WADAs 10-årsjubileum ble markert med et to dager langt styremøte i Stockholm, og styret vedtok retningslinjene for bruken av de mye omtalte blodpassene, et initiativ som ble startet allerede i 2002.
- Dette har vært en langvarig prosess. Det er uten tvil et stort steg framover for idretten. Det løser ikke alle våre problemer, men det gir oss et nytt redskap, sa WADA-president John Fahey.
Fastlagt retningslinjene
I stedet for tradisjonelle dopingtester der man søker å påvise spor etter forbudte midler i utøveres urin eller blod, kan man gjennom passene påvise uregelmessigheter over tid som kan være indikasjoner på dopingbruk. WADA har nå fastlagt retningslinjene for bruken av passene.
Det er regler for innhenting, transport, oppbevaring og analyse av prøvene som ligger til grunn for de data som føres inn i passene, og for hvordan resultatene skal tolkes.
- Passene skal tolkes av tre eksperter, og de må være enige i sin vurdering, sier WADAs juridisk ansvarlige Olivier Niggli.
Ikke i alle idretter
De biologiske passene blir ikke påbudt i alle idretter, fordi WADA vet at flere internasjonale særforbund mangler ressurser til å drive en så kostbar operasjon.
Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) og Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har allerede sine egne blodpassordninger, og Claudia Pechstein ble i år den første som er utestengt for doping på grunnlag av uregelmessigheter over tid fanget opp i et slikt pass.
- Det blir stadig mer sannsynlig at juksere blir avslørt. Nå er det vi som har vind i seilene, sa IOK-president Jacques Rogge onsdag.