Amalie Iuel Venice Beach

L. A. MALIE: Hekkeløper Amalie Iuel er snart ferdig med utdannelsen i Los Angeles. Her på Venice Beach.

Foto: Lars Os

Amalie i La La Land

LOS ANGELES (NRK): Etter fire år i USA er Amalie Iuel (23) klar for å prøve seg som friidrettsutøver i Norge for første gang. Men den lysende hekkekarrieren kunne vært over før den hadde begynt.

– Tror du at du tar meg?

Iuel møter blikket til noen muskelbunter på Venice Beach. Hekkeløperen har nettopp tatt pull-ups i solsteiken – og fanget guttas oppmerksomhet.

– Trolig ikke. Det ser ut som du trener en del.

Iuel strammer bicepsen og går bort til den nye konkurrenten. Han smiler bredt bak solbrillene.

– Vil du gå først?

Amalie Iuel møter NRK på Venice Beach i «hjembyen» Los Angeles. Hun har tatt seg et par timer fri fra det strenge skole og treningsregimet ved University of Southern California (USC). Det nærmer seg slutten på det fire år lange oppholdet i USA, og i juni flytter hun tilbake til Norge. Det for første gang på 11 år.

– Det kommer til å bli rart, men jeg gleder meg skikkelig, understreker Iuel, som skal trenes av Leif Olav Alnes sammen med Karsten Warholm.

Solen står høyt på himmelen og turistene flokker til den kjente stranden. Ingen vet at Iuel er et av Norges mest spennende friidrettshåp og har satt norsk rekord både på 400 meter hekk og 400 meter den siste måneden. Hun tok også VM-kravet. For bare siden OL i fjor har hun forbedret seg kraftig.

– Jeg har jo sluttet helt med syvkamp og høyde, så det blir mer fokus på hekk og 400 meter. Da sitter teknikken bedre og jeg får bedre grunntrening. Dessuten er jeg skadefri, sier hun om hvorfor det har løsnet nå.

Holdt tilbake av syvkamp

– Det har nok holdt meg litt tilbake tror jeg, og jeg kunne tatt noen steg før hvis jeg hadde tatt valget om å spesialisere meg tidligere. Jeg vil ikke si at jeg angrer, men jeg tror det kunne gjort at jeg kunne blitt enda bedre tidligere. Heldigvis er jeg fortsatt ung og har mye tid igjen, sier 23-åringen med et smil.

Amalie Iuel trening USC

STORE STEG: Amalie Iuel har satt flere norske rekorder i år. I sommer flytter hun tilbake til Norge for å fortsette karrieren. Her er hun under trening på banen på USC.

Foto: Lars Os


Men valget var heller ikke bare opp til henne selv. Iuel begynte med friidrett hjemme på Bekkestua i barneårene, men reiste så verden rundt med storfamilien på sju siden faren Lars Christian jobbet i Telenor. Ikke før hun begynte på videregående skole i Thailand ble hun introdusert skikkelig for 400 meter hekk – noe den da 17 år gamle jenta egentlig ikke likte i det hele tatt.

– Jeg var veldig skeptisk først og synes det var en kjempedårlig idé, men så prøvde jeg og kjente at jeg hadde teken. Da ble det plutselig morsommere, minnes hun.

Tatt ut som høydehopper

Målet ble da å satse videre på college i USA, og aller helst i L.A., så hun snakket med skolens trenere og ble nærmest lovet en plass på friidrettslaget til USC hvis hun kom seg inn på skolen. Det gjorde hun, men trenerteamet ble byttet ut og Iuel måtte plutselig igjennom uttaksøvelser.

– Det var veldig nervepirrende, for jeg hadde ikke holdt meg i form den sommeren. Nå måtte jeg vise hva jeg kunne.

Amalie Iuel som ung

NYBEGYNNER: Amalie Iuel flyttet rundt med familien i hele ungdommen, men drev alltid med friidrett. Dette er et av hennes første hekkeløp, i Jordan som 14-åring.

Foto: Privat

Og det førte til at USC nesten satt en stopper for hekkekarrieren til Iuel en sen sommerdag for nesten fire år siden.

– Jeg ble til slutt tatt ut som høydehopper på laget. Det var jo ikke akkurat det jeg hadde lyst til. Etter et halvt år med masing og overtaling, fikk jeg prøve meg på langhekk.

Hovedtrener ved friidrettslaget, Caryl Smith Gilbert, husker det godt.

– Vi visste ikke noe om bakgrunnen til Amalie, og visste ikke at hun kunne løpe så bra. Heldigvis fant vi ut av det, forteller hun.

Også trener Quincy Watts, tidligere OL-vinner på 400 meter, minnes Iuel første semester.

– Hun hadde talent for så mye. Var bedre enn mange i flere øvelser. Høydetreneren fikk viljen sin og valgte Amalie, forklarer han.

Amalie Iuel på campus USC

TRAVEL: Store deler av dagen til Amalie Iuel går med til skole og trening. I juni har hun en bachelorgrad i Human Biology, men det har ikke vært bare lett å kombinere studier og idrett.

Foto: Lars Os

Avhengig av sportsstipend

Hun mistet nærmere et halvt år med hekketrening, noe hun også tror bidro til en senere karrierestigning enn hos mange. Hadde hun ikke fått løpe, hadde dessuten utdannelsen blitt meget dyr. Det koster nemlig over 400.000 kroner i året å studere ved USC og Iuel var avhengig av å få «scholarship» – et heldekkende stipend basert på idrettsprestasjonene.

– Da måtte jeg ha flyttet tilbake til Norge eller funnet noe annet. Jeg hadde alltid lyst til å gå på skole her og kombinere sport og utdannelse. Heldigvis klarte jeg kravene, for andre året ble jeg bedre, og var skadefri, forklarer Iuel.

Selv om langhekk ble spesialdistansen, har hun måtte fortsette å gjøre andre øvelser ved skolen. Det fordi collegeidrett i USA er et eget mesterskap i seg selv. USC er blant landets beste og har som mål å toppe ligaen NCAA (National Collegiate Athletic Association). Da trenger de poeng, og et talent som Iuel har hele tiden kunnet skaffe det.

– De gir egentlig blaffen i sesongen utenfor skolesesongen, som er fra januar til juni. Selv om jeg vet jeg har en lang sesong etter det også, så må jeg prøve å toppe form til skolemesterskapet. De kjører meg hardt nesten hver helg for å ta så mange poeng som mulig, forklarer Iuel, som nå er kaptein på laget og den beste hekkeløperen i collegedivisjonen.

«Eies» av skolen

Denne helgen må derfor Iuel likevel også hoppe høyde, selv om hun ikke har gjort det på lenge.

Amalie Iuel hjemme i LA

TALENT: Amalie Iuel foran huset hun bor i like ved campus i LA. Gitar og sang er en stor hobby for hekkeløperen, og ifølge familien kunne hun nesten like gjerne blitt artist som friidrettsutøver.

Foto: Hanne Skjellum Mueller / NRK

– De «eier» deg jo på en måte, siden de betaler for alt. Men det er utrolig deilig slippe å tenke på skolepris, husleie, mat og sånn, så det har vært verdt det, slår hun fast.

En vanlig dag for Iuel i Los Angeles er å stå opp mellom klokken 05.00 og 06.00 for å dra på trening før frokost. Så er det skole fra klokken 08.00 til 14.00, før neste trening starter. Deretter følger behandling eller lignende, før hun er hjemme i 18.00-tiden. Da skal middag spises og lekser og oppgaver gjøres. Hun smiler på spørsmålet om hun er skoleflink.

– Ja, jeg er vel kanskje det.

Hun har tatt oss med til leiligheten hun deler i et stort hus sammen med fire studievenninner. Katten Pistacio vil leke, men Iuel har en oppgave som må fullføres. Aller helst før trening. Om under to måneder har hun en bachelorgrad i Human Biology (biologi). En grad Iuel vil utvide til master når hun kommer til Norge, og som hun forhåpentligvis kan få bruk for både idrettslig og etter at piggskoene legges på hylla.

Hvor tøffe har disse fire årene vært?

– Det har vært kjempetøft. Det er jo mange konkurranser, nesten hver helg. Man kjenner det på kroppen for å si det sånn. Det er jo også vanskelig å skulle toppe formen igjen til mesterskap i august når man har holdt på helt siden januar.

– Ikke alle klarer det

Trener Smith Gilbert legger ikke skjul på at livet som idrettsutøver og student kan være vanskelig.

– Det er ikke alle som klarer det. Det er tøft arbeid, og ikke bare kreves det nye som utøver. Det er også en skole med konkurranse på karakterer og det forventes mye. Amalie har klart dette. Hun er både dedikert, flink, smart, pen og viktigst av alt, en utrolig bra person. Jeg kommer til å savne henne, sier hun, men vil ikke påstå at de unge utøverne kjøres for hardt heller.

Med myndig røst har hun akkurat ledet treningen på friidrettsbanen på campus. Iuel har trent på hekkeløp. Heiet frem av venner og kjæreste, som hun nå gjør seg klar til å forlate for å bli heltidsutøver i Norge.

Laster Instagram-innhold

– Det blir jo vanskelig å reise fra alle, og kjæresten (Ricky Morgan jr., også friidrettsutøver red.anm.) har sagt at han synes det er leit at jeg skal dra. Så ja, det blir vanskelig. Jeg har hatt det utrolig gøy her og tiden har gått fort, forteller hun.

Men hardkjøret i USA er noe hun ikke har planer om å ta med seg hjem over dammen. For selv om hun uttrykker litt bekymring for hva hun skal bruke all fritiden til fremover, blir det viktig å roe ned blant annet for å få bukt med skadene som har kommet og gått de siste fire årene. Stressrelaterte- og muskelskader på bein og prolaps i ryggen er noe av det Iuel har konkurrert med.

– Det blir færre konkurranser og det tror jeg er bra for kroppen, og er noe jeg har snakket med Leif Olav (Alnes) om allerede. Selv om jeg er veldig glad i å konkurrere, så tror jeg på en måte at slik jeg har holdt på nå de siste fire årene ikke er aktuelt hvis man har lyst til å hevde seg.

Karsten Warholm

NY TRIO: Leif Olav Alnes blir Amalie Iuels nye trener. Hun skal trene sammen med Karsten Warholm.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Nerve-dama

Og å hevde seg har hun lyst til. I større grad enn å bare kvalifisere seg til de store mesterskapene.

– Hun kan nå så langt hun bare vil. «The sky is the limit» for Amalie. Hun har alt, mener den olympiske mesteren Watts.

– Jeg tror jeg har ganske mye potensial som jeg ikke har vist ennå, fordi jeg startet såpass sent. Jeg vet jeg har mer inne og hvor jeg kan hente det for å forbedre meg, blant annet på rytmen, forteller hun selv.

Men en klar målsetting prøver hun å styre unna. Iuel ser nesten litt ukomfortabel ut med spørsmålet der hun sitter på en benk i sola inne på skoleområdet.

– Jeg prøver ikke å sette meg så mange mål, for da kan jeg bli enda mer stresset og det går ut over prestasjonene mine. Når jeg slapper av, gjør jeg det mye bedre.

Hun føler stress og nerver har ødelagt for henne før. Blant annet da hun snublet i første hekk under VM for to år siden.

– Selv om jeg er kjempeglad i å konkurrere, står jeg der og skjelver i startblokkene og tenker at dette er fælt. Nerver er noe jeg har slitt veldig med de siste årene, i store mesterskap i hvert fall. Leif Olav har hjulpet meg veldig med dette allerede. Han minner meg alltid på at jeg gjør dette fordi det er gøy.

Og treneren har ikke funnet noen mirakelkur, påpeker han selv.

Når nervene tar deg, handler det om å omfavne dem.

– Vi er veldig humørdrevet. Spenning er en del av det. «Plan for success, handle failure», sier Alnes, og legger til:

– Det er en klassisk setting mellom kamp eller flukt. Da må vi prøve å velge kamp.

Amalie Iuel trening USC

SERIØS: Flere treningsøkter om dagen er helt vanlig for utøverne ved USC. Amalie Iuel er en av kapteinene på friidrettslaget og er rangert som den beste 400 meter hekkeløperen blant annet collegeutøverne.

Foto: Lars Os

På sponsorjakt

For å kunne fortsette å ha det gøy som utøver, vet Iuel at hun må levere resultater. Det må hun også for å skaffe seg sponsorer når hun vender tilbake til Norge. Nå står hun nemlig på bar bakke, fordi som utøver ved amerikanske universitet er private avtaler og annen inntekt ulovlig.

– Det kan absolutt bli en utfordring. Jeg begynner jo nesten å bli gammel nå så ... Nei, jeg får bare prestere enda bedre da. Jeg håper jo jeg kan gjøre det så bra som mulig denne sesongen, så får jeg håpe på det beste. Håpe noen vil ha meg.

– Du virker veldig ydmyk. Du er ikke blitt helt amerikansk på de fire årene her?

– Ha-ha. Treneren min her hater det faktisk. Hun blir helt stressa og sier at jeg må tro på meg selv for å vinne. Det skjønner jeg jo, men jeg vil ikke gå ut og si at jeg skal bli best og vinne eller noe, for da er det flaut om det ikke skjer og man blir skuffet. Jeg prøver og ikke la henne hjernevaske meg, for det er ikke det jeg står for.

– Du kommer jo ingen vei uten å tro på deg selv, men du vil ikke bli for «cocky» heller. Det er jo ingen som liker det.

Hun ler. Men understreker også at hun har masse selvtillit. Det er noe av det viktigste hun har lært i USA, forklarer hun.

Det har også de veltrente mennene på Veniche Beach fått merke.

Iuel klapper i hendene og følger med når den bredskuldrede utfordreren drar seg opp stanga.

Så går Iuel i ilden.

– 1, 2, 3, teller Iuel.

– 25, 30, 35, fortsetter mannen med solbriller.

– 100, 101, 102, fleiper Iuel og hopper ned.

Og gliser.

– Jeg skjønner at pull ups ikke er min sterke side. Men det var gøy det, også. Jeg får holde meg til friidrett. Jeg holder meg til løping, smiler Iuel.

Amalie Iuel utfordrer muskelbunt på Muscle beach