer at mesterskapet ble flyttet til Holmenkollen.

Dét skulle bli skjebnesvangert for Norges stafettherrer.

Damestafetten greide man å gjennomføre, men underveis i herrestafetten ble tåka så tykk at det var vanskelig å se skyteskivene. Midt i stafetten bestemte juryen seg for å avbryte konkurransen.

Fryktelig uflaks for Norge, som ledet og lå an til å vinne.

– Jeg husker jeg tenkte det var tvilsomt. Vi diskuterte om det egentlig var nødvendig å avbryte, sier den tidligere skiskytteren og nåværende skyteeksperten Ola Lunde.

Uflaks ble snudd til flaks for Norge ti år senere, da det i år 2000 igjen var VM i skiskyting i Holmenkollen.

Denne gangen var Norge i ferd med å gjennomføre en svak stafett. Men da kom tåka Norge til unnsetning.

Stafetten ble nok en gang avbrutt underveis, men denne gangen ble den utsatt og flyttet til et verdenscuprenn i Lathi litt senere på sesongen.

I Lathi greide Egil Gjelland, Frode Andresen, Halvard Hanevold og ankermann Ole Einar Bjørndalen å hale i land en sølvmedalje.

Halvard Hanevold må innrømme at han husker ikke spesielt mye av rennet verken i Holmenkollen eller i Lathi.

– Man har jo gått så mange renn, og i Holmenkollen har det vært tåke i ganske mange av dem, sier han.

Det er et helt annet tåkerenn i Kollen som har festet seg Hanevold, og det av litt andre grunner.

– I 2004 lå jeg ganske greit an i sammendraget da verdenscupen skulle avsluttes i Holmenkollen. Men på morgenen så vi tåka komme. Alle er veldig slitne og ferdige sånn på tampen av sesongen, og da beskjeden kom om at rennet ble avlyst ble vel egentlig de fleste… Det var egentlig litt deilig at det ble avlyst. Mange hadde nok lyst å gå, men det var også helt greit å få avsluttet sesongen og dra på avslutningsfest, sier Hanevold og ler.

Legendarisk tåke

Hanevold forteller at man er nødt å forberede seg litt ekstra når man skal gå renn i Holmenkollen.

– Hvis man ser at det er overskyet er det bare å ta frem tåkehullkorn og skyte inn med det, selv om man kanskje ikke tror det blir tåke. Man må være forberedt på det, og gjerne ha trent på tåkeskyting i forkant, sier han.

– Man er kanskje litt nervøse før man skal gå i Holmenkollen på grunn av tåkefaren?

– Tja. For mange er det en god mulighet også. Hvis man er en som er god til å takle sånt, som Ole Einar er, så gir tåka plutselig en gyllen mulighet til å ta medalje, sier Hanevold.

Men hvorfor er det egentlig så mye tåke akkurat i Holmenkollen? For det er jo litt rart, som Arne Scheie påpeker:

– Det som er litt spesielt, er at det kan være helt fint nede i byen, men full tåke i Holmenkollen.

Vi skal prøve å forklare det litt enkelt: det kommer vind med varm og fuktig luft fra fjordene rundt Oslo. Denne vinden blir ofte dyttet rett opp til høyden. Der kjøles luften ned – og blir til en sky som bretter seg pent over Holmenkollen.

Dette naturfenomenet visste man neppe om da Holmenkollbakken ble bygget som en betydelig mindre bakke på slutten av 1800-tallet, men selv om valget av sted har ført til noen avlysninger, har det også gjort at Oslo har en skiarena man husker.

Enten bades den i skinnende sol, eller så ligger tåka mystisk over det hele.

– Den er egentlig helt legendarisk den Holmenkollen-tåka, sier skihistoriker Thor Gotaas.

Mannen som har skrevet bok om femmilas historie understreker at tåke har han egentlig ikke peiling på, annet enn at han «alltid har vært forundret over hvor utrolig mange ganger tåke nevnes når han leser referater fra femmilene i Holmenkollen».

– «Klam tåke» er en gjenganger i de gamle referatene, sier han og humrer.

Kanskje går det an å se sjarmen i det hele. Er det ikke nesten blitt sånn at tåka hører med, setter stemningen litt?

– Det er jo noe med skiløperen som kommer ut av tåka i Holmenkollen. Det er noe nesten litt mystisk og skumringsaktig over det. Jeg digger i grunnen tåke, jeg, sier Gotaas.

Tåkeberedskapen kom flygende

Historiene om hvordan man har prøvd å fjerne tåka i Holmenkollen er mange, og de er kreative. Man har prøvd å få tåka til å lette med både lys og varme. Også vindturbiner er blitt forsøkt, uten særlig hell.

Men det var altså under ski-VM i 1982 en av de mest storstilte aksjonene for å fjerne tåka ble satt i gang.

Speakerens overraskende beskjed om helikopteret som skulle komme, gjorde at publikum ble stående like mye og stirre undrende mot himmelen som inn i tåkehavet der skihopperne fløy usett inn til landing.

Og sannelig kunne man så vidt høre lyden av noe som minnet om et helikopter.

I 1982 var nemlig VM-arrangøren føre var, klok av skade. De hadde bestilt hjelp av de beste. Lufthavnens tåkeberedskap.

I helikopteret som nærmet seg Holmenkollen lå det et tonn med tørris.

Tørris har nemlig en finurlig funksjon. Det legger seg rundt tåka og gjør den om til snø som faller ned, og vips, så er den borte. I VM i 1966 strødde man tørris over tåka med relativt stor suksess.

– Nå ordner dette seg. Nå er helikopteret her, sa speaker Knut Th. Gleditsch.

Men det er noe med tåka i Kollen. Den er og blir uberegnelig. Den gjør som den vil.

Akkurat denne dagen var Kollen-tåka litt varmere enn den pleier. Tørrisen gled bare gjennom. Publikum fikk aldri se resultatet av tørrisen som ble kastet ut fra helikopteret. Det eneste de kunne høre var et lite drønn.

Tåka forble akkurat like tykk. Fra denne dagen har man stort sett latt tåka styre, og heller satset på å avlyse eller flytte konkurranser - som i årets VM.

Og man vet ikke helt hvordan dommerne greide å sette stilkarakterer, men det var i alle fall Matti Nykänen som ble verdensmester i tåka søndag 28. februar 1982.

Se video fra det legendariske tåkerennet her:

Linda Eide forklarer tåkefenomenet i Holmenkollen: