Historien om Johannes Høsflot Klæbo, kapittel 1

– De taper ikke mot landslagsløperne, men vi er litt spent på han fra Byåsen som var så bra i junior-VM i fjor. Han har visst vært j ... bra i sommer. Han må du begynne å følge med på. Han blir kanongod.

Det er 8. oktober og klart for rulleskirennet Hommelvik Grand Prix. Det er Are Sørum Langås som kommer med varselet overfor NRKs utsendte, undertegnede, på vegne av Team Northugs gutter på start.

Tomas Northug vinner foran Petter Northug. Begge slår Niklas Dyrhaug og Didrik Tønseth, som senere på vinteren skal vise seg å ta VM-gull i stafett for andre gang på rad.

«Han fra Byåsen som var så bra i junior-VM» stiller ikke til start i Hommelvik denne vakre høstlørdagen.

Så faller snøen og langrennsfolket reiser til Beitostølen. Etter distanserenn fredag og lørdag er det sprint søndag 20. november.

Førstereserven

Denne gangen er det Petter Northug som ikke stiller til start, det er noe som ikke stemmer for den gamle mesteren. Tomas Northug er sprek i prologen og sprek i kvarten. Så er uhellet ute i semifinalen, og det hele ender i en blanding av raseri og fortvilelse for den midterste bror Northug.

Den tredje Northug, yngstemann Even, tar seg til finalen, men der skal det bli tøft. For det gjør nemlig også «han fra Byåsen som var så bra i junior-VM i fjor».

Eller Johannes Høsflot Klæbo, som han faktisk heter.

Det settes en ny standard i skøytesprint denne dagen. De unge på Beitostølen får et nytt fjes å ta selfie med, en ny autograf å jakte. Langrennsinteresserte nordmenn får en ny mann å snakke om i TV-stua, på Twitter og i lunsjen. I hvert fall på kort sikt.

Ingen vet jo på dette tidspunktet hva som videre skal skje. Ikke alle har fått med seg advarselen fra Are Sørum Langås, og vi som har fått den vet fortsatt ikke helt hva den er verdt.

Folk har gått fort før på Beitostølen uten å være vidunderbarn og uten å bli verdensstjerner.

Og foreløpig vet bare landslagsledelsen at 20-åringen til tross for seieren ikke er tiltenkt en plass på laget til verdenscupåpninga i finske Ruka, det er først neste dag han offisielt blir plassert øverst på ventelista som førstereserve.

Jeg inviterer meg inn på hotellrommet til unge herr Klæbo denne søndagsettermiddagen. Motivet er todelt. For det første skal Sportsrevyens seere få bli litt bedre kjent med stjerneskuddet.

For det andre vil jeg selv finne ut så mye som mulig om hvem han er, han det har gått rykter om gjennom sommeren og høsten.

Flashback

Det blir et umiddelbart flashback til en høstdag i 2005, nærmere bestemt 11. november. Da er jeg på Klekken på landslagssamling, for å intervjue Frode Estil, Tor-Arne Hetland og Jens Arne Svartedal. Datidens stjerner.

Men en junior slår dem alle på rulleski-testrennet denne dagen, en det også har gått rykter om. En jeg har lest om i lokalavisene i Trøndelag

Jeg ber om et intervju med den unge trønderen, og han sier ja. I en halvtime sitter Petter Northug fra Mosvika foran meg og forteller om karrieren så langt og ambisjonene videre.

Han ser mer ut i lufta enn han ser på meg. Og han snakker lavt, men tydelig.

Det er en gutt med stor selvinnsikt og få fakter som forteller. Han vet hvor han kommer fra, hvor han har tenkt seg og hvordan han skal komme seg dit.

– Jeg prøver å være så mye 24-timersutøver som mulig. Det meste handler om trening, å spise riktig, få nok hvile – og skolearbeid, sier Northug.

«Hørt om Petter Northug jr.? Det er bare å pugge navnet. Nordtrønderen er vår neste skikonge», lyder ingressen i Nettavisen to dager senere. Overskriften: «Norges nye Alsgaard».

Seriøs

15 mesterskapsgull har Northug sanket sammen før det altså er Klæbo som sitter foran meg. Han ser like mye ut i lufta som Northug. Av og til fester han blikket på TV-skjermen, der Rosenborg feier over Kongsvinger i cupfinalen, men mest ser han tilsynelatende på ingenting. Han er innenfor sitt eget blikk, som Northug.

Han tenker før han svarer. Han snakker lavt, men tydelig.

– Jeg er en seriøs skiløper som er opptatt av å gjøre de små tingene jeg tror gjør meg bedre. Jeg har det artig med det jeg holder på med, og det er det viktigste, men man må være seriøs med det man driver med. Det er et tøft yrke og hardt å nå opp, forteller Klæbo.

Historien ligner veldig på Northugs historie. To skiløpere som var små av vekst tidlig i tenåra, og som derfor var vant til å bli slått. To skiløpere som lærte at skal man slå dem som er større enn seg, må man jobber hardere enn dem, ville litt mer. To skiløpere som allerede i juniorårene har fått betalt for innsatsen i de tidlige tenåra.

To skiløpere som i ung alder visste/vet at de allerede er i stand til å slå alle andre i hele verden. Selvtillit og selvinnsikt i symfoni. En uslåelig kombinasjon.

Johannes Høsflot Klæbo kommer til start i verdenscupåpninga i Ruka en uke senere. To løpere melder forfall, deriblant Petter Northug. Reserven blir nummer tre i sitt første verdenscuprenn som senior.

Eventyret

Resten av sesongen fortoner seg som et eventyr. Den første verdenscupseieren kommer på sprinten i Otepää, den første VM-medaljen kommer i hans første VM-start noen gang (bronse på sprinten i Lahti), han vinner sprintverdenscupen sammenlagt og han vinner verdenscupfinalen i Canada, som den yngste vinneren av en minitour noen gang.

Johannes Høsflot Klæbo har faktisk vært på pallen i halvparten av alle verdenscupkonkurranser han har deltatt i. Det er naturligvis helt unikt.

Som Petter Northug bryter han barrierer. Ikke bare resultatmessig, men i utøvelsen av langrennsfaget.

I sprint har Johannes Høsflot Klæbo en akselerasjon ut fra start som ingen andre kan matche. Han er først ute hver gang – og kan styre hvert eneste heat slik han selv vil.

Han løper motbakker i diagonalgang på en måte som får noen til å le, som får mange til å tenke på måten Frode Estil og Petter Northug har løpt bakker på – og som definitivt får mer stilrene konkurrentene til å se trege ut.

I fellesstarter holder han hodet kaldt, finner de beste ryggene og bruker så lite krefter som mulig. Og selv om han er mest sliten når det skal spurtes, spurter han raskere enn konkurrentene. Sett noen som har gjort det samme før?

Andreplass, første taper

Og – som Northug – er han aldri fornøyd med å bli nummer to. Eller første taper, som vinnerskallene kaller det. Ikke mange 20-åringer er halvfornøyd med pallplass i verdenscup og bronse i VM. Det er Johannes Høsflot Klæbo. Fordi han vet han kunne vært nummer én, om alt hadde vært løst optimalt.

Fortsatt har Petter Northug 15 gull mer enn Johannes Høsflot Klæbo. Det er ingen garanti for at Klæbo vinner noen i det hele tatt.

Men forutsetningene kunne ikke vært bedre.

Om Northug var «Norges nye Alsgaard» i 2005, er Klæbo definitivt «Norges nye Northug» nå.

Å be noen merke seg navnet virker likevel å være unødvendig.

Fortsettelse følger.