Hvor var du da dette skjedde?

NRK er vintersportskanalen framfor noen. Fra prøvesendingenes tid på 1950-tallet til dagens vegg til vegg-dekning av vinterhelgene har vintersporten vært kjernen i NRKs TV-sportssendinger.

Video Ski VM 1982

Da Brå brakk staven - VM i Holmenkollen i 1982

Se video i headingen: Da Brå brakk staven - og andre høydepunkter fra ski-VM i 1982. Se også flere videoer fra vintersportens høydepunkter lengre nede i artikkelen.

NRK Fjernsynet har vist det norske folk vinterveien i et halvt århundre. Og det har blitt mange høydepunkter disse 50 årene.

Hvor var du?

Spør man - iallfall dem som husker så langt tilbake - om det mest minneverdige øyeblikket, vil mange trekke fram den dramatiske stafetten da Oddvar Brå brakk staven.

Stedet var Holmenkollen, dagen var fredag 25. februar 1982. Det var VM, og som vanlig når det var store skibegivenheter i Nordmarka, kranset titusenvis av tilskuere løypa.

Lars-Erik Eriksen og Ove Aunli hadde gitt Pål Gunnar Mikkelsplass en solid ledelse. Men Mikkelsplass var ikke i sin beste form og falt snaut to km før veksling. Dermed smatt Sovjets Jurij Burlakov forbi.

Oddvar Brå brekker staven i den dramatiske innspurten på stafetten i 1982.

Selve øyeblikket: Oddvar Brå brekker staven

Foto: NRK

"La ham få en stav da, mann!"

Oddvar Brå fikk klappet på ryggen gikk ut 12 sekunder bak Aleksandr Savjalov på den siste etappen. Dem tok han raskt inn, men klarte ikke å riste russeren av, og de gikk i følge inn mot målområdet.

Brå prøvde seg i bakken 6-700 m fra mål. Men i det han skulle passere Savjalov, kom de borti hverandre. Russeren måtte et øyeblik ned i kne, og Brås høyre stav brakk.

TV-publikum landet over gispet, ropte og fortvilte. Jon Herwig Carlsens hyl "la ham få en annen stav da, mann" ljomet over landet og ble legendarisk. Det samme publikummet så en tilskuer - seinere identifisert som Terje Bogen - komme stormende med en stav, og Brå kunne fortsette.

Duellen fortsatte mot mål. Brå hadde tilsynelatende overtaket inne på stadion, men Savjalov spiste seg innpå på de siste metrene.

Helt likt passerte de streken - så likt at den tids målfoto-utstyr ikke klarte å skille dem. Gullet ble delt.

Heldigvis var det fredag ettermiddag. Det norske folk trengte helga for å ta seg inn igjen etter denne voldsomme utladningen.

Begynte på Bislett

Oleg Gontsjarenko

Et fullsatt Bislett så Oleg Gontsjarenko bli europamester på skøyter på Bislett i 1957. Noen få TV-seere fikk det også med seg

Foto: Scanpix / SCANPIX

Brå-dramaet til tross - vintersporten i NRK Fjernsynet har vært så mye mer.

Fra Per Ivar Moe ble den første til Rolf Falk-Larsen ble den siste norske skøyte-verdensmester på Bislett, nyttårshopprenn fra 1961 til 2010, skiskyting fra Magnar Solberg til Emil Hegle Svendsen, tre ski-VM og ett vinter-OL på norsk jord - det sier det meste.

51 TV-lisenser

Alt fra prøvesendingenes begynnelse var vintersporten sentral. Det første store evenementet som ble TV-overført, var skøyte-EM på Bislett i 1957.

De 51 (!) som på den tid hadde skaffet seg TV-apparat, hadde muligheten til å se Oleg Gontsjarenko bli mester, med Knut Johannessen og Roald Aas på sølv- og bronseplass. "Kupper'n" vant både 5000 og 10.000 m. På sistnevnte distanse måtte nordmannen slå sin russiske rival med 17,4 sekunder for å bli mester, men klarte bare halvparten.

Men for TV-seerene var dette stort. Tallet på lisenser steg forøvrig til 117 i løpet av året.

Ishockey-VM

Året etter tok NRK et enda større løft. Da var det ishockey-VM på nybygde Jordal Amfi i Oslo, og NRK var "host broadcaster".

Etter fjernsynets offisielle åpning 20. august 1960 ble det også mer regelmessige vinteridrettssendinger. Ski-VM i 1962 ble første store mesterskapet i sitt slag på NRK, og allerede i 1961 ble nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen et fast innslag 1. januar.

For mange - også ikke-sportsinteresserte - ble nyttårskonserten i Wien kl 12.15 og hopprennet kl 13.30 et fast inngangsrituale til det nye året.

Og vintersporten hadde ofte god plass på NRKs sendeskjema i de første årene. En nokså tilfeldig dato, 18. februar 1962, begynte kl 12.00 med vekselsending mellom ski-VM og skøyte-VM fram til kl 17. Og deretter kom Sportsrevyen kl 21.30.

Minner ikke dette litt om en gjennomsnittlig vintersøndag nesten 50 år seinere?

Hopp er pop - hele tiden

Hopprenn har også vært en stor del av NRKs vintersportsdekning i disse 50 årene. Det har sammenheng med at Norge har hatt mange store profiler og tatt mange mesterskapsmedaljer. Toralf Engan, Torgeir Brandtzæg, Torbjørn Yggeseth, Bjørn Wirkola og Lars Grini på 60-tallet la grunnlaget for den populære TV-idretten.

Hvem kjenner ikke uttrykket "som å hoppe etter Wirkola"? Det var litt av en utfordring i en tid der de beste ikke alltid hoppet sist.

Seinere fulgte navn som Ingolf Mork, Johan Sætre, Per Bergerud, Espen Bredesen, Lasse Ottesen, Tommy Ingebrigtsen, Roar Ljøkelsøy, Sigurd Pettersen, Anders Jacobsen og Bjørn Einar Romøren.

Sistnevnte hoppet seg inn i rekordbøkene da han landet på 239 meter i Planica en marsdag i 2005.

Video: Romørens rekordhopp:

Bjørn Einar Romøren lander på 239 meter
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Bjørn Einar Romøren svevde lenger enn noen annen skihopper da han hoppet 239 meter i Planica i 2005

Video: Tommy Ingebrigtsens gullhopp i VM i 1995:

Video Tommy Ingebretsen

Da Tommy Ingebrigtsen svevde ned til VM-gull i Thunder Bay, ble det utvekslet kyss i kommentatorboksen

"Trikot-revolusjonen"

I slutten av januar 1963 fikk TV-seerne også ta del i Stein Johnsons store skøyterevolusjon. Begynnelsen på 60-tallet hadde vært meget semmert for de norske løperne. Men så ble Johnson landslagstrener. Han fikk bl.a. erstattet de gamle ull-trikotene med nye av nylon.

Det ble vinterens "snakkis", selv om det også var flere faktorer som førte til at de norske løperne til de grader tok skøytetronen tilbake denne vinteren.

På landskampen mot Sovjetunionen på Bislett kom dette til syne for fullt. Nordmennene knuste de "uovervinnelige" Sovjet-løperne. Symbolet var Knut Johannessens verdensrekord på 5000 m. Boris Sjilkovs gamle suverene 7.45,6 hadde stått i åtte år. Plutselig smelte fire nordmenn til med bedre tider, og det i ett og samme stevne. "Kupper'n" var best med med 7.37,8. Dette fikk TV-seerne være med på - først direkte på radioen, seinere på dagen også i fyldige reportasjer på TV.

Video: Skøytelandskampen 1963:

Video Rekordskred

Da Norge tok tilbake skøytehegemoniet med et brak på Bislett

Firedobbelt i EM - så kom Per Ivar

En uke seinere fikk de samme seerne se Norge vinne firedobbelt under EM i Göteborg, med Nils Aaness som mester. Før en svenske - Jonny Nilsson - dro nordmennene ned på isen igjen med et brak i VM i Japan i slutten av februar. Men det er en annen historie.

To år etterpå fikk TV-publikum en ny stor skøyteopplevelse. Da ble Per Ivar Moe den første norske verdensmester på Bislett, direkte på NRK. 1500-meteren på 2.08,0 og norsk rekord ble en klassiker.

Video: Per Ivar Moes 1500 meter og VM-gull på Bislett i 1965:

Video Per Ivar Moe

Per Ivar Moes norske rekord på 1500 m og seinere VM-gull på Bislett i 1965 satte publikum i ekstase

OL om natta

I 1964 gjorde vinter-OL sitt inntog på NRKs skjermer, med 67 sendetimer på de snaut to ukene lekene varte. Og OL ble bare større og større etterhvert.

OL i Sapporo i Japan i 1972 ble spesielt, ettersom det ble sendt fra kl 5 om morgenen. Før arbeidstid hadde TV-publikum fått et fyldig sammendrag av alt som hadde skjedd i løpet av natta. Sendinger på den tiden av døgnet var noe nytt for et norsk publikum.

Skøytesporten holdt stillingen som noe av den beste underholdningen for publikum i mange tiår. De fire S-ene (Storholt, Stensen, Sjøbrend, Stenshjemmet) på 70-tallet var store, og seinere het heltene Rolf Falk-Larsen, Geir Karlstad og Johann Olav Koss.

Radarparet i skøyteboksen

Knut Bjørnsen og Per Jorsett

Knut Bjørnsen og Per Jorsett var NRKs radarpar på skøytesendingene i flere tiår

Foto: Laurvik, Henrik, Henrik Laurvik / SCANPIX

En del av populariteten skyldtes nok også ett av NRKs mest klassiske "radarpar" i kommentatorboksen: Knut Bjørnsen og Per Jorsett.

De begynte i radioen tidlig på 60-tallet, og gikk for fullt over til fjernsynet i forbindelse med OL i Grenoble i 1968. Fram til begynnelsen av 90-tallet var de faste kommentatorer i alle skøytemesterskap.

Tok gull - ble pepet ut

Per Ivar Moe ble som nevnt første norske verdensmester på Bislett, Rolf Falk-Larsen den siste. Det skjedde under kontroversielle omstendigheter i 1983. Falk-Larsen vant de tre første distansene, og var etter daværende regler mester allerede, bare han fullførte den avsluttende 10.000-meteren.

Det gjorde han, men han gikk et dårlig løp og ble bare nummer 13, slått med nærmere 37 sekunder av Thomas Gustafsson. Han fikk dermed også dårligere poengsum enn svensken, og ble regelrett pepet ut av Bislett-publikummet på de siste rundene av milløpet.

Reglene ble endret kort tid etterpå, slik at det ble poengsummen, og bare den, som telte.

- Jeg kan forstå publikum, men jeg håper at de forstår meg også. Jeg var sliten, jeg er ikke Supermann, sa verdensmesteren etterpå.

Video: Se verdensmesteren på Bislett i 1983

Video Rolf Falk-Larsen på 500 m

Rolf Falk-Larsen ble verdensmester, men ble pepet ut av Bislett-publikummet

Men det var også tette og meget fair dueller mellom Falk-Larsen og Gustafsson. Se innspurten på 10.000 på Bislett i EM i 1982:

Video: Se innspurten på 10.000 m

Video Thomas Gustavsson slo Falk-Larsen

Tomas Gustafsson slår Rolf Falk-Larsen i samløp og blir europamester

Bisletts siste store skøytestevne var EM i 1986. Nye tider kom for skøytesporten, med flere innendørsbaner. Det ble etterhvert også lenger mellom de store norske profilene, og den nederlandske dominansen ble større og større. Etter Lillehammer-OL og Johann Olav Koss har den norske skøyteinteressen gått tilbake.

Skiskyting mest pop

Den øvrige delen av den tradisjonelle vintersporten holder imidlertid godt stand fortsatt. Og der skøytesporten har mistet noe av sin posisjon, har skiskytingen overtatt.

Da Magnar Solberg tok OL-gull i 1968, var det ikke snakk om direktesending fra øvelsen. Da han forsvarte gullet i Sapporo fire år seinere, ble det litt bedre. Men stor som TV-idrett ble skiskyting ikke før 80-tallet begynte. Da var Eirik Kvalfoss den store stjernen, og det norske folket jublet for OL-gullet i 1984.

OL i 1994 ble ingen suksess for de norske skiskytterne. Men året før hadde en 19-åring ved navn Ole Einar Bjørndalen blitt junior-verdensmester, og hva han seinere kom til å stå for, vet vi jo.

Video: Bjørndalen i VM 2009:

Video Bjørndalen

Ole Einar Bjørndalen har gitt TV-seerne mange gleder i en populær sport. Her fra VM i 2009

Han ble stjernen som løftet skiskytingen opp som førstevalg for en stor del av det norske TV-publikum. Etterhvert kom også en rekke andre profiler fram: Frode Andresen, Lars Berger, Halvard Hanevold, Liv Grete Skjelbred Poiree, Gunn Margit Andreassen, for å nevne noen.

Rike og Carlsen

Kjell Kristian Rike (h) og Jon Herwig Carlsen

Jon Herwig Carlsen (t.v.) og Kjell Kristian Rike

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Og bak mye av det hele stod en svært profilert NRK-medarbeider: Kjell Kristian Rike. Han brant for vintersport generelt og skiskyting spesielt.

Etterhvert som konkurransen på TV-markedet ble større og kampen om rettighetene hardere, ble det til - ikke minst på grunn av Rike - at NRK profilerte seg mer og mer som selveste vintersportskanalen, med "teppelegging" av vinterhelgene.

Selv kommenterte han både langrenn og skiskyting sammen med Jon Herwig Carlsen i to tiår.

Noe av det som gjorde dette mulig, var jo også omfanget av verdenscupene. Mens det på 60- og 70-tallet stort sett var mesterkapene og lite annet, har det de siste 10-15 årene vært verdenscup i alle idretter nesten hver helg, i tillegg til mesterskapene.

Håker om natta

Erik Håker i OLs storslalåm 1972

Erik Håker i storslalåm i OL i 1972, der han ledet etter første omgang

Foto: SCANPIX

Den alpine skisporten har tradisjonelt spilt lillebrors rolle sammenliknet med de nordiske skidisiplinene, og lenge sendte NRK sjelden noe mer enn fra de store mesterskapene.

Norge var sjelden med i toppen, men når det en gang imellom skjedde, ble det klart at alpinsporten hadde publikumspotensiale også i Norge.

I 1972 tok Erik Håker en sensasjonell ledelse etter første omgang av storslalåm i OL i Japan. Andre omgang gikk neste dag i NRKs sending fra kl 05, og "halve Norge" hadde stått ekstra tidlig opp for å se på. Det varte i 40 sekunder, da kjørte den unge oppdalingen ut.

NRKs alpinkommentator på den tiden var Knut Th. Gleditsch. Han holdt fortet alene, mens langt større ressurser og flere folk ble sendt til å dekke mesterskapene i nordiske grener.

Gjennombruddet kom da 1980-tallet bikket over på 90. Ole Kristian Furuseth sådde kimen med to verdenscupseirer og gode plasseringer i VM i 1989.

Samtidig begynte to unge menn å vise tenner i juniorklassene. De het Kjetil Andre Aamodt og Lasse Kjus.

"Dream Team"

Kjus og Aamodt

Norsk alpinsports to store - Lasse Kjus og Kjetil Andre Aamodt - ble kjent som 'Dream Team'

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

For alpinsporten - og NRKs alpinsendinger - har neppe noen hatt så mye å si som desse to. De ble kjent som "Dream Team" og holdt Norge i verdenstoppen i alpint i over et tiår.

Dette innebar også at NRK i mye større grad satset på den alpine verdenscupen, og at disse sendingene kom inn på lik linje med de nordiske øvelsene.

Gjennombruddet kom i VM i Saalbach i 1991 med Aamods sølv i super-G. Han tok seinere fire OL-gull og fem VM-gull, og vant også verdenscupen sammenlagt én gang. Kjus fulgte opp med tre VM-gull og to sammenlagtseirer i verdenscupen.

Disse trekte andre med seg til det som skulle bli norsk alpinsports gullalder: Atle Skårdal, Jan Einar Thorsen, Hans Petter Buraas, Astrid Lødemel, Andrine Flemmen var navn som hevdet seg høyt oppe på listene.

Men det var Aamodt og Kjus som var de store. Kjus la opp i 2006, Aamodt året etter - han kunngjorde det selv direkte på den NRK-overførte idrettsgallaen på Hamar.

NRK holder fortsatt stand med alpinsendingene, ikke minst fordi den stadig tilstedeværende arvtakeren Aksel Lund Svindal holder publikumsinteressen oppe.

Se flere vintersport-videoer her:

Store øyeblikk fra ski-VM i Trondheim i 1997:

Video Trondheim 1997

Store øyeblikk fra ski-VM i Trondheim i 1997

Magne Myrmo ble siste verdensmester på treski - 15 km i VM 1974:

Video Magne Myrmo

Magne Myrmo ble siste verdensmester på treski - 15 km i VM 1974

Torbjørn Løkkens store øyeblikk med VM-gull i kombinert i 1987:

Video Torbjørn Løkken

Torbjørn Løkkens store øyeblikk med VM-gull i kombinert i 1987

Reportasje fra skøyte-VM på Bislett i 1956:

Video Skøyte-VM

Reportasjen fra skøyte-VM på Bislett i 1956

Siste nytt

  • Quintero-perle sikret River trofeet

    Det har vært mye bråk rundt årets Copa Libertadores-finale. Søndag ble den endelig spilt, i Madrid. Kampen gikk til ekstraomganger etter Benedetto- og Pratto-scoringer, og der fikk Boca rødt kort. Da klinket Juan Quintero til med strak vrist. Ballen smalt via tverrliggeren og i mål. Boca kastet keeperen frem, og Martinez scoret 3-1 i åpent nett. River Plate er årets Libertadores-mestere.

    Quintero
    Foto: Javier Soriano / AFP
  • Elverum med sjokktap mot bunnlag

    Elverum gikk på en skikkelig håndballmine med 29-30-smellen borte mot Nærbø. Søndagens seriekamp bød på hele tre røde kort. – Vi er for dårlige, rett og slett, sa trener Michael Apelgren til Østlendingen.

    Mesterligaen i håndball : Elverum - Orlen Wisla Plock (Polen)(28-30)
    Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
  • Real slo tabelljumboen 1-0

    Real Madrid imponerte ikke i 1-0-seieren over lilleputten Huesca. Bare en tidlig scoring fra Gareth Bale holdt liv i gulldrømmen for giganten fra hovedstaden. Han klemte til med en volley etter åtte minutter, og det holdt så vidt mot tabelljumboen.

    Gareth Bale
    Foto: Alvaro Barrientos / AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal