Viktor Durasovic
Foto: Cicilie S. Andersen / NRK

I skyggen av Casper Ruud

Jevngamle Casper Ruud og Viktor Durasovic skulle redde norsk tennisære. Én av dem klarte det. Den andre vurderer å gi opp karrieren.

Viktor Durasovic hadde gledet seg til den novemberdagen i 2017. Oppvisningsturneringen i Oslo Tennisarena hadde samlet tennisentusiaster fra nært og fjernt, og tribunene var fylt opp av håpefulle fans.

Casper Ruud skulle spille double i første oppvisningskamp. Publikum heiet det de kunne for at hjemmeduoen skulle komme seirende ut av duellen, men italienerne ble for sterke.

Like etterpå skulle Norges nest beste tennisspiller, Durasovic, spille mot en italiensk toppspiller. Men kontrasten fra Ruuds doublekamp kunne knapt vært større.

Oslo Tennisarena var plutselig helt tom.

– Det var kanskje maks én eller to personer på tribunen som satt igjen. Jeg vet ikke om folk bare ville se på Casper. Han er jo stjerna, og det er forståelig. Men det var selvfølgelig veldig rart. Alle forsvant i løpet av ti minutter, det var ingen der, forteller han.

Arrangøren av turneringen forsøkte å fortsette som vanlig, men hverken Durasovic eller den italienske motstanderen klarte å ignorere at de spilte en oppvisningskamp for tom hall.

Derfor vurderte de å pakke sammen utstyret uten å spille kampen.

– Jeg ble utrolig demotivert. Vi skjønte ikke poenget med en oppvisningskamp hvis det ikke var noen der.

Australia ATP Cup Tennis Viktor Durasovic
Foto: Trevor Collens / AP

Usikkerheten

Forrige helg spilte Durasovic foran tomme tribuner igjen, men denne gangen av smittevernhensyn. Den uoffisielle kampen var mot Casper Ruud som nå har blitt norgeshistoriens beste tennisspiller.

Til tross for underdogstempelet ga Durasovic Ruud beinhard kamp, og det var lite som skulle tilsi at det skiller hele 300 plasser på verdensrankingen mellom dem.

Durasovic har nemlig et imponerende utvalg slag, og noen ganger glimter han virkelig til. Men like ofte er psyken med på å ødelegge for ham. Mens Casper Ruud har en unik ro og modenhet på tennisbanen, sliter Durasovic med en usikkerhet som driver ham til å ta dårlige valg.

Nettopp hvorfor Viktor Durasovic sliter med å tro på seg selv er vanskelig å vite. Men en av dem som kjenner ham aller best har en teori.

French Open 2015

UNGE TALENTER: Både Casper Ruud (t.v.) og Viktor Durasovic ble tidlig spådd lysende tenniskarrierer. Her fra French Open i 2015.

Foto: Privat

Tolvåring i tårer

Vi skrur tiden tilbake til 2009. Durasovic er 12 år gammel og har akkurat tapt finalen i landsturneringen mot sin største rival.

– Jeg gikk mot bilen og gråt noe jæv... Jeg hatet å tape, forteller han.

Han husker at han bare ville komme seg vekk fra arenaen så fort som mulig.

Men under finalekampen hadde en av tilskuerne fattet interesse. Haakon Berg er tidligere landslagsspiller i tennis, men hadde ikke sett tennis på mange år. Nå var det noe med denne 12-åringen han synes var helt spesielt, som vekket et slags engasjement i han.

Mens Viktor Durasovic hastet mot bilen, fikk Berg fatt i faren. Han forklarte at han ville bidra til å utvikle det unike talentet. Far og sønn Durasovic takket etter hvert ja til tilbudet.

Samarbeidet ble starten på det som kunne ha vært en eventyrlig proffkarriere.

Viktor Durasovic
Foto: Cicilie S. Andersen / NRK

400 situps uten pauser

Berg må nesten le når han tenker tilbake på hvor dårlig fysisk form Durasovic var i da de møttes. Noe av det første han gjorde var å sette opp et styrkeprogram han beskriver som «hardt, tøft og brutalt». Men det ga resultater, og to år senere kunne unggutten blant annet ta 400 situps uten pauser.

Så kom Bruno Serrano, en spansk tennistrener, inn i bildet. Og med disse to støttespillerne hadde Durasovic et godt utgangspunkt for å bli ordentlig god. Det ble han også; som 14-åring var han rangert som nummer tolv i sin årsklasse i Europa.

Lenge var Viktor Durasovic Norges beste junior og største tennishåp på lang tid.

Han spilte semifinale i juniorversjonen av US Open. Han var i finalen i Roehampton, en oppvarmingsturnering til Wimbledon. Durasovic spilte mot Stefanos Tsitsipas og Alexander Zverev, spillere som i dag er i verdenstoppen. Og nordmannen vant mange av kampene.

– Du snakker om en spiller med enormt potensial. Det ble oversett, helt klart oversett. Jeg aner ikke hvorfor Tennisforbundet ikke hadde troen på ham, sier Bruno Serrano.

Samtidig som Durasovic spilte mot kommende verdensstjerner på flere av verdens største arenaer, var det noe som ikke stemte helt. En konflikt, et gnagsår som bare ble større og større.

Ulike utgangspunkt

Casper Ruud, en av Norges aller største idrettsstjerner akkurat nå, har hatt et stort team rundt seg siden han var ung. Foruten pappa og trener Christian Ruud har han hatt manager, tennistrener, fysisk trener og mental trener, blant annet. I tillegg har Tennisforbundets idrettssjef Øivind Sørvald bidratt med analyse.

Med en far som selv har hatt stor internasjonal suksess har familien Ruud også dratt nytte av et stort kontaktnett innen tennismiljøet. Det har gitt Casper Ruud gylne muligheter og frikort til store turneringer, og det norske unikumet har gang på gang grepet de mulighetene han har fått.

Durasovic' foreldre hadde knapt holdt i en tennisracket da de kom fra tidligere Jugoslavia til Norge på nittitallet. I Snillfjord i Trøndelag var det en gymsal som far og sønn Durasovic trente i, og det var her, ved at de stod og slo en tennisball inn i veggen igjen og igjen, at interessen for tennis ble skapt.

Familien Durasovic mente det var bedre muligheter for at sønnen kunne utvikle talentet sitt på Østlandet, og de flyttet dermed til Enebakk da han var 11 år. Durasovic ble medlem i Nordstrand Tennisklubb og imponerte tidlig.

Likevel opplevde han minimal interesse og bistand fra Tennisforbundet, og da han som 14-åring bestemte seg for å satse alt på idretten og flyttet til Spania, gjorde ikke dét saken noe bedre.

Viktor Durasovic sammen med faren som liten

UNG: Viktor Durasovic (3) på tennisbanen med faren.

Foto: PRIVAT

«Svartner»

Da 14 år gamle Durasovic flyttet til Barcelona kjente han ingen andre enn treneren sin. Han fikk bo hos Serranos foreldre, på trenerens gamle gutterom, og fikk skoleundervisning på nett av faren hjemme i Norge.

Selv om både familien, Berg og Bruno Serrano støttet Durasovic, var det tøft for en 14-åring å bo alene i et land der han ikke behersket språket. Han opplevde noen tunge perioder der han ikke hadde noen å prate med, og tilla seg en uvane der det kunne «svartne helt».

Det kom særlig til syne på trening og i kamp, og er fremdeles et problem på tennisbanen.

Det synes veldig godt når han spiller «på tilt», altså at han spiller ubetenksomt og helt uten taktikk slik Durasovic gjør når det svartner. Da kan det også ryke en racket eller to.

– Mange gjør det for å få ut frustrasjonen. Da får du ut alt, så kommer du tilbake til normalen. Men det ser ikke alltid så bra ut, sier Durasovic og småler.

At det plutselig svartner for han, for eksempel midt under en tenniskamp, er kanskje det som foreløpig har hindret ham i å nå målet om å bli en av verdens beste spillere.

– Himla viktig å bli sett

Haakon Berg er frustrert. Både over Tennisforbundet og over at Durasovic ennå ikke har klart å få ut potensialet sitt som tennisspiller.

Både han og venner av ham har trent Durasovic gratis og hjulpet med å finansiere store deler av hans satsing. Serrano og hans familie åpnet opp hjemmet sitt i Spania, og alle disse menneskene skal ha litt av æren for at Durasovic tross alt har oppnådd mye på tennisbanen. For vi skal ikke glemme at Durasovic faktisk er Norges nest beste tennisspiller, og spiller ATP Challenger-turneringer på høyt internasjonalt nivå.

Men for Berg er Durasovic likevel gutten som «har et spill som er høyere enn det han presterer i kamp».

– Det dreier seg om modning og det dreier seg om å bli trygg på det du driver med på banen, sier Berg.

– Når du er 14 år gammel og er usikker på alt, er det å bli sett som ungdom og barn himla viktig. Det å bli anerkjent for de tingene man gjør. Det klandrer jeg forbundet for. Det at Viktor ikke ble sett.

Ga opp dialogen med forbundet

Norges Tennisforbund har en ganske annen oppfatning av situasjonen enn Durasovic, Berg og Serrano. Konstituert generalsekretær, Aslak Paulsen, sier til NRK at Durasovic har fått støtte, også økonomisk, og at spillerstøtten baserer seg på en objektiv matrise.

– NTF prioriterer aktivitet og spillerutvikling som skjer i eget land. Alle som kvalifiserer til landslagsaktivitet, får tilgang til de samme ressursene. Til tross, tilbys spillerstøtte til utøvere som har valgt å ha base utenfor Norge, sier han.

Han svarer videre at NTF de seneste årene kun har hatt anledning til å være et supplement til satsende utøvere, og at de har vært tydelig på at ansvaret ligger på klubber eller private team.

– At utøvere er skuffet over hva NTF kan bidra med får stå for deres regning. Om de hadde satt seg inn i NTFs budsjetter så hadde de mest sannsynlig fått en bedre forståelse av NTFs disposisjonsmuligheter, mener Paulsen.

Han viser også til at forbundets strategi- og handlingsplan. I den står det blant annet:

«Modellen skal bidra til å støtte, hjelpe og veilede landslagsspillere i junior- og seniorklassen til en optimal utvikling uten å overta ansvaret for spillerne.»

  • Se hele svaret fra Norges Tennisforbund i tekstboksen som kommer tidligere i denne reportasjen.
Aslak Paulsen

ULIK OPPFATNING: Konstituert generalsekretær i Norges Tennisforbund, Aslak Paulsen, mener Viktor Durasovic har fått støtte fra NTF.

Foto: NRK

Selv har ikke Durasovic hatt kontakt med forbundet, men Berg har på vegne av spilleren hatt det han beskriver som «en begrenset dialog» med NTF.

– Fra han var 14 til 16 hadde jeg møte med NTF hver jul for å prøve å finne måter å samarbeide på, men jeg ga bare opp etter hvert. Det kom aldri noe ut av det.

Ifølge Berg fattet Tennisforbundet først interesse da de trengte Durasovic til Davis Cup i fjor. Da var de villige til å støtte både Durasovic og Serrano økonomisk.

– Og det etter at han har vært en av Norges beste tennisspillere i flere år. Idrettssjefen har aldri ringt Viktor mens han var i Spania. De har aldri spurt hvordan det går. De har begrensede ressurser, men de har aldri spurt om det er noe de kan gjøre for Viktor, sier han.

Berg føler at forbundet har valgt å satse på å markedsføre ett norsk tennistalent, mens et annet talent ikke er blitt satset på overhodet, og synes det er vanskelig å forstå.

NRK får fortalt at idrettssjefen (Øivind Sørvald journ.anm.) er sykemeldt og dermed ikke kan svare på hvordan kontakten mellom han og Durasovic har vært. Men Paulsen sier at forbundet ikke velger hvem de satser på, og at det er uriktig at NTF ikke bryr seg om landslagsspillere.

– Vi mener selv at den idrettsfaglige kompetansen vi besitter er til stor hjelp for utøvere og klubber. Klubbene er ansvarlig for spillerne og NTF skal alltid bidra med de ressursene vi har tilgjengelig. Dersom NTF hadde andre økonomiske rammer, så ville vi selvsagt bidratt mer.

Casper Ruud (t.v) og Viktor Durasovic

SPILTE PÅ OPERAEN: Casper Ruud (t.v.) og Viktor Durasovic spilte oppvisningstennis på taket på Operaen i Oslo i forbindelse med turneringen Collector Norwegian Open i 2015.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Kjente ikke de rette folka

På Hasle i Oslo har Norges Tennisforbund kontorer. Omgitt av to svære tennishaller sitter administrasjonen med bilder av Norges største tennisprofiler på veggene. Men bortsett fra bildet av Viktor Durasovic, har lite handlet om Norges nest beste tennisspiller på herresiden.

De siste årene har Casper Ruud vært på alles lepper i Tennis-Norge. Durasovic har et godt forhold til Ruud, og sammen har de representert Norge i prestisjefulle Davis Cup flere ganger. Durasovic har ingenting vondt å si om den suksessrike Ruud-familien, og mener de er gode representanter for tennissporten.

Men kunne Durasovic vært der Ruud er i dag med de samme forutsetningene?

MCidFqmm5PM

LAGKOMPISER: Viktor Durasovic (t.v.) og Casper Ruud har flere gode opplevelser sammen fra Davis Cup.

Foto: CIRO DE LUCA

Durasovic innrømmer at han noen ganger grubler over hvordan karrieren har utviklet seg. Og på hvorfor det virker som at ikke Tennisforbundet har ønsket å hjelpe ham på samme måte som han opplever at de har hjulpet Ruud.

– Jeg skjønte at ting var som de var. Enten kjenner du de riktige folka, ellers har du penger i familien eller noen som støtter deg. Etter hvert trodde jeg at det var fordi jeg ikke hadde norsk bakgrunn, at de var litt tvilsomme til det.

Durasovic forteller at han tenkte litt på dette da han bodde i Spania, men at han innså at han tross alt har vært heldig han også. Han har fått mye støtte fra andre mennesker utenfor NTF, som Berg og Serrano, og det har betydd mye.

– Må gjennom mye dritt

I dag er Viktor Durasovic nummer 336 i verden. I halvannet år har han vært blant verdens 400 beste spillere.

Nå jobber han ut fra at støtten fra Norges Tennisforbund aldri kommer, og at han må gjøre jobben selv, slik han sier han har gjort til nå.

Og tidvis, når hodet spiller på lag, storspiller han. I fjor spilte 23-åringen seg til sin første finale i en challengerturnering, og det siste året har han slått flere som er blant de 100 beste i verden.

Men likevel er han et godt stykke unna målet. Durasovic vil minst være rangert som topp 200 i verden, og aller helst topp 100.

– Det er realistisk. Men det som også er realistisk er at veien opp dit er jæv… vanskelig. Du må gjennom mye dritt for å komme dit.

Hvis han ikke kommer seg oppover på rankingen snart, vurderer han å gi opp karrieren.

For er det verdt å satse alt på ett kort, reise store deler av året på et smalt budsjett og trene fire-fem timer hver dag, for å være nummer 336 i verden?

Viktor Durasovic
Foto: Cicilie S. Andersen / NRK
  • NRK har vært i kontakt med Casper Ruud gjennom hans manager Venke Aure i forbindelse med denne saken. De ønsker ikke å kommentere noe rundt forbundets oppfølging av ham og Durasovic, men sier at de har et godt forhold og at Ruud og Durasovic er gode tenniskamerater. I tillegg skriver Aure følgende: «Viktor er en meget god tennisspiller, spesielt god på hardcourt og har selvklart gode muligheter til å krabbe seg oppover på rankingen, på lik linje med Casper».