Han er ikke helt sikker, men Kjetil Wæhler tror det var for rundt 15 år siden.
Det var da han for første gang merket at noe var galt.
Veteranen fikk plutselig problemer med synsforstyrrelser etter en smell mot hodet ute på fotballbanen. Det hadde han fått før, men denne gangen fikk Wæhler det han kaller bølgesyn (altså at rette linjer fremstod som bøyde eller som bølger) og det flimret for øynene.
– Det ble vanskelig å fokusere på det som skjedde på fotballbanen. Det eneste riktige var å bytte seg ut, man ville jo ikke være skyld i verken baklengsmål eller dårlige prestasjoner, forteller han.
Nå ønsker Wæhler å fortelle sin historie for første gang. Han håper det kan hjelpe andre.
En kompromissløs hodespiller
Kjetil Wæhler har vært en av norsk fotballs mest sentrale spillere i en årrekke.
Tar man en kikk på Wikipedia-omtalen av ham, brukes det ord som «kompromissløs». Det stemmer nok. Han var en sterk og tøff forsvarsspiller, som også spilte 32 kamper med det norske flagget på brystet før han la opp.
Lite visste motspillerne om hvor smertefullt det kunne være for fotballspilleren å være i en hodeduell.
De fleste husker han kanskje som Vålerenga-spiller, men 43-åringen startet sin voksne karriere i Lyn allerede i 1994. Siden har han vært innom både Wimbledon, AaB, IFK Göteborg og Vålerenga.
Til sammen ble det nesten 500 klubbkamper i norsk og internasjonal fotball før han til slutt avsluttet karrieren som Sogndal-spiller i årene 2017-18.
– Ble vanskelige å fokusere
En lang karriere med mange høydepunkter, men etter hvert merket Wæhler at toppfotballen har en pris.
Det skulle mindre til å utløse synsforstyrrelsene og de kom stadig oftere etter hvert som årene gikk.
– Symptomene var de samme hver gang jeg fikk en kraftig smell. Det ble vanskelig å fokusere og jeg fikk bølgesyn, forteller han til NRK.
Helt på tampen av hans karriere, i Sogndal-perioden, kom det klareste signalet på at ting ikke var helt som de burde være.
– Jeg husker spesielt en situasjon, det var det første året i Sogndal, der jeg fikk en smell. Det skulle lite til før jeg ikke kunne fokusere ordentlig og fikk bølgesyn, og jeg ble byttet ut. Etter kampen skulle jeg i intervjusonen for å bli intervjuet, forteller han.
Wæhler var fremdeles preget av smellen han hadde fått under kampen, selv om han hadde fått slappet av i mellomtiden. Spilleren visste hva han skulle si under intervjuet. Ordene kom likevel ikke ut.
– Jeg klarte ikke å få frem ordene og måtte avbryte intervjuet, forteller han.
– Småekkelt, sier han i dag om opplevelsen.
Wæhler er ikke i tvil om at synsforstyrrelsene og smertene skyldtes hodesmellene.
– Det kunne være en hode mot hode-duell, eller at ballen traff litt feil på hodet, så kom det ganske fort. Enkelte ganger håpet man at man bare kunne riste det av seg, forteller han videre.
Det nyttet naturligvis ikke.
Wæhler varslet trener og klubblege hver gang han fikk disse synsproblemene, men det ble ikke foretatt noen nærmere undersøkelser av ham. Beskjeden han fikk var å ta det med ro noen dager.
Bekymret over studie
Kjetil Wæhler er ikke av den typen som bruker de største ordene om det han har vært gjennom.
Han er også opptatt av å understreke at hans historie ikke er spesiell i fotballen, og tenker blant annet på de som har vært nødt å legge opp på grunn av hodeskader.
43-åringen innrømmer likevel at han er bekymret over det han hører og leser om hodeskader i fotballen. Han stiller seg spørsmålet: Kan alle hodesmellene han har fått i løpet av karrieren gi ham senskader?
– Man leser jo om tidligere fotballspillere som har slitt med hodeskader og som ser tilbake på en fotballkarriere med mange smeller. Når man har lest og hørt hva de sliter med, så tenker man også på om dette kan ramme meg om noen år, sier Wæhler til NRK.
– Det har blitt en del lette hjernerystelser og noen som har vært litt mer kraftige, forteller han videre.
Nylig kom en omfattende studie fra universitetet i Glasgow som slo fast at fotballspillere hadde større sjanse for å få demens og nevrodegenerative sykdommer (for eksempel Alzheimers og Parkinsons) enn andre deler av befolkningen.
Studien har noen svakheter. Den gikk ikke nærmere inn på hva som forårsaket demens hos spillerne, den registrerte kun dødsårsak.
Andre studier har likevel tidligere påvist en sammenheng mellom slag mot hodet og demens.
I 2017 undersøkte forskere fra universitetet i London og universitetet i Cardiff hjernene til fem tidligere profesjonelle fotballspillere og én amatørspiller. Samtlige utviklet demens i 60-årsalderen.
Stor debatt om fotball og demens
Et eksempel fra Storbritannia er fotballspilleren Jeff Astle, som fikk påvist den sjeldne hjernesykdommen CTE ved obduksjon. En sykdom som etter hvert utvikler seg til en svært alvorlig form for demens.
Skjebnen til Astle har ført til en større diskusjon om hodeskader og demens i fotballen i Storbritannia, der også Alan Shearer engasjerte seg ved å la seg MR-undersøke.
Her i Norge har vi også flere kjente eksempler fra media på at norske fotballspillere har slitt med hodeskader.
Så langt har ingen fortalt om demens som følge av hodeskader i fotballen, men mange har blitt tvunget til å gi opp karrieren på grunn av gjentatte hjernerystelser:
- Den tidligere Rosenborg-spilleren Tor Trondsen måtte legge opp på grunn etter gjentatte hjernerystelser. I 2005 avsluttet han karrieren, kun 28 år gammel.
- Odd-spiller John Anders Bjørkøy fikk en hodeskade etter en stygg takling i 2009 og kunne etter det ikke fortsette som fotballspiller.
- Vålerengas André Muri måtte avslutte karrieren i 2015 etter fem hjernerystelser. Da hadde han spilt over 350 kamper på toppnivå for Stabæk, Odd og Vålerenga.
- Tidligere RBK-spiller Gøran Sørloth fikk konstatert en hodeskade som følge av hodesmeller i fotballkarrieren.
For to år siden fulgte Wæhler Alan Shearers eksempel og tok en MR-undersøkelse på eget initiativ i håp om å få noen svar. Legene fant ingenting galt på bildene, og en lettet Wæhler slo seg til ro med det.
I 2018 la Kjetil Wæhler til slutt opp som fotballspiller etter en lang karriere. Han vil ikke si at han la opp på grunn av hodesmellene, men innrømmer likevel at det var en medvirkende årsak.
– Da jeg valgte å si at nok er nok, så tenkte jeg at jeg også slapp å utsette meg mer for farer på fotballbanen. Jeg slapp den bekymringen. Det er jo sånn at når man blir eldre, så bekymrer man seg mer og tenker litt mer på konsekvenser, sier han.
Les om hodeskader i idretten:
Flere spillere måtte gi seg
Lege Truls Martin Straume-Næsheim har forsket på hodeskader i fotballen og har også vært lege for kvinnelandslaget i fotball.
I 2008 leverte han en doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole som viste at omfanget av hjernerystelser blant norske fotballspillere var langt større enn de offisielle tallene viste.
Han forteller at Wæhlers historie dessverre ikke er enestående, men at det har vært flest tilsvarende tilfeller i direkte kollisjonsidretter som ishockey og amerikansk fotball.
– Da jeg gjorde denne studien var det en til to spillere hver sesong som følte at de måtte gi seg med fotball i en periode, eller på lang sikt, fordi de ikke tålte å nikke, forteller han.
I hvor stor grad disse smellene kan gi senskader, tør ikke Straume-Næsheim si sikkert. Det er ishockey, amerikansk fotball og boksing som er verstingene når det gjelder alvorlige hodeskader.
– Men det at man bruker hodet ubeskyttet som en del av spillet, gjør at man stiller seg i en risikosituasjon som gjør at man kan få smeller. Det er det som gjør at man prøver å finne ut av hvor mye energi det er i disse smellene og nikkene, forklarer legen.
Av 44 norske eliteseriespillere som ble liggende nede etter en smell mot hodet, ble bare seks tilfeller av hjernerystelse rapportert inn, viste doktorgradsavhandlingen til Næsheim.
Han tror det fortsatt er store mørketall.
– Det er det nok, dessverre. Vi trenger fortsatt fokus på det å erkjenne en hjernerystelse.
– Dette er like vanskelig i dag som for 10 år siden og krever gjentatt påminnelse og oppmerksomhet. Er man i tvil gi spilleren en hvil, understreker legen overfor NRK.
Stian Bahr Sandmo, som er lege og forsker ved Norges idrettshøgskole, forsker på eventuelle skadevirkninger på hjernen som følge av nikking i fotball. Han fortalte nylig til NRK at forskere foreløpig ikke vet sikkert hva som skjer med en menneskehjerne når man for eksempel nikker en fotball.
– Frykten er at det kan være med på å sette i gang betennelsesreaksjoner som på sikt kan føre til det man kaller nevrodegenerasjon, påpeker han.
Nevrodegenerasjon innebærer at man mister celler i sentralnervesystemet. Noe som igjen leder til sykdommer som for eksempel demens, Parkinsons sykdom og Multippel Sklerose (MS).
– Føler et press for å spille
Leder for Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO), Joachim Walltin, forteller at hodeskader i fotball er noe de tar på største alvor.
– Vi har jobbet tett de siste årene med å forberede spillere på livet etter idretten, de har et langt arbeidsliv også etterpå. Men forutsetningen for å få det til, er at du er frisk, sier han.
– Har norsk fotball tatt utfordringene med hodeskader alvorlig nok?
– Om det ikke ble gjort godt nok tidligere, så må det i hvert fall gjøres nå. Jeg føler at det har skjedd ganske mye, spesielt de siste par årene, påpeker Walltin, som mener mange fotballspillere føler et press for å spille - til tross for at de har pådratt seg en hjernerystelse.
– Det største presset legger kanskje spilleren på seg selv. Det er et instinkt, du vil yte ditt for både medspillere og laget, kommenterer Walltin.
– Men å skulle gjøre en vurdering selv på en mulig hodeskade, det har vi sett nok eksempler på at en spiller ikke klarer å gjøre, det må medisinsk personell gjøre. Det snakkes nå internasjonalt om at man må ha uavhengige leger som skal ha det siste ordet i slike tilfeller, forteller han.
Fått med denne?
– Slipper slag mot hodet
I dag arbeider Kjetil Wæhler som personlig trener i eget treningsstudio og understreker at han fungerer fint i hverdagen.
– Jeg slipper å tenke på å prestere på fotballbanen. Nå er det på andre områder man skal gjøre jobben, forteller han.
– Jeg er min egen sjef og slipper heldigvis slag mot hodet.
Nå som fotballen er lagt på hylla, er også hodesmertene blitt mindre plagsomme. Hukommelsen er derimot av og til et problem for den tidligere fotballspilleren.
– Man tenker på at man husker litt dårligere og om det kan være en grunn til det, men sånn er det kanskje for de aller fleste, undrer han.
Wæhler benytter derfor sjansen til å komme med en liten påminnelse overfor dagens unge fotballspillere - det finnes også et liv etter fotballen.
– De yngre tenker ikke så mye på det. Det er mye man heller tenker på enn at man skal ha et velfungerende liv etter at man har fylt 35-40, kommenterer han.
Les også: