I VM-finale i fjor – 34 dager med sykdom i vinter

– Det har vært kjedelig, det har det. Det har vært tungt. Nå er jeg heldigvis i trening igjen og jeg kjenner det betyr ganske mye. Så egentlig er jeg fornøyd med tingenes tilstand som det er nå ...

Han prøver å se positivt på det. Og er altså i ferd med å klare det. At det har vært vrient, er kanskje ikke så vanskelig å forstå.

17. januar 2015: Sprintfinale i Otepää. Halve feltet uten festesmurning. Resten med. Tomas Northug velger feste – og tråkker gasspedalen gjennom gulvet fra første motbakke. Han får tidlig luke. Han beholder luka. Og går i mål til sin første verdenscupseier.

19. februar 2015: Sprintfinale i Falun – det er VM! Med to blad Northug på startstreken. Tomas velger samme strategi som i Otepää. Full spiker fra start. Det holder ikke helt. Storebror Petter blir for sterk og tar gullet. Tomas slukner litt og havner sist i finalen. Men han er nummer seks i VM – fem uker etter at han overhodet ikke var med i diskusjonen om en plass på det norske laget.

2014/15 ble Tomas Northugs store gjennombruddsvinter.

Man kan trygt si at 2015/16 har blitt «det vanskelige andreåret».

Magetrøbbel: 16 dager

For i vinter har ikke den mellomste av Northug-brødrene fått være med i et eneste verdenscupløp. Det blir ingen verdenscupstarter heller. For siste uttak er gjort, og etter Ski Tour Canada gjøres regnskapet opp. Et regnskap uten Tomas Northug.

– Det er litt spesielt. Jeg har bestandig hatt noe småtteri i oppkjøringa til sesonger, men nå kom det på vinterstid. Og det kom dobbelt opp. Det var tungt mentalt også da jeg fikk den andre runden, og dagene gikk. Man gravde seg litt ned i den fasen. Så det har vært kjipt.

For det har altså vært to runder. To lange runder. Med sykdom av ulik art.

Alt så egentlig ganske lovende ut da sprinteren Tomas staket inn til en 19.-plass på 15 km klassisk under den nasjonale sesongåpninga på Beitostølen i midten november.

Niendeplass i sprint i den svenske sesongåpninga i Bruksvallarna helga etter, var heller ikke skremmende.

Det var på Gålå den siste helga i november at alarmen begynte å ule, og da var det i seneste laget.

– Jeg kjente det litt i magen, men jeg tok ikke hensyn til det. Jeg dro til Gålå og gikk en prolog og en kvartfinale, og kjente at det var noe som ikke stemte. Og etter det spilte ikke magen på lag. Jeg fikk mageknipe når jeg spiste, og det tok en 15-16 dager før jeg var kvitt det, forteller han.

Forkjølelse: 18 dager

Etter hvert kom han i gang med treninga, riktig nok uten at kroppen responderte helt som han håpet. Så ble han sjuk igjen, i romjula. Denne gangen var det forkjølelse.

– Det var selvsagt ei seig forkjølelse som varte i 17-18 dager. Da var jeg i dårlig form fra før og fikk 17-18 dager oppå det, og da hadde toget gått og lufta gikk veldig ut av ballongen. For hver dag som gikk, gikk lufta mer ut av ballongen. Det var blytungt.

Legger man sammen 16 og 18, får man 34. Å tilbringe 34 dager på sofaen, midt i sesongen, er åpenbart ikke gunstig om man skal henge med i verdenseliten i langrenn.

Sesongen er kort og godt spolert.

Samtidig har den yngste av brødrene Northug, Even (21), fått et internasjonalt gjennombrudd i vinter. I verdenscupsprinten i Drammen, ble han nummer åtte.

Dårligst i flokken

For første ganger Tomas Northug dårligst av brødrene.

– Det er veldig spesielt, det også. Det blir bare tyngre og tyngre å hevde seg, så man må bare være skjerpa, fastslår han.

Akkurat det bruker han som motivasjon på veien tilbake. Første mål blir å danke ut Even fra laget til lagsprinten i NM, som går av stabelen på Beitostølen over påske.

– Vi møtes i norgescupen på Lygna, og det blir sikkert avgjørende for hvem som får gå i NM. Jeg må gå han ut av laget, og det er ikke bare-bare.

Skal Tomas Northug nå sitt aller største mål, bør han helst klatre forbi både Even og eldstebror Petter i løpet av et års tid.

23. februar 2017 skal han være verdens beste under VM-sprinten i Lahti. Den drømmen lever i beste velgående, til tross for at en hel internasjonal konkurransevinter smelta bort.

Derfor tenker han også mest på skøyteteknikken akkurat nå. Gjennombruddet sist vinter kom i klassisk, men i Lahti skal det skøytes.

Generelt ræva

– Akkurat per dags dato er jeg bedre i skate enn i klassisk. Men jeg er generelt ræva, så det er vanskelig å si. Jeg har en plan på hva jeg skal gjøre. Jeg har sett litt på skirenn i år og hvordan de beste har gått, så jeg har en del i meg som jeg kan jobbe videre med. Jeg er langt unna formmessig og kapasitetsmessig, men sprint skøyting ligger i meg, fastslår Tomas Northug – som ble juniorverdensmester på sprint i fristil i 2010.

Skulle det bli en ny VM-finale, tar han med seg mye lærdom fra den forrige.

– Det som skjedde da trigger meg. Jeg ønsker å vare sprinten ut og være med inn neste gang. Jeg ble seende veldig ut som en hjelperytter, og det må man prøve å lære av. Men det var den måten jeg måtte gjøre det på det året, for det var sånn jeg gikk rennene. Jeg prøvde i et VM, og jeg angrer ikke, men man må prøve å lære av det, sier Tomas Northug, og konkluderer:

– Hvis man skal være med og kjempe om medaljene, må man gå litt smartere enn jeg gjorde. Det er det ingen tvil om.

Skal han kjempe om medaljene i et VM, er det heller ingen tvil om at han må ta seg tid til å bygge seg opp igjen gradvis. Akkurat nå er det den aller største utfordringen.

– Jeg har vært i en fase der jeg har vært bånn i bøtta og har tenkt «hva er dette, hva skal jeg gjøre». Men nå er jeg veldig på offensiven, og det er viktig å unngå for tidlig overtenning. Jeg må passe på å ikke bli overivrig i februar når det er et år igjen.