Vinner det viktigste

Det lyder nok litt tendensiøst å bruke skimetaforer og i tillegg snakke om seier for en mann som fortsatt har kjørt i 200 km/t, mens han i tillegg filmet det med mobilen, som har blitt tatt for besittelse av ti gram kokain og som har erkjent i den mest belyste offentlighet at han regner seg selv som narkoman.

Intet mindre.

Men frafallet av siktelsen for kjøring i ruspåvirket tilstand er den midlertidige seieren han trenger for allerede nå å begynne på kampen for sin offentlige rehabilitering.

Pressekonferansen hans i Trondheim, velregissert eller ei, ga opinionen et bilde av en angrende synder.

Men likevel en synder på et mye mer tilforlatelig nivå enn det virket som i forkant av hans egen fortelling om hva som skjedde denne torsdagen i august.

Troverdighetstesten

Sympatierklæringene druknet nemlig den fortsatte skepsis i bakkant. Det norske folks turbulente, men lidenskapelige, kjærlighetsforhold til vår tids største idrettsstjerne gjør veien tilbake til forelskelse særdeles kort.

Det viktigste spørsmålet gjensto, det om troverdigheten hans faktisk besto den kjemiske test. Ingen kunne klandret Northug og hans lag av støttespillere for å skulle bruke pressekonferansen som en arena for å så tvil om blodprøvens absolutte sannhetsverdi i forkant av en rettssak.

Men i offentligheten var det bare én mulighet som gjaldt for Petter Northug akkurat nå: den hele og fulle sannhet på akkurat dette området.

Forskningsresultatene på spyttprøver ga håp og et snev av tro, tross at denne ifølge hadde gitt positivt utslag på kokain i Northugs tilfelle – noe politiet bekreftet overfor NRK onsdag. 87 prosent av disse ga nemlig frifinnelse på de etterfølgende blodprøvene, ifølge tall NRK hadde fått tilgang til.

I dag ble prosent-tallet enda litt høyere, etter at blodprøvene ga ham rett.

Og med rett følger også et hav av muligheter for mannen vi elsker å hate og hater å elske. Og tidvis bare elsker.

Selv om omfanget av hans forbrytelser såvel i bil som i befatning etter all sannsynlighet kvalifiserer ham til ubetinget fengsel, vil veien tilbake til offentlig rehabilitering etter dette være mye kortere.

En mann med muligheter

Petter Northug ér og kommer alltid til å være en offentlig person i vårt land. Enten han vil det eller ei. Alt vi har sett av han til nå tilsier at han vil.

Hans nye liv etter endt skikarriere har vært bygget rundt hans person, i form av hans navn og spesielle egenskaper.

Som ekspertkommentator og programleder på tv og som forretningsmann for briller med Northug-navnet som fremste salgsargument. Brillene skulle følges av en kleskolleksjon nå i høst. Det gjenstår å se om den nå utsettes eller ikke. For dagen i dag er en mulighetens dag for Petter Northug.

Forenklet sagt:

Ingen vil ha en som villmannskjører på vei fra skiskole for barn i fersk kokainrus.

Alle vil tilgi en råkjører, særlig en som har vært åpen om sine rusproblemer.

Det tyngste gjenstår

Noen spørsmål gjenstår likevel. Som hvor de 40 000 kronene han hadde i bilen egentlig kom fra. Forklaringen Northug ga på pressekonferansen, om at dette var penger han hadde vekslet inn etter en ferietur til Spania, fremsto i beste fall som diskutabel.

Vi vet heller ikke om det var dette funnet som foranlediget politiets ransakelse av leiligheten hans. Uansett opprinnelse vil det ikke ha avgjørende betydning for omfanget av straffen han blir idømt.

Og så gjenstår den kampen som sannsynligvis er tyngst.

Den å få sin egen skjebne inn på et annet spor.

Alle tilgir en rusmisbruker. Men ikke alle vil forholde seg til ham før han har vist at han kan gjøre noe med realitetene, slik de til nå har vært.

Tung festing og sosial kredibilitet i kretser ikke alle beveger seg er ting som kan tiltrekke og fascinere mang en gutt, uansett alder.

Men på sikt er Northug nødt til å bevege seg videre.

Og dette krever sin mann, en mann som kan dette med å legge alle de nødvendige kreftene i det, når han vil virkelig vil vinne.

Og nå virkelig trenger det.

For så «lætt» er dette heller ikke, Petter Northug.