Fra bråkebøtte til best i Tyskland

– F ... da!

Rune Almenning Jarstein (32) brøler, skjærer grimaser og fekter med armene. Han er tydelig forbannet, og klinker en ball utover sidelinja.

Han har akkurat reddet et straffespark fra Alexander Søderlund, men returen havnet i mål. Forsvarsspillerne sov. Det finner ikke Jarstein seg i, selv om det «bare» er trening.

Mannen som har kjempet seg til fast plass mellom stengene inne på Olympiastadion, for Berlins stolthet Hertha Berliner Sport-Club, forventer maks innsats.

Skal det norske landslaget få det til i den viktige VM-kvalifiseringskampen mot Tsjekkia i Praha fredag kveld, må de også få det til på treningsfeltet utenfor Herthas storstue, der Per-Mathias Høgmos menn nå er samlet.

– Forbilledlig

Om Rune Almenning Jarstein vokter det norske buret fredag, er det ikke lenger noen som som lurer på. Etter en lang periode i skyggen av Ørjan Håskjold Nyland er Jarstein nå Norges nummer én. Det sier seg selv.

På spillerbørsen til det velrennomerte fotballbladet Kicker er han nummer to, uansett klubb og posisjon på banen. Bare Bayern Münchens superstjerne Franck Ribery har vært bedre i Bundesliga, en av verdens beste ligaer, denne høsten.

Oppturen har på ingen måte kommet av seg selv.

– Han har brettet opp ermene, trente mest og kanskje best, sto igjen ekstra på trening og investerte fordi han dypt ønsket seg plassen, lot seg ikke affisere av motgangen, men var tydelig på at det var dette han ønsket. En forbilledlig måte å angripe situasjonen på i Hertha, oppsummerer landslagssjef Høgmo. Langt og stikkordsmessig, men presist.

For til tross for hans ubestridte potensial, har det vært mye motgang for Jarstein. For ikke å si trøbbel.

Noen ganger har det handlet om mål han ikke burde sluppet inn. Andre ganger om disiplinære handlinger han ikke burde begått.

Det har hatt en tendens til å koke over, for å si det pent.

– Hissigproppstempel

La oss raskt rippe opp i gammel gørr:

** I en eliteseriekamp i 2007 valgte Odd-trener Arne Sandstø å bytte ut Jarstein i pausen, etter at keeperen kom med et verbalt utbrudd mot lagkameratene i garderoben.

** I februar 2010 brølte Jarstein høyt «hold kjeft!» til sin egen trener i Rosenborg, Erik Hamrén, under en treningskamp mot Elfsborg. Etterpå måtte han legge seg flat.

** I september 2012 knuste Jarstein høretelefonene da han forlot et TV2-intervju i sinne, etter å ha fått kritiske spørsmål om et baklengsmål i landskampen mot Slovenia. Dagen etter ble vondt verre da Jarstein truet med å slå ned en pressefotograf som tok bilder da keeperen forlot spillerhotellet.

** I juli 2013 ble det bråk da Jarstein kastet en vannflaske etter lagkamerat Trond Olsen på trening i Viking. Olsen tok etterpå sin del av skylda for at det eksploderte for Jarstein.

– Jeg har hatt et hissigproppstempel før, men det går helt fint, sier landslagskeeperen selv når NRK har sine minutter med ham på pressetreffet i Berlin tirsdag kveld.

– Noe helt annet

Der skal alle snakke med ham. Han er heit. Og i den grad det er noe negativt å ta tak i, dreier det seg om gammel gørr. At han nå er en stabil toppkeeper handler også om at han har lært seg å kanalisere temperamentet på en mer fornuftig måte.

– Det har jo vært en del episoder. Man blir eldre og mer voksen, det føler jeg at jeg har blitt, sier han.

– Er du en hissigpropp nå?

– Nei, før var jeg vel hissig, men nå er det ganske rolig.

Jarstein utdyper:

– Hvis du tar meg nå og for ti år siden, så er det noe helt annet. For ti år siden var jeg gira dagen før kamp. Nå girer jeg meg ikke opp, jeg prøver bare å være konsentrert og fokusert på arbeidsoppgaver. Men klart, temperament er viktig.

Landslagskaptein Per-Ciljan Skjelbred vet bedre enn de fleste hva Jarstein snakker om. Tidligere var de lagkamerater i Rosenborg. Nå spiller de sammen i Hertha.

– Rune har utviklet seg enormt, synes jeg. Kanskje ikke som keeper, men person. Han er blitt roligere, mer voksen. Utrolig teknisk har han kanskje alltid vært som fotballkeeper. Han har reddet oss fra mange tap og mange uavgjort, og holdt seieren på vår side, så Rune har vært en utrolig viktig spiller, sier Skjelbred til NRK.

– Rune hadde det tøft

Han har også sett Jarstein slite med manglende tillit da han kom til Hertha, akkurat som Skjelbred selv slet med manglende tillit da han startet sitt tysklandsopphold i Hamburg.

– Jeg så Rune hadde det tøft en periode. Men han er sta, og det må du være om du skal lykkes, sier Skjelbred.

– Han fikk kjenne på det å være utenlandsproff i et fremmed land og være utlending sjøl, kontra det å være hjemme i trygge Norge. Men da han fikk muligheten, tok han den skikkelig, og siden har han stått i mål for oss og vært helt outstanding. Han har en stor stjerne her i tysk fotball, og ikke minst en stor stjerne her i Berlin, utdyper Skjelbred – som også selv nyter stor respekt i den tyske hovedstadsklubben.

Per-Mathias Høgmo ramser opp alt han mener Jarstein er blitt bedre på:

– En mot en defensivt. God til å vente ut skudd, sånn at han ofte står i veien for den klare målsjansen. God til å posisjonere seg i for til å lese spillet. Utviklet seg i feltarbeidet og tatt lange steg offensivt. Veldig trygg både på volley og fot, slik at han er en god igangsetter.

Helt sjef

Høgmo nevner ikke at Jarstein er en god dirigent. Kanskje skyldes det at han alltid har vært det. Er det én ting Jarstein gjør ute på gresset, så er det å dirigere. Det høres så godt på et treningsfelt uten publikumsbrus.

I minuttene etter det allerede nevnte utbruddet mot slapt forsvarsspill, er det én stemme som runger konstant og overdøver andre rop:

Tempo igjen! Tempo igjen, boys!

Tettere! Tettere!

Tempo!

Bra, Josh!

Omstiller vi!

Fortsett! Fortsett!

Hei!

Bra!

Ja!

Omar! Omar! Hei! Hei!

Er her! Aleine!

Jo! Tid! Ikke for tett! Greit!

I ryggen! Bra, Tettey!

Aleine! Aleine!

Korte og tydelige beskjeder i raskt tempo, uttrykt på en måte som ikke levner noen tvil om hvem som er sjefen bak der. Det gjør noe med selvtilliten å lykkes helg etter helg i en av verdens beste ligaer.

– Vi møter veldig gode lag, det er veldig utviklende, du møter noen av verdens beste spisser og må være så fokusert og på, forklarer Jarstein.

Uten tenning er man ikke på. Derfor har han roet sinnet, men beholdt temperamentet. Og slik framstår han som en ny mann – og en adskillig bedre fotballkeeper. En virkelig god en, ett og slett.