«Mr. Freedom»

– Dette er min historie, og jeg angrer ikke på noe, sier den engasjerte basketballspilleren til NRK.

Han er 30 år gammel, over to meter høy og står med 748 kamper i verdens desidert største basketliga. Det er der alle unge spillere drømmer om å være.

Ved siden av karrieren som kjempe under kurven har han blitt en av verdens største aktivister på idrettsbanen.

For basketstjerna Enes Kanter er kampen om frihet så viktig at han ofret både tyrkisk statsborgerskap – og navnet.

Men hvordan ble han «Mr. Freedom»?

Obama-kritikk åpnet døren

Vi skal tilbake til 2009.

Han flytter fra Tyrkia til USA som 17-åring, etter å ha tilbrakt ungdomsår i Fenerbahçe.

Den lovende basketballspilleren skal jakte NBA-drømmen.

Etter et par avslag får han til slutt plass på en skole i California. Der får han raskt en oppvekker.

En klassekamerat av 17 år gamle Kanter har nylig kritisert president Barack Obama. Han begriper ikke hvordan han tør å stå opp mot selveste presidenten i USA i offentligheten. Han vet jo at kritiske utspill fort straffer seg.

Freedom blir veldig redd på vegne av kameraten.

«Kompis, hva gjør du? Du kommer til å havne i fengsel», sier han.

Bekymringsmeldingen blir møtt av latter. Slikt skjer ikke i USA, forteller han til Freedom.

Den da 17 år gamle tyrkeren begriper ikke hvordan det er mulig, men i redselen for konsekvenser undersøker han hva religionsfrihet og ytringsfrihet faktisk betyr. Det har vært med han resten av karrieren.

Uten et hjemland

Frihetsbevegelsen har vokst seg stor og sterk. Proporsjonalt har tilhengerskaren økt, og i rollen som NBA-stjerne har han stadig kritisert regimet i hjemlandet.

Tyrkiske myndigheter ble etter hvert så provoserte at de inndro passet hans. På sin egen 25-årsdag.

Til NRK forteller den tyrkiske kjempen at han husker første gang han kritiserte president Recep Tayyip Erdogans regjering.

Året er 2013, og det pågår en stor korrupsjonsskandale i Tyrkia. Erdogan og hans regjering skal ha mottatt og tilbudt bestikkelser i forbindelse med utviklingsprosjekter, og skal blant annet ha skaffet byggetillatelser i fredede områder i bytte mot penger.

De neste dagene arresteres politi, journalister og aktivister. Erdogan stenger også ned flere mediehus.

Basketprofilen klarer ikke å holde inne sinnet lenger. Han går hardt ut mot myndighetene. Det skal straffe seg – både for Freedom og hans familie.

– Han er vår tids Hitler, tordnet Freedom i 2017, og siktet til Erdogan.

Faren får sparken fra jobben som professor og blir noen dager senere fengslet. Søsteren sliter med å skaffe seg jobb, til tross for at hun har studert medisin i seks år. Broren får sparken av sitt lokale basketballag på grunn av sitt etternavn.

Familien blir tvunget til å gi en uttalelse der de tar avstand fra sin sønn og bror.

– Jeg husker treningen den dagen. Det var en av de verste dagene i mitt liv, forteller tyrkeren.

Men ifølge Freedom tror ikke tyrkiske myndigheter på familien. De velger å sende fullt av politi til familiens hjem.

Der løfter de på hver eneste gjenstand og åpner hver eneste skuff for å finne alt av papirer, elektronikk og gjenstander av betydning. De gjør dette for å sjekke om han hadde hatt kontakt med sine kjære.

Ikke nok med det. President Erdogan har samtidig varslet Interpol, i et forsøk på å få USA til å utlevere Freedom tilbake til Tyrkia. Han får terroranklager mot seg for at Erdogan skal kunne hente ham hjem.

Etter flere år uten pass, får han til slutt innvilget amerikansk statsborgerskap. Datoen er 29. november 2021. Samme dag bytter han navn – til Enes Kanter Freedom.

Frihet er noe han har kjempet for hele livet, og det har blitt en livsstil for ham. Derfor er det et naturlig navn for basketspilleren.

Kina-kritikk kostet Celtics millioner

Før, under og etter OL i Beijing har kinesiske myndigheter fått massiv kritikk fra Freedom.

Etter å ha kritisert kinesiske myndigheter over lang tid for deres diskriminering av Tibets befolkning, tar Kina grep.

Nå er han og Celtics ikke mulig å se på kinesiske TV-skjermer. Kina boikotter både ham og Boston Celtics' kamper. Klubben taper millioner.

Ifølge Insidersport er Kinas opprinnelige avtale med NBA verdt 5 milliarder dollar og enkeltkamper har nådd 200 millioner seere i Kina.

Basketprofilen forteller til NRK at klubben hans først forstod lite av hva som faktisk skjedde i starten. Klubben sier til Freedom at de støtter ham, men han føler det ikke helt sånn.

Lagkameratene hans gir ham støtte på privaten, men heller ikke de tør å kritisere det kinesiske regimet offentlig. De er redde for konsekvensene.

Spilte med «slaveblod» på skoene

Konsekvenser har aldri vært en hindring for Freedom.

Motstanden mot OL i Beijing ble ytret på flere plan. Han brukte skoene som plattform – og særlig et par sko skiller seg ut.

Under en kamp i oktober hadde han på seg hvite sko med rød farge som skal illustrere blod. På skoene står det «Flytt lekene».

– Vi må forstå at kommunistene i Kina ikke representerer kjernen av OL, som handler om verdighet og vennskap, alle vet at det er diktaturer og at de skjuler sannheter, sier han.

Som ung basketentusiast var han fanatisk opptatt av sko. Han visste hvilken effekt dette kunne ha.

Han var oppslukt i hvilke sko NBA-profilene brukte. Han ville ha samme fottøy som Michael Jordan, Kobe Bryant og Shaquille O'Neal.

Det kunne handle om hvilke farger, hvor komfortable de ser ut eller hvilket merke som brukes.

Han håper sko-budskapet slår hardere enn en dunk, blokk eller trepoenger på banen, og at unge, fremtidige basketballspillere skal få opp øynene.

Slaveri-anklagene mot kinesiske myndigheter, som flere ganger har vært et budskap på hans sko, har blitt benektet overfor ESPN.

– Det såkalte tvangsarbeidet er en eldgammel løgn oppfunnet av USA og andre vestlige institusjoner for å hindre og forbigå relevante kinesiske selskaper, og dermed hindre Kinas utvikling, mener Kinas ambassadør i USA, Liu Pengyu.

Nominert til fredsprisen

Kritikerne mot regimer som Kina er mange, men få idrettsstjerner engasjerer seg. Freedom er en av få, men ordene er sterke.

– Da jeg hørte at OL arrangeres i Kina, ble hjertet mitt knust, sier NBA-profilen til NRK.

Hans utrettelige engasjement gjør Venstre-politiker Grunde Almeland så imponert at han har nominert basketprofilen til Nobels fredspris.

Almeland mener i sin begrunnelse at Freedom er en idrettsutøver man kan se opp til, og at han jobber utrettelig med å kritisere autoritære regimer verden over.

– Som offentlig person bruker han plattformen han har til å sette søkelys på menneskerettighetsbruddene som totalitære regimer i verden gjør. Det gjør han, til tross for kostnadene for ham personlig, sier Almeland til NRK.

Freedom er på besøk i Norge en vårdag i mai. Han er rørt og stolt over å bli nominert av Venstre-politikeren.

Som en takk for nominasjonen tar Freedom også med seg en overraskende gave til Almeland.

Om et halvt år deles fredsprisen ut.

– Det gir meg håp. Det gir meg en større plattform for å kjempe mot det onde og mot alle diktatorene der ute, sier Freedom.

Han mener det er viktig å belyse at brudd på menneskerettighetene skjer over hele verden.

Det har han gjort flere ganger – til tross for store personlige konsekvenser.

Stjernekrangel med LeBron James

Men hva med lagkamerater, motstandere, trenere og NBA-direktører?

De slipper heller ikke unna hans nådeløse kritikk.

I 2021 brukte Freedom mye tid utenfor banen på å kritisere den største aktive spilleren av dem alle, LeBron James.

Det omhandler hans kobling til Nike.

Freedom mente at de to partene var hyklerske fordi de ikke ville stå opp mot Kina i forkant av OL i Beijing, men samtidig var veldig aktive i kampanjer om mørkhudedes rettigheter med «black lives matter».

Nike ble beskyldt for å benytte seg av materiale som har blitt lagd av den undertrykkede uigur-befolkningen i provinsen Xinjiang.

I mars 2021 benektet Nike anklagene.

– Jeg er ikke bare kritisk til han (LeBron). Men han er ansiktet til NBA og Nike. Det er så mange spillere, selskaper og organisasjoner som må holdes ansvarlige. Spesielt hvis du er idrettsutøver, så må du gjøre bakgrunnssjekk om selskapene du jobber for, mener Freedom.

Han mener Nike ikke har gjort nok i kampen mot Asia-hat og diskriminering av latinamerikanere.

– Jeg stiller opp for å lære ham opp, og jeg kan hjelpe ham. Dette handler ikke om penger, men om moral, prinsipper og verdier. Det handler om hva du står for.

Han antyder videre at James ikke trenger mer penger, og at de neste generasjonene i familien kommer til å ha tidenes liv dersom han slutter å tjene penger i dag.

Iskaldt møte

En novemberdag i 2021 møtes nettopp LeBron James og Enes Kanter Freedom til basketkamp i NBA.

Freedom skjønner at her har han muligheten til å gi klar beskjed. Kampen går sin gang, men så fokuserer TV-kameraene på skoene til Freedom.

Det er budskap man ikke kan ta feil av. Med teksten «penger», illustrert med pengeposer, kinesisk flagg og Kinas president Xi Jinping som tar på LeBron en gullkrone, er det tydelig hva Freedom mener om LeBrons kobling til Nike.

Lakers-stjernen selv stiller på en koronavennlig pressekonferanse etter kampen. Han setter seg ned på Zoom iført sort dressjakke, sort T-skjorte, tre gullsmykker og en knallgul lue med Lakers-farger.

Han mottar spørsmål om hva han synes om Freedoms skovalg.

– Jeg bruker ikke energi på mange personer, og han er en person jeg definitivt ikke bruker energi på, svarer LeBron James.

Påvirket presidenten

Etter mye motgang kom en etterlengtet opptur fra høyeste hold i USA.

Han samlet en gruppe demonstranter utenfor Det hvite hus i oktober 2021. Deres budskap var klart: Få en slutt på arbeidsleirene for uigurene.

Biden svarte et par måneder senere, der han erklærte at fra og med 23. desember 2021 skal ikke USA gjøre handel med selskaper som benytter seg av arbeidsleirene i provinser som Xinjiang.

Celtics-spilleren jublet.

– Ta den, Nike! skrev han på Twitter.

Etter OL i Beijing har Freedom fortsatt kampen mot brudd på menneskerettigheter.

Tross terrorist-anklagene fra hjemlandet fortsetter han kampen mot Erdogan og hans regjering. Jo mer han blir kalt terrorist, jo nærmere er han sitt store mål utenfor basketballbanen – nemlig å avsette Erdogan og hans regjering.

Kampen mot totalitære regimer har kostet ham dyrt. Så sent som i februar 2022 ble han byttet fra Boston Celtics til Houston Rockets.

Fire dager etter fikk han sparken.

Nå står han uten klubb i USA og uten pass i Tyrkia – men med en nominasjon til Nobels fredspris.

– Det er større enn basketball og meg selv. Når karrieren er over vil jeg se hvor mange jeg har inspirert, hvor mange hjerter jeg har truffet og hvor mange liv jeg har endret.

Kilder: The Athletic, Reuters, The Players Tribune, ESPN.