Gu-galskap

Hva gjør du når milliardnasjonen Kinas forventninger hviler på skuldrene dine før siste svev i Big Air-konkurransen i Beijing?

– Jeg ringte mamma, sier Eileen Gu til NRK – og spurte:

– Hva skal jeg gjøre?

Nervøs – men bestemt – fulgte ikke morens råd om å sette en double cork 1440 i siste run. Den 18 år gamle kineseren gjorde noe hun aldri har gjort i konkurranse tidligere: Double cork 1620 (4,5 ganger rundt sin egen akse).

– Jeg la ned veto, ler Gu – og kastet morens råd i søppelbøtten.

Utførelsen var tilnærmet perfekt. Hun tok ledelsen med to hoppere igjen. Noen minutter senere mislyktes Tess Ledeux i sitt siste hopp.

– Jeg er målløs. Rett før hun kjørte utfor så jeg henne i øynene og sa: «Hey Eileen, you've got this», sier Gu-trener Misra Noto til NRK.

– Tar det til et nytt nivå

Hun ble utropt til olympisk mester i morens hjemby.

Målet hun satte seg for seks år og seks måneder siden, da hun fortsatt var amerikaner og Kina ble tildelt OL, er oppnådd.

Hun har satt friski på kartet i Kina. Og hun har gjort det på drømmevis.

– Hun tar det til et nytt nivå, sier Johanne Killi, som endte på en 7.-plass i finalen.

Men diskusjonen rundt Gu handler ikke bare om sportslig suksess. Den handler også om at hun vraket USA og tier om Kina.

– En markedsførers drøm

Hun har modellkontrakt, drukner i lukrative sponsoravtaler med globale merkevarer og er tatt opp på eliteuniversitetet Stanford. På toppen kommer en eventyrlig sportslig suksess.

– Hun er en markedsførers drøm. Det er det ene synet på henne, sier professor Simon Chadwick til NRK. Han forsker på sport og politikk med Europa og Asia som fokus ved Emlyon.

Amerikanskfødte Eileen Gu, eller Gu Ailing som hun heter her i Kina, er blitt storpolitikk etter at hun vraket fødelandet USA. Mens eksperter splittes rundt motivet hennes, håver hun nå inn på lukrative sponsoravtaler.

I tillegg til Red Bull, Oakley, Faction Skis og Louis Vuitton, står kinesiske merkevarer i kø for å hanke henne inn.

– Jeg forsøker bare å fokusere på skikjøringen akkurat nå, sa Eileen Gu i en kort kommentar til NRK etter trening før den første konkurransen lørdag.

– Vi prøver så godt vi kan å holde media unna, sier treneren, Misra Noto, til NRK.

– Virker litt egoistisk

Flere ganger ble hun skutt ut fra den gigantiske hoppkanten med rotasjon rundt sin egen akse. Utøverne flyr 25 til 40 meter og gjør doble, triple og kvadruple saltoer.

I noen ørsmå sekunder har utøverne oversikt over verdensmetropolen, før de lander hardt på den isete kunstsnøen.

Gu var en av medaljefavorittene i øvelsen. Og en åpenbar fanfavoritt blant kineserne.

– Jeg skjønner godt at hun vil gjøre det bra når hun er i Kina. Hun er veldig fokusert på det hun gjør, virker litt egoistisk, sa Johanne Killi etter treningen.

Da hun sluses gjennom målområdet og pressesonen står de frivillige nærmest i kø for å få et bilde sammen med Kinas store OL-håp. Hun stoppet ikke opp. Fokuset var – som det ofte er i idretten – på arbeidsoppgavene.

– Hun har jobbet bra og hatt private trenere helt siden hun bytta til Kina. Hun jobber hardt og riktig, sa Killi, som understreker at hun ikke kjenner Gu veldig godt.

– Hun jobber litt mer seriøst. For min del ser det ikke så gøy ut all jobben hun legger ned.

Kinas gull-Gu

Skal Kinas OL bli en sportslig suksess, er de helt avhengig av at Gu innfrir. Vertsnasjonen er fortsatt en miniputt i OL-sammenheng på vinteren. Kina har 13 gullmedaljer totalt. Norge tok 14 i Pyeongchang for fire år siden. Kineserne tok ett.

Hele 15 nasjoner var bedre.

– Hun har mye press. Hvis hun hadde fått korona, hadde det vært krise. Hun kan ikke få korona, om du skjønner hva jeg mener. Hun er en veldig viktig utøver for dette landet her. Hun har satt seg i den posisjonen selv, sa Norges gullhåp Birk Ruud – og fortsatte:

– Hun er allerede en stor profil. Jeg er inspirert av mye av det hun får til. Hun er et supertalent, men også veldig hardtarbeidende.

Eileen Gu ankommer OL full av selvtillit. I november ble hun første kvinne som utførte trikset «double cork 1440».

Hvis man legger til pallplasser i verdenscupen fra denne siden av nyttår, samt de to X Games- og VM-gullene fra sist sesong, sier det seg nesten selv at hun skal kjempe om medaljer i Beijing.

Friski-esset er gullkandidat i tre av tre øvelser hun stiller opp i. Slopestyle, halfpipe og big air.

«Snøprinsessen» pryder OL-byen

18. januar landet hun i Beijing etter å ha kjørt konkurranser i Nord-Amerika. Ankomsten vakte oppsikt. Med et innlegg på det sosiale mediet Weibo sjarmerte hun hjemmepublikummet. .

Bildet av hennes første måltid ble raskt snappet opp av mediene. Oppskriften var ikke verre enn dette:

«Beijing-dumplings. Alt ble spist opp».

Nå vokser følgerskaren på Weibo i en forrykende fart. Hun bikker straks 1,4 millioner. Det er kanskje ikke oppsiktsvekkende i et land med 1,4 milliarder innbyggere, men det er først det siste året de virkelig har fått øynene opp for henne.

Når man skrur på den statlige kanalen CCTV dukker hun hyppig opp i ruten. Gu er over alt. På busstopp, togstasjoner og reklameskilt – og ganske snart med ski på beina.

Men historien om Gu starter ikke i Beijing eller Kina. Hun er født og oppvokst i San Francisco – på USAs vestkyst.

Kontroversielt nasjonsbytte

Frem til 2019 representerte stjerneskuddet farens hjemland USA. Da hun var 15 år, byttet hun til morens fødeland Kina.

– Jeg vokste opp med ski i Tahoe. Jeg var på det amerikanske laget til jeg var 15. Jeg har alltid vært åpen og veldig takknemlig for den støtten som de fortsatt gir, sier Gu til NRK.

USA tilbyr doble statsborgerskap, men Kina gjør ikke det. Red Bull skrev på sine sider at hun hadde sagt fra seg det amerikanske, men fjernet det da det ble ettergått av Wall Street Journal. De ville ikke svare på hvorfor.

Eileen Gu nekter å svare på om hun har fått beholde sitt amerikanske statsborgerskap for å skifte nasjon. På direkte spørsmål svarer hun dette etter gulløpet:

– Jeg vokste opp og brukte 25–30 % av tiden min i Kina. Jeg snakker mandarin og engelsk. Det er en følelse av å komme hjem, sier Gu – og fortsetter:

– Jeg føler ikke at jeg får noen fordel av noen av nasjonalitetene mine. Mitt mål er å spre sporten og inspirere og ikke bruke det som makt.

Overgangen er uvanlig. Når noen er gode nok til å konkurrere for USA blir de som regel værende. NRK vet at nasjonsbytte er et tema det snakkes om i friski-miljøet. Tidligere X Games-vinner Jen Hudak kaller det «opportunistisk» i New York Post.

Mark Dreyer, som driver nettstedet China Sports Insider, mener at gir valget mening.

– Hun har snakket om at hun var den eneste jenten på laget sitt og den eneste med asiatisk opphav. Dersom det var flere som henne, ville det trolig senket terskelen for å starte med idretten, sier Dreyer i podkasten China Sports Insider.

Han benekter ikke at hun kommer godt ut av det kommersielt, noe mengden reklameskilt i storbyene indikerer.

«Snøprinsessen», som hun tidvis kalles i Kina, vokser i popularitet. Og hun trives godt med å være OLs ansikt.

– Dette er en stor mulighet til å spre vintersport i Kina. Da jeg var 8–9 år så pitchet jeg ideen om en slopestylekonkurranse her i Kina. Det ble den første slopestylekonkurransen i dette landet. Jeg deltok, jeg vant, og ti år senere så har jeg fullført sirkelen og vunnet det første olympiske gullet i Big Air, sier Gu til NRK.

Kina har satt som mål at 300 millioner mennesker skal fenges av vinteridrett nok til å starte med det selv.

– Det er en stor ære for meg personlig og jeg mener dette er en stor mulighet for å øke mangfoldet i sporten.

– Det føles genuint at hun ønsker å utgjøre en forskjell. Hun har en større mulighet til å gjøre det i Kina enn i USA, mener Dreyer.

Betent politisk strid

Men valget har ikke falt i god jord hos alle. Gu blir beskyldt for å tenke på egen profitt, og for å overse moderlandets utfordringer.

USA-president Joe Bidens administrasjon gjennomfører en diplomatisk boikott av lekene. Grunnen ble oppgitt å være «Kinas pågående folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i Xinjiang og andre menneskerettighetsbrudd».

I praksis vil det si at de ikke sender en politisk delegasjon til OLs åpningsseremoni fredag.

Storbritannia, Canada og Australia er blant landene som har fulgt USAs eksempel. Norge har ikke det. Kina beskylder USA for å «politisere idrett, skape splittelser og fremprovosere konfrontasjon».

Risikerer mye ved å kritisere Kina

I en tid der USA og Kina kommer særdeles dårlig overens, står Gu med en fot i begge leirene. Hun har uttalt at hun vil bygge broer. Utfordringen er formidabel, advarer Emlyon-professor Simon Chadwick.

På den ene siden er hun en individualist. Hun er ikke redd for å bruke stemmen sin i enkeltsaker – og skiller seg gjerne ut. Slik man gjerne blir beundret for i USA.

På den andre siden mener Chadwick at hun risikerer å miste det kinesiske regimets gunst, dersom hun er for høylytt om kinesiske anliggender.

– President Xi Jinping har en egen tolkning av hvordan det er å være kinesisk. Den er ganske homogen og handler i liten grad om å fremheve ulikhet, sier Chadwick – og trekker frem et nylig forbud om å rekruttere nye spillere med tatoveringer og farget hår til landslagene i fotball.

– Det er et typisk sett å være kinesisk på i Kina, som regjeringen forsøker å opprettholde og kommunisere. Det understrekes av et ganske stort nasjonalistisk samfunn.

Snakker høyt om USA – tier om Kina

Foreløpig har Gu mestret kunsten som en drevet diplomat. Ingen tær er tråkket på. Hun er fortsatt i nåde hos det kinesiske regimet. Og hun har beholdt appellen hos amerikanerne.

Men samtidig som hun har vært en tydelig stemme rundt Black Lives Matter og diskriminering mot asiater i USA, har hun tiet om Kinas forhold til menneskerettigheter.

– Hun er kompromisset mellom polariserte ideologier, ulike etnisiteter og en som sier det som kineserne ønsker å høre og en som sier det de ønsker å høre i USA, mener Chadwick.

Gu har levert essay til New York Times, stilt opp til intervjuer med sponsorene og enkelte kinesiske medier i forkant av lekene. Spørsmål knyttet til menneskerettigheter i Kina er enten ikke blitt stilt eller ikke blitt besvart.

Chadwick mener hun er helt avhengig av rådgivere som kan jobben sin og perfeksjonerer balansegangen.

– Hun risikerer at de kinesiske nasjonalistene ikke vil se på henne som helt kinesisk, mens folk i USA vil se henne og tenke «hun konkurrerer for Kina, hun er ikke en av oss, hun er ikke amerikaner», sier Chadwick – som peker på verst tenkelig scenario:

– Hun kan ende opp med å bety ingenting.

Eileen Gus svar til de som kritiserer og stiller spørsmål ved motivene hennes:

– Hvis folk ikke liker meg eller tror på meg, så er det deres tap. De kommer aldri til å vinne OL.