Det var ikke sånn at man forventet norsk dominans i dette EM. Noen erfarne var ute, spillet i Møbelringen Cup var ikke et spill som satte forventningene i høygir, men så er det noe med mesterskap og norske håndballjenter.
Allerede på det første pressetreffet tegnet landslagstrener Thorir Hergeirsson en trapp. På en god gammaldags flipover.
« Vi skal bli bedre og bedre steg for steg. Litt bedre for hver trening, for hver kamp, for hvert skudd.»
«Der kommer den gode, gamle trappa til Hergeirsson» var det noen av de mest erfarne mesterskapsjournalistene som sa, mens de smilte.
Generasjoner med vinnerkultur
Men håndballjentene satt lydhøre. De nikket. De var ikke bekymret over at Norge hadde tapt fortjent mot Danmark i Larvik Arena før EM. Eller at man ifølge pressen manglet skyttere nå som Linn Jørum Sulland ble skadet.
Noen av de vet, andre er i ferd med å lære det. Håndballjentene i et mesterskap er noe helt spesielt. Men hvorfor? Hvordan klarer man dette år etter år?
Stine Bredal Oftedal trår til, men har fortsatt mer å gå på.
Foto: Zsolt Czegledi / ApDet er en vinnerkultur i norsk damehåndball. En vinnerkultur som til stadig overføres til nye generasjoner. Marit Breivik gjorde det til Thorir. Karoline Dyhre Breivang gjør det til Stine Bredal Oftedal. Kari Aalvik Grimsbø til Silje Solberg. Om de ikke har en vinnerskalle når de kommer inn på landslaget så får de det når de kommer ut.
I går pratet moren til Stine Bredal Oftedal med oss i NRK på radioen. «Hun sliter med å finne riktig spenningsnivå i EM». Det er ikke rart. Det er tydelig at Norges nye playmaker tenker håndball hele tiden.
Ved flere anledninger blir Oftedal spurt om når hun skal virkelig slå gjennom.
Rolig og behersket nikker hun. Hun har mer å gå på, sier hun. Men hun vet det kommer. Det føles som om det er tankegangen til ALLE de norske jentene. De vet at det kommer.
Null stress for Norge
Av og til begynner de mesterskapet dårlig. I år virket det nesten som de glemte trappa og startet i heisen.
«Skru av og på EM-fokuset» sier Thorir. Det er ikke lett. Disse jentene ånder for håndballen og tørster etter suksess. Og de blir aldri stressa ser det ut som.
Ukraina er et lag Norges skal slå. Men i første omgang ledet ukrainerne 8-7.
Null tegn til stress.
Mot Danmark lå Norge under med tre mål. «Ro ned jenter, det er lenge igjen» sa Thorir.
Null tegn til stress.
Mot Spania fikk strakk stressnivået seg tre etasjer opp til kommentatorboksen.
Kun EN gang ledet Norge i første omgang. På stillingen 8-7. I andre omgang kom Spania gjentatte ganger tilbake. Norge ledet 20-17, så sto det 20-20. Norge ledet 26-23, så sto det 26-26.
Null tegn til stress.
Eller... kanskje litt. Men ikke mye.
Vinnerskallene
Hver eneste dag ser man det i Debrecen. Konsentrasjonen. Fokuset. Når man møter pressen, når man trener og når man entrer parketten i Fønix Arena. Å tape er utenkelig.
Det er 16 vinnerskaller som annenhver dag entrer den parketten. I kveld gjør de det igjen. Mot Polen. Og hvis de vinner. Jeg beklager – NÅR de vinner mot Polen i kveld, så er de i semifinalen. Da kan alt skje.
Sist gang Norge ikke tok gull eller sølv i et EM var i 2000. Da var jeg konfirmant. Karoline Dyhre Breivang spilte sitt første mesterskap. Hun har vinnerskalle. Og hun har gitt vinnermentaliteten videre til nye generasjoner.
År etter år.
