– Det er vanskelig å holde motivasjonen når ting butter imot, spesielt over lang tid. Og jeg har brukt så lang tid på det. Kroppen er så sliten, jeg har vondt i knærne, ryggen og føttene når jeg står opp om morgenen, sier Christina Vukicevic til NRK.
Dette er det første ordentlige intervjuet hun har gjort på flere måneder.
Hun har ikke visst nok om fremtiden til å svare på spørsmål fra media. Nå tar 25-åringen seg god tid i solskinnet ved Sognsvann i Oslo.
– Man blir mentalt utslitt av å hele tiden håpe og håpe og håpe på noe, og så blir man skuffet hver gang, sier Vukicevic.
Trener lett
Den syvdoble NM-vinneren er ikke i nærheten av å være tilbake i full trening. Den vanligvis så eksplosive 25-åringen sykler rolig eller småløper Olympiatoppen, mest for å holde kroppen litt igang.
– Jeg får se om motivasjonen og gløden kommer tilbake igjen, men akkurat nå trives jeg veldig godt med det jeg gjør akkurat nå, det å trene litt her og der og leve livet.
– Hva skal til for at du skal tilbake i full satsning?
– Det er jo veldig mye som skal på plass, det må jeg innrømme. Kroppen må fungere og alt må være optimalt. Jeg må kunne bare dra og trene og løpe fort med én gang.
– Tror du at det skjer?
– Det vet jeg ikke. Jeg vet at det er ufattelig mye jobb som skal til. Det greier jeg ikke se for meg at jeg orker akkurat nå, å være 24-timersutøver 365 dager i året. Og det er den jobben som kreves for å løpe fort, sier hun.
Tre år på rad uten mesterskap
Vukicevic har hatt tre usedvanlig tøffe sesonger:
- 2011: Sesongen ender i «mye grining og mange kjipe kvelder» når Vukicevic går glipp av VM på grunn av skade.
- 2012: Vukicevic mister formen fullstendig rett foran karrierens kanskje største mål, OL i London. Hun trener og trener, men løper bare saktere og saktere, og til slutt må hun trekke seg fra lekene. Vukicevic har fortsatt ikke fått et fullgodt svar på hvorfor det sa stopp, men legene snakker om at hun kan ha vært overtrent. I tillegg havnet faren hennes i en mediestorm da han ble anklaget for å forhøre seg om forbudte stoffer.
- 2013: Mediestormen mot faren fortsatte selv om Antidoping Norge henla saken. Christina selv måtte gi opp sesongen på grunn av skade.
Frustrasjonen toppet seg i år, da en forholdsvis enkel operasjon i tåa endte med infeksjon og flere måneder på sidelinjen.
– Da jeg fikk den infeksjonen, følte jeg egentlig ingenting. Jeg tenkte bare: «typisk», sier hun.
Rød, varm og hoven fot
Vukicevic var sengeliggende i to uker etter operasjonen, og etter en måned gikk hun fortsatt rundt og haltet.
Hun prøvde å trene lett, og det var da hun skjønte at noe var alvorlig galt.
– Foten min ble helt rød, varm og kjempehoven. Jeg fikk feber og måtte gå på antibiotika i noen uker. Det var kjedelig, sier Vukicevic.
Plutselig må hun lære seg å håndtere å ta det rolig. Om bare noen dager reiser den norske hekkeløperen på sin første sommerferie siden hun var 15 år gammel.
– Jeg aner ikke om jeg greier å slappe av eller nyte at jeg er på ferie midt i juli for første gang. Jeg får se om motivasjonen og gløden kommer tilbake igjen, sier friidrettsstjerna.
– Du har vært borte en god stund nå?
– Ja, veldig lenge egentlig. Jeg er bare 25 år, men det er sikkert mange som tenker jeg er eldre siden jeg har vært med så lenge. Jeg har vært med siden jeg var 16 år gammel. Jeg har hatt et langt og innholdsrikt idrettsliv, og håper selvfølgelig at det skal fortsette. Alle opplever motgang, og for meg kom den motgangen i 25-26-årsalderen.
Holder sine to liv adskilt
Vukicevic fremstår egentlig ikke som om hun går gjennom en tøff periode når NRK snakker med henne i over en time ved Sognsvann.
Hun smiler, ler og tuller, og skryter av hvordan de nærmeste tar vare på henne. Vukicevic skal gifte seg med fotballspiller Vadim Demidov neste år.
Gjennom den tunge sportslige perioden har 25-åringen vært bevisst på å holde idrettslivet sitt adskilt fra det «vanlige» livet. Hun er klar på at hun ikke har det vondt.
– Jeg har en kjæreste som er helt fantastisk, venninner som er helt fantastiske og en familie som er der, så livet mitt er utrolig bra. Det er viktig å huske på at idretten kan være brutal, som om den ofte er fantastisk. Derfor er det greit å ha to liv, et idrettsliv og et vanlig liv. Og mitt vanlige liv er perfekt, sier Christina Vukicevic.