Kosten som kunne ødelagt en hel idrett

Du tenker sikkert «hæ» etter å ha lest tittelen og ingressen over. Men det stemmer: Den vanligvis avslappede, godlynte curlingverdenen har blitt arena for en av idrettens mest spektakulære skandaler.

Det handler om roboter, Nintendo og teknologiske superkoster, om munnkurver og beskyldninger og curlingsteiner som bryter naturlovene.

Du tenker sikkert fortsatt «hæ». Så la oss starte på begynnelsen.

Da curlingen møtte Top Gun

I curling bruker man som kjent koster for å hjelpe til med å styre steinene, slik:

Kostingen skal egentlig bare gi litt ekstra presisjon. Men i fjor la norske Pål Trulsen merke til noe rart.

– Jeg husker jeg satt og så en kamp i Canada på en stream, forteller den tidligere OL-vinneren til NRK.

– På det canadiske laget var det plutselig bare én av kosterne som kostet. Han andre gikk bare ved siden av å så på. Det var ganske rart.

54-åringen tenkte ikke så mye over det lille mysteriet. Kanskje den ene kosteren var skadet? Men så kom det norske laget hjem fra turneringen og fortalte hva som var i ferd med å skje.

Curlingverdenen hadde fått sitt første glimt av superkostene som skulle forandre hele sporten.

De nye hi tech-kostene, utviklet av flere konkurrerende selskaper, lagde små riper i isen. Ripene var så små at de var umulige å se uten kraftige mikroskoper, men kunne få curlingsteinene til å endre retning fullstendig. De mest aggressive kostene fikk kallenavnet «Top Gun». De regelrett feide de gamle av isen.

– Det er som å bruke fjernkontroll, sa tidligere OL-medaljør Pete Fenson til New York Times.

– Det er nesten som Nintendo. Det er som å styre steinen med joystick, sa Nolan Thiessen, en av Canadas største curlingstjerner, til Yahoo Sports.

– Newton hadde blitt ganske overrasket om han hadde sett på curling nå, humrer Pål Trulsen.

Sjekk den forskjellen!

NRK dro til curlinghallen på Snarøya i Bærum for å se superkostene i aksjon. De norske spillerne demonstrerer effekten. De sender to steiner mot boet med samme kraft. På den første bruker de vanlig kost, på den andre bruker de en av de nye superkostene.

«Jeg hadde glemt hvor sykt dette er», utbryter Christoffer Svae opprømt.

«Fy f***», gliser en av de andre.

Selv for et utrent øye er forskjellen spektakulær:

– Da jeg så dette første gang ble jeg mest fascinert. Her så vi mulighetene til å gjøre alt vi vil. Ingen kommer til å bomme lenger, sier Pål Trulsen.

Men nysgjerrigheten og gleden skulle ikke vare. Teknologien koster nemlig mer enn den smaker.

Kjølige blikk i ishallene

De største stjernene i curling har alltid vært «skipene», kapteinene som setter de avgjørende steinene med iskald presisjon.

Men plutselig var kostene så effektive at det nesten ikke var vits å være god til å støte lenger.

Det merket Thomas Ulsrud, Christoffer Svae og resten av det norske landslaget i NM. I semifinalen ble de nesten slått av Team Mjøen, et lag som de vanligvis er bedre enn, men som hadde mestret den nye teknikken.

– Vi ble bedre enn Team Ulsrud på den nye teknikken og fikk en fordel av det. Det var helt klart innenfor reglene, men ærlig talt likte vi ikke at det var lov. Vi vil slå Lag Ulsrud med helt vanlige koster, sier Sander Rølvåg i Team Mjøen til NRK.

Lignende episoder skjedde over hele curlingverdenen. De nest beste lagene begynte å vinne viktige kamper ved å spesialisere seg på den nye kosteteknikken. Curlingen var i ferd med å bli en sport for feiere, ikke for støtere.

Og slik var «Broomgate» i gang.

– Det ble dårlig stemning, sier Pål Trulsen.

Spillere skulte på hverandre mens kostprodusentene kranglet så busta føyk. Hvem hadde det nye stoffet? Hvorfor traff egentlig motstanderne så godt? Beskyldningene haglet mellom spillere som vanligvis pleier å ta en øl sammen etter konkurranser.

– Egentlig er alle gode venner i curlingmiljøet. Etter kampene pleier vi å sitte sammen med alle de andre lagene og prate i garderoben. Men det ble plutselig helt anspent, sier Pål Trulsen.

Lasere og roboter på hemmelig kostekonferanse

Samtidig satt den norske landslagsspilleren Håvard Vad Petersson i Kristiansand og skrev sinte innlegg i sosiale medier. 32-åringen vurderte å slutte med curling i frustrasjon over at det ikke fantes noe skikkelig regelverk for kosting.

Det var da han fikk en forespørsel fra Det internasjonale curlingforbundet: Kunne han komme til en topphemmelig «Sweeping Summit» i Canada?

– Jeg hadde tenkt til å takke nei, men kona omtrent jagde meg av gårde. Hun var drittlei av at jeg bare snakket om koster, sier han.

Spillere, produsenter, curlingtopper og forskere skulle samles for å redde sporten. Og for å si det mildt, konferansen var ingen spøk.

– Vi måtte legge fra oss alt av telefoner da vi kom inn i hallen. Vi signerte en avtale om å ikke si noe til noen om det som skjedde der inne. Jeg fikk munnkurv i to eller tre måneder, forteller Vad Petersson.

I løpet av fire lange dager testet de mellom 60 og 80 forskjellige kostemodeller. Det var essensielt at kostekonferansen skulle få korrekte svar, så forskere brukte automatiske kasteroboter og laser for å sikre perfekte målinger.

NRK har fått tilgang på de hemmeligstemplede dokumentene fra konferansen. Over 11 A4-sider, alle stemplet med «CONFIDENTIAL DRAFT», skisserer Det internasjonale curlingforbundet nye regler for standardkoster. I praksis børster de støvet av kostene som ble brukt helt tilbake i 2009.

Tilbake til normalen

Lørdag ble forslaget fra konferansen godkjent, til stor jubel fra toppspillere over hele verden.

– Det er den beste curlingspilleren som vinner igjen, sier Pål Trulsen.

Han viser oss en av de standardiserte kostene. Den har et lite registreringsnummer på seg, som viser at den er laget av godkjent materiale.

I Kristiansand kan Håvard Vad Petersson puste lettet ut.

– Det skal bli deilig å curle uten å tenke på det, smiler 32-åringen.