Ingrids vanskelige valg

Det er fredag ettermiddag og hektisk aktivitet i Tøyenbadet i Oslo.

De fleste av svømmerne i bassenget denne dagen er der for moro skyld. For Ingrid Thunem er svømming selve livet. Vannet betyr alt.

– Vannet hjelper meg. Det gir meg frihet til å bevege meg. Det er det som er så fint med å svømme, og det er derfor jeg elsker det så mye. På land er jeg avhengig av rullestol og hjelp av andre. I vannet er det bare meg og kroppen min, sier hun og smiler.

Tromsø-svømmeren Ingrid Thunem er delvis lam og kan kun svømme med en arm.

De siste fire årene har hun trent knallhardt for å delta i Paralympics i Rio. Hun er uten tvil god nok. Det er imidlertid ikke alltid kroppen spiller på samme lag som henne.

En alvorlig nervesykdom gjør at hun sliter med å spise, og hun er avhengig av å få tilført næring rett i kroppen for å opprettholde aktivitetsnivået.

Hun og legene står dermed overfor et viktig valg de neste dagene. Er hun frisk nok til å dra til Rio?

– Jeg har en del helseutfordringer, forteller den blide jenta nøkternt.

Saken fortsetter

– Holdt på å drukne

Hun overdriver ikke.

Det er faktisk bare sju måneder siden svømmeren lå på sykehus med en livstruende infeksjon. Thunem var i koma og svevde mellom liv og død, men 26-åringen kjempet seg innbitt tilbake.

Drevet av en sterk indre kraft og ønsket om å nå nye mål.

– Treneren min sa at vi skulle til Brasil, og da har man ikke lyst å gi seg, forteller svømmeren.

Thunem har siden 2010 slitt med en alvorlig nervesykdom, en sykdom som forverret seg noen år senere. Etter hvert ble svømmeren lam på høyre side av kroppen, noe som førte til at hun måtte lære seg å svømme med en arm.

– Første gang jeg prøvde å svømme med en arm holdt jeg på å drukne. Jeg måtte hales opp igjen av treneren min. Men det var aldri et spørsmål for meg å slutte. Det var bare å prøve igjen, forteller hun.

Kjempet seg tilbake

Med innbitt treningsvilje har Thunem etter hvert lært seg å svømme med de fysiske begrensingene en lammelse innebærer.

I 2014 satte hun imponerende nok sin første verdensrekord - to år etter at hun mistet førligheten i den høyre armen.

Siden har det blitt rundt 20 av dem. Hun har mistet tellingen, ler hun.

Thunem er nemlig blitt god. Kun ved bruk av venstre arm har hun satt nye verdensrekorder i nesten hvert stevne hun har deltatt.

Konkurrenter med større førlighet har måttet gi tapt mot 26-åringen. Thumen svømmer nemlig i klasse med utøvere som kan bruke begge armene.

I sin egen klasse er hun raskere enn gutta.

Det siste forteller hun med dårlig skjult stolthet.

– Det er jo ganske stort. Det er utrolig gøy å se hva man kan få til med et såpass lite funksjonsnivå, innrømmer Thunem, som var en habil svømmer før hun ble rammet av sykdom.

– Men jeg var ikke villig til å ofre det som var nødvendig. Det er jeg nå.

Det overordnede målet har vært Paralympics i Rio.

Til tider har hun trent opp mot 25 timer i uka. Nå har hun i samarbeid med sin nye trener, Katharina Stiberg, endret på treningsopplegget. Færre timer og et mer intensivt program.

– Armen er blitt ganske sterk, smiler hun.

Saken fortsetter

– Dødelig utfall

Det har gått noen dager siden NRK møtte Thunem på Tøyenbadet.

Scenen er endret og vi er på trikken på vei mot Oslo sentrum. Der møter Ingrid Thunem en utfordring. Hun kommer seg ikke av.

Det er for stor høydeforskjell mellom fortauet og utgangen på trikken. Rullestolen kommer seg ikke ut.

– Vi går av på neste, sier hun og lar seg ikke affisere.

Tromsø-svømmeren er vant til utfordringer, og dette har hun opplevd før. Problemene på trikken er dessuten for bagateller å regne sammenlignet med hva hun må gjennom for å komme seg til Rio.

En tur til Sør-Amerika kan i verste fall koste henne livet, har legene kommet frem til.

– Det er en lang flyreise til et land med en annen bakterieflora. Det kan ha dødelig utfall, forteller hun.

– Det finnes viktigere ting

Hun har fått tid til å tenke. Konklusjonen er at det finnes viktigere ting enn idrett.

– Det har egentlig vært klart de to siste ukene, men jeg har ikke hatt lyst til å innse det. Det er selvfølgelig kjempekjipt. Jeg har jobbet målrettet mot dette i fire år og skulle gjerne vært med.

– Det finnes viktigere ting enn idretten, som å overleve. Jeg vil ikke ta noen risker når det gjelder min helsetilstand, bare for å dra til OL.

– Er det vanskelig å unngå å tenke på all treningen disse årene som bortkastet?

– Nei, jeg har fortsatt rekordene mine og idretten som gir meg frihet.

Saken fortsetter

– Skal svømme for henne

Landslagssvømmer Susann Bjørnsen har fulgt Ingrid på den vanskelige reisen. De to har blitt venner og har trent sammen med OL i Rio som det store målet.

Håpet var lenge at de begge kunne dra til Brasil.

– Vi ble fort gode venner, og jeg har sittet sammen med henne på sykesenga og hatt tårer i øynene når hun har satt sine verdensrekorder, sier hun.

– Men det er en helt annen bakterieflora i Rio, og med hennes helsettilstand må man høre på hva legene sier, påpeker Bjørnsen.

– Men jeg skal svømme for henne, også, lover hun.

Thunem forteller at hun begynte å gråte da Bjørnsen tok OL-kravet.

– Det er helt utrolig. Det har vi jobbet for siden 2012. At hun får dra er viktigere for meg enn min egen OL-billett. Jeg er veldig stolt av Susann, forteller hun.

Istedet for Rio blir det nå Kristiansand og NM for Ingrid.

– Målet er å klinke til med en ny verdensrekord i bursdagsgave, avslutter svømmeren.