– Her er det en litt oppgitt Karsten Warholm når han løper midt på 47-tallet, konstaterte NRKs kommentator Jann Post da en tydelig skuffet Warholm så bort på lystavla som viste tiden 47,62 etter løpet i Ostrava.
På forhånd var det snakk om verdensrekord, som det nå er hver eneste gang 24-åringen fra Ulsteinvik skal i aksjon på 400 meter hekk.
Da Warholm verken var i nærheten av å true Kevin Youngs verdensrekord på 46,78 eller sin egen europarekord på 46,87, slo han ut med armene.
Det angrer han på etter å ha fått tenkt seg om.
– Det føles litt teit når jeg tenker på dem som kommer 15 meter bak, hva de må føle. I kampens hete gjør man ting man etterpå tenker at «dette blir tåpelig», sier Warholm til NRK.
Redd for å ødelegge gleden
Torsdag ettermiddag ankom han Berlin, der han søndag skal gjøre et nytt forsøk på å løpe raskere enn noe menneske før har gjort på 400 meter hekk.
- Vi sender stevnet i Berlin på NRK1 fra kl. 16.30 søndag
Samtidig prøver han å sette det hele i perspektiv.
– Jeg prøver å ta et oppgjør med meg sjøl på at vi må føle oss privilegert som kan levere ei tid som ville gitt VM-gull nesten hvilket som helst år. Vi skal passe på at vi ikke ødelegger gleden ved det vi elsker mest, påpeker han.
Trener Leif Olav Alnes er på ingen måte uenig i Warholms refleksjoner. Samtidig mener han det finnes en logisk forklaring på reaksjonen.
– Jeg tror det som skjedde der var at han følte på at løpet var bedre. Jeg så jo ikke trippinga (før den niende hekken), så jeg lurte også på hva det var som skjedde. Det var så bra trøkk i det, så jeg var også veldig overrasket over tiden. Så jeg tipper det var litt av det som foregikk i hodet til Karsten også, at han kjenner på innsatsen og ser på klokka og tenker at dette kan ikke stemme, sier han.
– Det er korrekt, bekrefter Warholm.
Vil ha værguder fra Sunnmøre
Selv om duoen ikke liker å skylde på været, har de konkludert med at det kanskje var vindkastene som spilte dem et puss i Tsjekkia. De har nemlig ikke klart å avdekke andre vesentlige mangler ved løpet.
Derfor prøver de på samme måte i Berlin, der han ble europamester i 2018. Der er det også meldt vind, men den mektige Olympiastadion tilbyr omtrent så mye skjerming som det er mulig å få til på et utendørs idrettsanlegg.
– Stadion er veldig nedsenket i terrenget, så vi håper jo at det skal være ganske rolig nede på dekket. Men det som skjer søndag, får vi ikke gjort noe med. Vi må bare leve med det, sier Alnes.
– Det kan selvfølgelig være ting som påvirker her også, men vi krysser fingrene. Vi sier at Gud er fra Sunnmøre, men jeg vil at værgudene også skal være derfra, sier Warholm humoristisk.
Duoen ankom Berlin direkte fra Ostrava i privatfly – og med rundt hundre kilo bagasje. Det er nødvendig for å være selvberget i koronatider. Stort sett alt foregår på hotellrommet, både spising og deler av treningen.
– Veier veldig tungt
I tillegg var også flyet lastet med skyhøye forventninger.
– I utgangspunktet setter vi alltid press på oss sjøl, det veier veldig tungt. Du kan tenke deg når du har investert så mange timer i et prosjekt som vi har, så mye tid, energi og «passion», så reiser man konstant rundt med et press. Det har blitt en del av hverdagen vår, sier Warholm.
Derfor føler han ikke det tynger at det skrives om verdensrekorder som skal slås.
– Jeg tror det er åpenbart for folk nå at jeg løper for å prøve å få ei god tid. Og vi begynner å være veldig nære. Men vi så i Ostrava at det kanskje ikke alltid er så lett som det ser ut, påpeker han.
Fortsatt er det noen sjanser igjen. Og selv om Warholm selv ikke tar ordet verdensrekord i sin munn, legger han ikke skjul på hva han drømmer om.
– Det er vel ganske åpenbart hva man drømmer om. Men det betyr ikke alltid at drømmene går i oppfyllelse. Det er vel sånn i livet at du må gjøre noe med det hvis du drømmer om noe og ønsker å få det til å skje. Men vi får bare la det stå til, sier han.
Etter søndagens løp i Berlin, skal Warholm videre til torsdagens Diamond League-stevne i Roma. Deretter er NM i Bergen sannsynligvis siste stopp før piggskoene pakkes vekk for i år.
– Ok til det går til helvete
Warholm avslører imidlertid at han har visse betenkeligheter knyttet til NM i Bergen, hvis det blir noe av.
– Det som kanskje jeg personlig har betenkeligheter med er at vi først skal til Roma for å løpe der torsdag, og så har vi fått et fritak for å løpe i NM to dager etterpå. En ting er at det er lov, men at det er lov, betyr ikke at man må gjøre det. Da må vi se på om vi synes det er forsvarlig å komme rett fra ei rød sone til Bergen som allerede har et problem, sier Warholm, som påpeker at de internasjonale stevnene han nå deltar i har færre deltakere og strengere koronatiltak.
– Er du bekymret for potensielt å ta med smitte til Bergen?
– Det er helt ok helt til det går til helvete. Og man vil ikke være den personen som gjør sånn, og det er det vi må ta på alvor nå. Jeg har åpenbart veldig lyst til å delta i NM, men jeg trenger ikke forklare folk at det er en situasjon som krever mer hensyn, sier Karsten Warholm.
– Så du er ikke sikker på at du løper NM?
– Det ville være skråsikkert å melde allerede i dag.