Her skapte de EM-stjernene

– Før var det vanskelig å få unge spillere hit, men nå er det blitt lettere, for nå har vi dette.

Le Havre-direktør Arnaud Tanguy slenger et hefte på bordet. 30 sider med store navn. Beviset på at han driver en talentfabrikk av de helt sjeldne. «Havre Athletic Club: Official supplier of top football players», står det på forsiden, og arkene er fylt opp av navnene til franske fotballstjerner.

Én ting er felles for dem alle: De har vært en del av Le Havres ungdomsakademi.

– Ja, vi har en hemmelighet

I Frankrikes finaleklare EM-tropp er Paul Pogba, Dimitri Payet og Steve Mandanda Le Havre-produkter. I tillegg var egentlig Lassana Diarra tatt ut til mesterskapet, men han ble skadet før avreise. Også Diarra tilbragte starten av tenårene i Le Havre.

Store navn som Riyad Mahrez, Benjamin Mendy, Souleymane Diawara, Florent Sinama-Pongolle, Ibrahim Ba, Jean-Alain Boumsong, Vikash Dhorasoo, Pascal Chimbonda, Olivier N’Tcham, Mamadou Niang, Carlos Kameni, Charles N’Zogbia og mange flere som det ikke er plass til her, har óg fått fotballoppdragelsen i Le Havre.

– Hemmeligheten? Jo, vi har en hemmelighet, men den er vår, svarer direktør Tanguy med et smil på spørsmål om hvordan i alle dager andredivisjonsklubben Le Havre klarer å masseprodusere stjerner.

– Her bodde Pogba

Det er mørkt og helt stille i gangene. Sommerferie. Spillerne er hjemme hos sine familier, og dørene inn til rommene er låst. Yann Montaigne, en klubbansatt, byr på omvisning.

– Her bodde Paul Pogba, sier han, og låser opp døren.

Le Havre har ikke for vane å vise journalister rundt på akademiet, men nå gjøres et unntak. Montaigne peker og forklarer. Det var her Pogba, Payet og Mahrez levde da de ble formet som spillere og mennesker.

Legger stor vekt på alt rundt fotballen

Vi er på toppen av byen i det nordvestlige Frankrike. Utsikten mot havnen er nydelig. Det samme kan ikke sies om akademiets gamle hus, men de duger til sitt formål.

Bygningene rommer restaurant, treningssenter, to oppholdsrom, legeklinikk, foreldrerom og kontorer til de sju heltidstrenerne, utviklingssjefene, speiderne, analytikerne og andre ansatte. Alt er innrammet av tre fotballbaner.

Det bor 50 unde spillere mellom 13 og 18 år på akademiet. Ungdommene bor to og to sammen, og rommene er større jo eldre du er. 18-åringene får som regel leiligheter i byen.

– De går på skolen hver dag her i byen. Vi legger stor vekt på alt rundt fotballen. Det er én av grunnene til vår suksess, sier Montaigne og fortsetter:

– Spillerne blir skolert på tre områder. Det ene er fotball, det andre er skolen og det tredje er medmenneskelighet. Det er viktigere for oss å utvikle mennesker enn fotballspillere.

Payet ble kastet ut

Han fortsetter med å fortelle om akademiets strategi utenfor banen.

– Vi har et ansvar for å utvikle skikkelige borgere. Det gjør vi gjennom vårt utdanningsprogram, hvor man for eksempel skal hjelpe lokalsamfunnet, sier Montaigne.

– Hvis du leter etter hemmeligheten til suksess, er det kanskje dét: Spillere som Diarra, Mandanda, Pogba og de andre har slått gjennom fordi de i tillegg til å være gode på feltet, er produkter av den tid vi bruker på dem utenfor banen, mener han.

Det er ikke nok å være en god fotballspiller, og det fikk Dimitri Payet merke. Han kom til Le Havre fra øya Réunion i Det indiske hav som 13-åring, men ble kastet ut av klubben tre år senere.

Han levde ikke opp til forventningene utenfor banen.

En annerledes fortelling

Le Havre skiller seg kraftig ut. Ifølge en opptelling i den franske avisen L’Equipe, har andredivisjonsklubbens akademi levert 13 A-landslagsspillere til Frankrike og 17 spillere til andre landslag. 40 spillere har etablert seg i en europeisk toppliga.

Til sammenligning har Paris Saint-Germain levert seks A-landslagsspillere.

– Vi er ikke Paris, og vi har ikke i nærheten av de samme økonomiske musklene som PSG og andre klubber, sier Le Havre-direktør Tanguy.

– Men vi har noe annet, noe annerledes. En annen historie, en annen fortelling. Alle spillere som har vært på akademiet her, har noe spesielt herfra, og de kan fortelle den samme historien, fortsetter han.

Le Havre henter potensielle spillere tidlig, slik alle klubbene i Frankrike gjør.

– Vi har fire speidere som bare ser på barn, og så har vi inngått samarbeid med mange trenere. Vi kan ikke være overalt. I Paris har vi flere speidere enn våre fire faste. De kjenner området, de vet hvordan de skal arbeide med aktørene i tøffe ghetto-områder, og de vet hvordan de skal snakke med dem og deres foreldre, utdyper direktøren.

Bobs erfaring

10 km fra akademiet, like utenfor byen, er A-lagets treningsanlegg. Der dirigerer den tidligere USA-, Egypt- og Stabæk-treneren Bob Bradley sitt mannskap.

– Målet er at Le Havre skal bli en så stor klubb at vi kan beholde stjernene vi produserer, forklarer Bradley.

Han har vært i klubben siden november i fjor, og han var nær å lede laget til opprykk allerede på første forsøk.

– Jeg har funnet ut at folk i denne klubben alltid har forstått viktigheten av å jobbe med akademiet. Å bringe nye talenter inn. Og kanskje det viktigste: Å jobbe med unge mennesker, ikke bare på banen, men også utenfor banen. Å lære dem gode verdier, sier Bradley.

Amerikaneren har vært ansvarlig for mange klubber, deriblant Stabæk, og han sier at det ikke finnes noen oppskrift for godt ungdomsarbeid.

– Det er ingen formel. Det er klubber med store speidersystemer, som henter spillere fra alle deler av landet, eller fra et annet kontinent, og så er det klubber som Bilbao, som fokuserer på spillere fra sin egen region, forklarer 58-åringen.

Stolte av mulig EM-trofé

Mickaël Bunuel, som for tiden er analytiker for Bradley på A-laget, og akademitrener Johann Louvel, er de to som har vært aller lengst på akademiet.

– Vi vil ikke ta æren for noe hvis Frankrike vinner EM, men hvis Pogba tar gull med Frankrike, kommer vi til å smile og være stolte, sier Louvel.

Og selv om Paul Pogba, Dimitri Payet, Steve Mandanda, Lassana Diarra og alle de andre henger i glass og ramme overalt på akademiet, er det fremtiden det handler om.

Sommerferien er snart over.