Ville droppe OL på grunn av skiforbundet

– Du kunne ikke si hva du ville og mente. Det var veldig strikt, sier Håtveit til NRK.

Twintip-kjøreren har vært sentral i oppbyggingen av fristil-sporten i Norge.

I løpet av sin aktive karriere var 28-åringen gallionsfiguren i et norsk slopestyle-miljø i kraftig vekst, med en elite som hevdet seg i verdenstoppen.

Men på kort tid følte Håtveit at hele fundamentet var i ferd med å bli revet bort av Norges Skiforbund som etablerte et norsk landslag da slopestyle i 2011 ble godkjent som OL-gren.

– Jeg husker at det var slitsomt. For første gang tenkte jeg at det ikke var «fett» å stå på ski, noe som gjorde at jeg til slutt ikke hadde lyst til å konkurrere i OL, sier han til NRK.

– Jeg følte at det kom på grunn av skiforbundets opplegg og deres krav om hva vi skulle gå med på.

• Se portrettet av Andreas Håtveit i NRK-programmet Min idrett

«Pålagt treningsopplegg for langrenn»

I biografien «Triksehopperen», som slippes 25. november, langer Håtveit ut mot forbundet. Han mener de skapte bitre konflikter.

Problemene startet ifølge Håtveit da utøverne på det nye landslaget ble pålagt et nytt treningsopplegg av skiforbundet. Et treningsopplegg som ga utøverne følelsen av å være på ville veier.

– Jeg ville stå mye på ski og følte at det var oppskriften for å bli bedre, men plutselig måtte jeg skrive treningsdagbok og løfte vekter. Det hadde vært greit hvis det bare var et tilbud, men det føltes obligatorisk, sier Håtveit, som også mente det nye kostholdsprogrammet var unødvendig.

– Jeg følte ikke at forbundet var der for å gjøre oss bedre på ski, legger han til. I Håtveits bok skriver forfatter Thomas Kleiven blant annet:

«Det skiforbundet og Olympiatoppen bidrar med hjelper han ikke til å holde seg et skritt foran konkurrentene».

Han skriver videre:

«Andreas synes ikke det virker som de har peiling på hva som kreves for å bli verdens beste freeski-utøver. De nye toppidrettsutøverne serveres et treningsopplegg inspirert av hva som fungerer for langrenn og andre tradisjonelle vinteridretter.»

– Ble dårligere på ski

Motstanden mot det nye treningsopplegget ble imidlertid ikke møtt med forståelse av skiforbundet, forteller Håtveit.

– Jeg tror forbundet så på idretten vår og trodde det måtte mye fysikk til, og ikke skjønte de hvor mye teknikk- og skitrening som måtte til. De beste i verden er de som trener minst i studio og står mest på ski. Du blir sterk av å stå mye på ski. Resten ligger i teknikken, som du også får ved å stå på ski.

– Ble du dårligere på ski?

– Det føltes sånn. Det ble kjedelig å stå på ski. Jeg hadde mindre lyst til å flytte grenser.

– Forbundet hadde den store gulrota: OL, som var et stort mål for oss. I oppkjøringen føltes det som at vi måtte gjøre alt for å tilfredsstille dem, sier skiprofilen. Ble kalt «Norges Sovjet Forbund»

For å tilfredsstille forbundet måtte Håtveit signere en utøverkontrakt i 2012. Kravene fikk både 28-åringen og hans manager til å steile.

I boken står det følgende om dette:

«Ifølge kontrakten må Andreas godta å miste mye av friheten sin til å filme, fotografere og være fri på sponsormarkedet. Han kan ikke si hva han vil til media, snakke med hvem han vil om ting som angår landslaget eller oppfylle de sponsorkontraktene han allerede har».

«Da manager John Spelman mottar første kontraktsforslag i sitt hjem ved Themsen i London, trenger han ikke lese mer enn halve kontrakten før han vet at den er helt umulig å signere. Etter hans mening er det ingen av verdens beste freeski-utøvere som kan signere denne kontrakten uten å bryte avtaler de har inngått lenge før skiforbundet kom på banen».

Ifølge Håtveit får han en SMS fra en krass manager Spelman:

«Står NSF for Norges Sovjet Forbund?»

Forstår kritikken

– Hva var problematisk?

– Det var mye som var problematisk i de første kontraktene. Jeg måtte bryte de sponsorkontraktene jeg allerede hadde. For meg var det umulig å gå med på dette, sier han til NRK.

– Du kunne ikke si hva du ville og mente. Det var veldig strikt, sier Håtveit, som påpeker at kravet om kontraktsbrudd med andre sponsorer var det vanskeligste.

Leder for freeski i Norges Skiforbund, Mikkel Berg, forteller at forbundet har forståelse for at Andreas Håtveit opplevde overgangen til landslag som frustrerende.

– Jeg har forståelse for at dette (overgangen til landslaget) var en utfordring for Andreas. Det var en krevende prosess både for skiforbundet og for Andreas. Det skyldtes rett og slett at dette var en helt ny skigren hvor utøverne hadde klart seg selv, sier Berg.

Berg stiller seg imidlertid uforstående til at Håtveit skulle ha blitt pålagt munnkurv i forbindelse med de første kontraktene.

– Jeg vet ikke hvilke bestemmelser det vises til der. Uansett er det god kutyme at man er lojal overfor laget når man er en del av et landslag, sier Berg.

Ble kraftig irritert

Håtveit hadde store utgifter knyttet til skiparken i Hallingdal, som han bygde med egne midler og som kostet fire millioner kroner å ferdigstille.

I boken skildres det hvordan Håtveit følte seg overkjørt av skiforbundet:

«Han (Andreas) blir kraftig irritert over hvordan skiforbundet plutselig kommer inn i livet hans og forventer å få utnytte den markedsverdien han har brukt 10 år på å bygge opp uten at han får noe igjen for det. Andreas føler forbundet stjeler og utnytter hans markedsverdi for å skaffe penger i egen kasse».

Håtveit ga straks beskjed om at kontrakten med Norges Skiforbund ikke ville bli signert.

– Vi ventet i rundt et halvt år før vi fikk dette svaret: «Her er endelig kontrakt. Du må signere for å bli med til OL».

Saken fortsetter under videoen.

– Truet med sparken

Ifølge Håtveit ble han da truet med sparken av skiforbundets Mikkel Berg via SMS dersom han ikke godtok avtalen.

Men skistjerna følte ikke at forbundet hadde firet noe særlig på kravene. Valget var enkelt.

– Til slutt valgte jeg å si at jeg droppet OL. De trenger meg mer enn jeg trenger dem. Vi har mange flere store konkurranser som er viktige for oss, tenkte jeg.

– Hva skjedde da du takka nei?

– Det tok litt tid, så kom de tilbake og ville prate. Til slutt ble vi enige om at landslaget skulle være en ressurs som skulle gjøre meg bedre på ski. Jeg fikk det som jeg ville uten å føle at jeg gikk over streken. Men kommunikasjonen var for dårlig, sier Håtveit.

Lagkompiser: – Du stod ikke på ski for deg selv lenger

Håtveits tidligere lagkamerat PK Hunder bekrefter at samarbeidsklimaet med Norges Skiforbund var vanskelig.

– Det var ikke lett. Alt blei endra. Det var ikke bare-bare å endre på noe man hadde drevet med hele livet, sier Hunder til NRK.

– Håtveit beskriver et fristil-miljø på kollisjonskurs med forbundet. Følte du at du mistet lysten til å stå på ski?

– Du følte at du ikke stod på ski for deg selv lenger. Nå hadde du noen over deg som fortalte hva du skulle gjøre og krevde at du skulle dra på turer du ikke hadde lyst til å dra på, sier Hunder.

– Det ble lagt press på oss, men det ble til et feil press for min del. Det var ikke fokus på å ha det gøy og kjøre ski. Det er jo en grunn til at jeg har slutta på landslaget, legger han til.

– Ble det bedre etter hvert?

– Det ble bedre. I starten var det sånn at vi var «kidsa» som fikk beskjed ovenfra, men det siste året kom ting litt mer på stell. De to første åra ble det tatt bort ganske mye glede, sier Hunder, som får støtte fra landslagskjører Aleksander Aurdal.

Følte seg «bøllet rundt med»

Andreas Håtveit la opp etter OL i Sotsji, og fokuserer nå på å være småbarnsfar. Han er ikke i tvil om at Norges Skiforbund burde gått frem annerledes enn de gjorde i 2011.

– Da vi hørte at det skulle bli et landslag og et OL tenkte vi at dette var bra. Jeg tenkte at nå vil landslaget gjøre ting enda lettere og bedre for meg, men endte opp med å føle at vi skulle hjelpe dem med markedsføring og sette dem på kartet så de fikk økonomi til å klare det.

– Jeg har bygd opp markedsverdien min selv. Jeg følte plutselig at de hadde som mål å ta en del av det jeg har bygd opp aleine gjennom karrieren for å bruke det til egen vinning, istedenfor å spytte inn midler som kunne gjøre meg bedre på ski.

– Hva håper du kan ha blitt konsekvensene her? Hvordan kan dette ha hjulpet fremtidige generasjoner?

– Jeg håper det har påvirka hvordan ting fungerte fra den gang og frem til nå. At det fungerer bedre for utøvere nå og i framtida.

– Hva er det viktigste skiforbundet må forstå?

– At dette er en individuell idrett som ikke fungerer som mange andre. Det må være et tilbud som kan legge til rette for at vi kan trene så mye vi vil på ski, og da får vi resultater.

Lærte av prosessen

Mikkel Berg innrømmer at skiforbundet skulle ha gjort mye annerledes overfor Håtveit.

– Vi lærte mye av denne prosessen og det er ingen tvil om at det har medført at tingene er blitt lettere og bedre som følge av Andreas' håndtering av dette. Det betyr at de representasjonsavtalene som vi har i dag er mer tilpasset utøverne og freeski, sier han til NRK.

– Avtalen var krevende for Andreas fordi han var en utøver som levde av sponsorer utenfor norsk idrett. Det å plutselig inngå en landslagsavtale medførte da større forpliktelser enn det som var vanlig. Men den problemstillingen har vi ikke med de andre utøverne, og vi har også gjort tilpasninger i avtalen som gjør at vi unngår de konfliktene Andreas opplevde, forteller Berg.