Særlig i 1966 og 1982 var det gode snøvintre i folkerike deler av landet. Ski-VM inspirerte en hel nasjon til å gå på og hoppe på ski.
Slike mesterskap er viktig for rekrutteringa, som igjen er viktig for å bevare skigåing som folkeaktivitet i tiåra etter mesterskapet.
Helter i radio og på fjernsyn
Under OL i Oslo i 1952 satt Ole Ellefsæter, Gjermund Eggen og Harald Grønningen i hver sine hjembygder og hørte på radioen at Hallgeir Brenden vant 18-kilometeren.
I VM i 1966 ble Oddvar Brå og Berit Aunli inspirert av Gjermund Eggen og Jentutn - skijentene som tok sølv i stafetten i VM.
I VM i 1982 var Bjørn Dæhlie tilskuer ute i løypene og fikk gnister i sjela til å bli langrennsløper. Petter Northug ble oppildnet av Bjørn Dæhlie under OL på Lillehammer i 1994, og ski-VM i Trondheim i 1997 inspirerte mange trønderske ungdommer.
Da Marit Bjørgen og Therese Johaug pigget inn til gullmedaljer i Oslo i 2011, fulgte halve nasjonen med på fjernsyn.
Blant disse var flere kommende skistjerner - gutter og jenter på åtte-ti-tolv år som kommer til å vinne gull i skiløypene i 2020-åra. Da vil de igjen inspirere nyere generasjoner til å konkurrere og til å oppsøke naturen med ski på beina.
Ildsjelenes tapre innsats
Historisk sett har aldri så mange ungdommer gått langrenn som rundt 1982.
Den generasjonen har fått unger og fører skiarven videre i 2011. For skigåing og hopping handler mye om tradisjoner.
I moderne tid er det krevende å bli skiløper. Skisport er sammensatt og krever avansert utstyr, preparering og ofte kjøring til og fra trening og konkurranser.
Foreldre og ildsjeler bærer ski-Norge - de er selve grunnfjellet i nasjonalsporten.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Poesi på snø
Nordiske grener på ski er ingen stor idrett. I mange land og strøk med snø ser en få eller langrennsløpere og skihoppere.
En kan diskutere hvorfor nordmenn lar seg fascinere av de som piner seg til gull i løypene eller seiler i lufta med ski på beina. Men den diskusjonen tar jeg ikke her.
Jeg gjengir heller avslutningen i min egen bok, «Først i løypa», på side 560:
«Å gå på ski er en perfekt, herdende motvekt til et stillesittende inneliv. Det er så allsidig fysisk og mentalt, så ideelt å drive med i vinterhalvåret når nordmenn stenger seg inne og hutrer. Man behøver ikke å konkurrere eller fly seg halvt fordervet, turgåing er verdens beste universialmedisin. Fridjof Nansens edle friskluftsbeskjed om at langrenn er idrettenes idrett, gjelder fremdeles. Man kan iblant tvile på elitesatsingen og sekundjaget, slik som Nansen gjorde, men fornuftig langrenn tilpasset individet er forbannet forfriskende.»